Lunsj på Slow boat to China

Tid: onsdag 1.oktober 2014, kl 23:55
Sted: Leiligheten

Vi hadde ingen spesielle planer for denne dagen, og da været heller ikke har vært allverden, har vi ikke gjort stort annet enn å plaske litt i bassenget og ruslet litt rundt i byen.

Dagens lunsj fant sted på Slow Boat to China, en asiatisk restaurant i La Duquesa. Der tok Ina en kylling med cashewnøtter, jeg en haifinnesuppe (måtte prøve), Ylva en tomatsuppe og Brage pølse med pommes frites (han mente det burde hete pommes frites med pølser). All maten var god, men de var veldig forsiktige med krydderet.

Regningen for denne maten kom på beskjedne 36 euro, billigste måltid hittil. Men så var heller ikke rettene spesielt store, med unntak av kyllingen, som var eneste valg fra hovedrettmenyen.

Middag på Paparazzi

Vi valgte å ikke gå så langt for å spise middag i dag, og satte oss på pizzeriaen Paparazzi som holder til like nede i gaten. Det er en enkel fortausrestaurant som har bygget et telt over fortauet utenfor restauranten.

Hele menyen er typisk italiensk, bortsett fra språket, som var kun spansk. Ina unnet seg en forrett med en veldig god skinke med mozarella, før hun gikk for en biff i peppersaus. Barna delte en pizza med ost og skinke, og jeg fikk en arabiata for meg selv. Dessertmenyen bød på mange kalorier for pengene, med flere retter jeg ikke har sett før.

Men la nå mat være mat. Er det en ting ungene husker herfra, så er det "schnapsene" de fikk på slutten av måltidet. De ble snakket om i månedsvis etter turen.

Det var høy kvalitet på all maten, og prislappen kom på 70 euro, inkludert 2 brus, 2 øl, 2 espresso og "en liten en" til regningen.

Det kommunale vannverket

Tid: Lørdag 27.september, kl. 23:00
Sted: leiligheten

Etter en alt for kort natts søvn var det første vi oppdaget at det ikke var vann i leiligheten. Vi fikk tak i vaktmesteren i komplekset, og han kunne fortelle oss ved hjelp av Google translate at vannavgiften ikke var betalt. Etter noen telefoner med eierne fant vi ut at fikk ta turen til etaten i Manilva for å gjøre opp regningen der. Jeg satte meg i bilen og kjørte den 5 minutters turen opp i åsen, og etter å ha kjørt meg litt vill i denne ellers koselige byen på jakt etter parkeringsplass, fant jeg frem til kontoret bare for å oppdage at det var stengt over helgen. Jeg fant et telefonnummer som kunne brukes i nødstilfeller, men der var det ingen som snakket engelsk, og jeg nådde ikke frem med noe.

I mellomtiden hadde vaktmesteren vært grei og skrudd på vannet igjen, mot et løfte om at vi betaler regningen på mandag. Det ble noen flere telefoner med eierne, og vi vet ennå ikke helt hvordan vi ordner dette. Men nå har vi i hvert fall vann, enn så lenge.

Stort mere skjedde ikke denne dagen. Jeg fikk handlet litt mat og drikke på det utmerkede Mercadona supermarkedet nede i gaten. Etterpå var det flere av oss som inntok horisontalen for å ta igjen litt tapt søvn.

Epilog:
På mandagen fikk vi melding fra eierne om at regningen var gjort opp, og vi hadde ikke noe problem med vannet resten av ferien.

Marokkansk middag på Jasmine

Tajine-fat med lam og svisker

Vi kom endelig i gang med ferien da vi gikk ut for å spise middag. Valget falt på den første restauranten vi passerte, den marokkanske Jasmine, som ligger med en gatekjøkkenliknende fasade mot motorveien. Men det er ingen grunn til å dømme en restaurant ut i fra fasaden. Innendørs er det langt hyggeligere, og betjeningen likeså.

Barna valgte det trygge og bestilte hver sin spagetti. Ina og jeg prøvde hver vår tajine-rett, hun med kylling og sitron, jeg med lam og plommer (eller rettere sagt svisker). Tajine er et keramikk-fat hvor maten plasseres før den stekes i ovn. Resultatet blir vanvittig god mat, og dette er en type mat jeg fikk lyst til å prøve mer av.

Desserten var mer ordinær. Jeg spiste en karamellpudding, som var god nok, men ikke bedre enn forventet, og isen som barna fikk er det samme som man kjøper i kiosken. Ikke at de klaget av den grunn.

Prislappen var heller ikke så gæren. For maten og 2 glass husets rosevin, 6 mineralvann og 2 espresso betalte vi 48 euro.

Jasmine har ikke den mest idylliske beliggenheten, men de serverer veldig god mat.

Sabinillas og La Duquesa

Det tok litt tid før jeg fant ut om byen vi bodde i het Sabinillas eller La Duquesa. Sabinillas var i hvert fall den nordligste delen med selve bykjernen, og La Duquesa området rundt marinaen sør i byen. Begge stedene er uansett en del av den mer eller mindre sammenhengende bebyggelsen langs hele spanskekysten.

Strandpromenaden lang Sabinillas

La Duquesa

Dette er hovedsaklig den fancy marinaen sør i byen. Her er det relativt rolig midt på dagen, men definitivt stedet hvor folk går for å få seg en bedre middag om kvelden.

Sabinillas

En nokså hverdagslig bykjerne med hverdagslig sjarm.

Strender

Grus eller sand? Solseng eller håndkle? Ditt valg!

Mat

Mange gode restauranter på Porte de La Duquesa. Til og med noen spanske, hvis du leter litt. Les om stedene vi spiste på.

Jogging

Ingenting er som å starte dagen med en joggetur langs stranden.

Det kommunale vannverket

Om den gangen vi ikke hadde vann i leiligheten.

Lunsj på Cubanga

Sommeren 2013

Lunsjen ble også spist på Cubanga. Jeg har etterhvert blitt voksen nok til å spise innmat, i hvert fall på denne kafeen, så jeg fulgte opp med en salat med kyllinglever og bacon. Nok en gang en fulltreffer. Ina var også fornøyd med sin salat, og barna spiste også opp sine mer ordinære baguetter. Prisen inkludert to brus, en øl og en agurkjuice (måtte bare prøve) kom på 47 euro.

En sangria servert på solsenga på Cubanga Beach Club

Høsten 2014

Fritert camenbert med alt

I dag var vi på stranda. Man har ikke vært i syden før man har dukket seg i sjøen. Vi gikk langs stranden i retning La Duquesa og fant en solseng ved strandbaren Cubanga. Vi har vært her tidligere, og dealen med 2 drinker og WiFi inkludert i de 30 euroene man betaler for en solseng står fortsatt ved lag. Når man ser i menyen at en sangria koster 17 euro (!), ser det til å være en ganske god deal. De har dessuten praktiske dreibare solsenger som har plass til hele familien.

Stranden har for det meste grov sand, med en belte med runde steiner like nedenfor vannkanten. Går man litt sørover til der hvor stranden svinger unngår man steinene, men felles for alle steder er at man står med vann til livet etter bare noen få skritt.

Været var egentlig ikke helt knall, med ganske overskyet vær, men temperaturen var fin og det var vindstille, så det var veldig behagelig å være der. Baren var mer halvtom enn halvfull, og det er tydelig at vi nå er på tampen av sesongen.

Maten på Cubanga er bedre enn man vanligvis forventer av en slik bar. Vår lunsj besto av fritert camembert til meg, geitostsalat (sannsynligvis chevre) til Ina, og ost og skinke sandwich til barna. Det er høye salater de lager her, og de er rause og kreative med komposisjonene. Så får det helle være at camembert, salat, tomat, reddik, hardkokt egg, sylteagurk, stekt løk og jordbærsyltetøy virker litt tilfeldig slengt sammen.

Prisen for denne maten, 3 cola og en bøtte med øl kom på 40 euro.

Stranden i Sabinillas

Ensom palme på stranden

Vi rakk bare en dag på stranden i Sabinillas. Denne byen preges tydelig av at det er mye "fastboende" turister som eier sine egne ferieboliger, fremfor charterturisme. En av konsekvensene av det er mangelen på svenskspråklige menyer (krise), men også lite solsengenger til leie på strendene. Folk tar heller med seg eget utstyr. Noen kafeer leier likevel ut solsenger. Vi slo oss først ned ved en kafe i retning av marinaen. Solsengene her var ganske slitte og stranden var stenete. Stenene var likevel såpass rundslipte at det ikke gjorde vondt å gå på dem. Likevel valgte vi å flytte oss til Cubanga som opprinnelig planlagt før noen rakk å ta betalt for solsengene våre.

Stranden nedenfor Cubanga hadde ren sandbunn, med nokså grov sand. Også her er stranden veldig brådyp, men det er mulig for de fleste å bade her. Solsengene kostet 6 euro per stk, inkludert en drink og tråløst internett av varierende kvalitet.

Stranden er lang og kvaliteten varierer ettersom hvor man slår seg ned. Vi har kun badet på de stedene som er nevnt, men på joggeturer fikk vi inntrykk av at det var finere sand nedenfor sentrum av Sabinillas. Her er det også mer fasiliteter som kafeer og lekeplasser.

Sørover forbi marinaen er tendensen motsatt. Stranden har enten grov sand eller grus. Atmosfæren virker litt mer laid-back, bebyggelsen lavere og det finnes også en campingplass her.

Kommer båtene helt inntil stranden slipper man å vasse langt (gammelt sydenord)

Bølgene på stranden

Fra høsten 2014:

Etter middag den første dagen gikk vi langs stranden mot Porto de la Duquesa for å ta ut litt kontanter. Det hadde vært gråvær hele dagen, og da vi kom til stranden så vi det var opplagt at det ikke hadde blitt noen bading her selv om vi hadde vært mer opplagte. De store bølgene som slo mot land var ikke trygge å bade i. Derimot ble det noen fine bilder, og for barna sin del var det veldig moro å la seg jage av bølgene. Det gikk som det måtte gå.

Det var ikke like fristende å bade alle dager.

La Duquesa

Porte de La Duquesa

Etter å ha sløvet den første dagen ved bassenget tok vi oss etterhvert tid til å se seg litt rundt i nærområdet. Jeg hadde lovet barna en is hver etter at de hadde vist at de fortsatt hadde svømmeferdighetene ved like. Derfor var det primære målet for turen å finne en isbar. De beste spisestedene i området ligger ligger i marinaen Porta La Duquesa. Turen dit gikk forbi noen ubebygde tomter og motorveien som gjør det enkelt å kjøre langs kysten med bil, men desto vanskeligere å komme seg rundt til fots.

Marinaen er et koselig havneområde med bebyggelse i tradisjonell stil, men trolig tegnet av samme kopieringsmaskin som bygget leilighetskomplekset vi bor i. Vi fant en isbar med godt utvalg av iskremer og milkshaker. Bra det var jeg og ikke barna som kun etter en titt på bildet bestilte en sitronsorbet med vodka.



På dagtid er marinaen relativt rolig, men det er åpenbart dette som er stedet på kveldstid. Utvalget av restauranter var rikelig med italiske, thailandske, indiske, kinesiske og argentinske spisesteder. Spansk mat var det vanskeligere å finne, men det finnes.

Det er først på kvelden det livner til

På begge siden av havnen er det strender, og fra fyret ytterst på bryggen kan man se helt til Gibraltarklippen. Turen tilbake gikk langs stranden hvor vi vasset litt på de små, glattslipte steinene i fjæra. Vi fikk se mer av denne stranden senere.

Selve byen utenfor marinaen er nokså hverdagslig, uten noen arkitektur eller attraksjoner som roper på superlativene. Må innrømme at jeg lenge var usikker på om byen egentlig heter La Duquesa eller Sabinillas. Navnene omgår hverandre på skilter og kart. Byen virker mer "spansk" fremfor et sted som er overkjørt av turisme. Så aldri noen svenskspråklige menyer eller oppslag, knapt nok noen på engelsk. Faktisk er 70% av andelseierne i leilihetskomplekset vi bodde på spanjoler.

Jogging langs stranden

Jogging er som kjent den beste måten å gjøre seg kjent i omegnen uten å bruke hele dagen, samtidig som man får svidd av litt av all den gode maten. Jeg tok to joggeturer i Spania, en nordover langs Sabinillas strandpromenade sammen med kona, og en sørover forbi marinaen i La Duquesa på egenhånd.

Nordover langs stranden

Fint å løpe langs vannkanten nordover langs Sabinillas

På lørdagen sto Ina og jeg ekstra tidlig opp og tok på oss joggeskoene, jogget ned til stranden og langs vannkanten nordover hvor vi ikke hadde vært tidligere. Det er litt tettere med fasiliteter, lekeplasser og solsenger her enn sørover mot marinaen, men ikke overstrømmende mye.

Vi jogget til utløpet av Rio Manilva (alle elver som renner ut ved stranden forsvinner under bakken) før vi snudde og jogget tilbake langs strandpromenaden. Promenaden er ikke sammenhengende hele veien, så det ble noen avstikkere ut sanden eller inn i noen bakgater.

Luften var frisk og det hadde ikke blitt alt for varmt ennå, så det ble en god start på dagen. Særlig den våte sanden er et godt underlag å jogge på for en som har slitt med knær og akilleser tidligere.

Sørover forbi marinaen

Før den siste dagen vår valgte jeg igjen å være sprek og stå opp tidlig for en joggetur langs stranden. Denne gangen løp jeg gjennom marinaen og langs stranden sørover. Her er sanden grovere enn lenger nord, og etterhvert ble det ren grus. Underlaget var så løst at det ikke nyttet å løpe langs vannkanten, så jeg trakk etterhvert opp til strandpromenaden. Deler av veien var jordveier eller stier, noe som er mer skånsomt for mine følsomme akilleser.

Det var fortsatt bebyggelse langs stranden hele veien, men lavere hus, en campingplass, og en anelse mer laidback miljø enn ved leilighetskompleksene og høyhusene fra marinaen og nordover.

Strandpromenaden sør for marinaen på La Duquesa

Middag på il Capitano

En kald rosèvin gjør godt i varmen

Den siste middagen i Spania ble nok en gang en italiensk restaurant på marinaen, denne gangen på il Capitano, den best markedsførte restauranten i byen.

Vi fikk et fint bord utendørs med utsikt over havnen. Ina spiste en seafood risotto mens jeg tok en biff med blåmuggostesaus. Barna tok som vanlig spaghetti bolognese og pizza (det vil bli et sjokk for dem å få middag hjemme). Ina var fornøyd med sin risotto, spesielt sammenliknet med den litt tvilsomme paellaen vi hadde spist dagen før. Min biff var saftigere og mer smakfull enn den jeg hadde fått på Ciao, men jeg tror de hadde glemt at jeg ville ha den medium. Pommes frittes'en her var også bedre her enn andre steder.

Det ble også litt dessert. Jeg valgte jordbær og mascarpone, en ny og mer smaksrik varien av "jordbær og krem"-klassikeren. Ylva dyttet innpå en stor sjokoladeis, mens Brage tok den samme løveisen som ble servert på Ciao.

Regningen på 91 euro ble mindre enn jeg hadde trodd, tatt i betraktning at Ina og jeg hadde tatt hver vårt kvartflaske med vin. Tre brus, to kaffe og en campari hørte også med. Betjeningen var også proff. At en av kelnerne sølte en flaske vin utover bordet vårt henger vi oss ikke opp i.

Middag på Macues

Vi hadde savnet en spansk restaurant i mylderet av internasjonale restauranter på marinaen, men etter litt befaring oppdaget vi en restaurant med tapas i andre etasje over havnepromenaden. Den heter Macues og ser veldig lite fancy ut på utsiden, men straks vi kom innenfor oppdaget vi et koselig og rolig lokale med hyggelig betjening. Dette ble vår favorittrestaurant i La Duquesa, og vi har nå spist der 3 ganger.

Sommeren 2013

Ina og jeg gikk sammen om å bestille halvposjoner av 6 ulike retter. Rettene ble servert to og to og var mer "isolerte" enkeltretter enn den fingermaten som serveres som tapas hjemme. Alle rettene smakte usedvanlig godt, og alle rundt bordet var enige om at dette var den beste maten vi hadde spist hittil i ferien. Eneste tegn til misnøye var at svogeren min syntes pommes frites var litt for simpelt følge til den gode biffen hans.

Spesielt billig var kanskje ikke måltidet, men så hadde vi også forsynt oss godt. Barna hadde fått hver sin spaghetti bolognese og 2 brus, men vi voksne drakk en øl og tre glass med rosevin. Til dessert ble det også delt ut en is til Brage, brownie til Ylva og en Galliano-kaffe til meg. I motsetning til 90-tallets Galliano-shots hadde denne varianten Galliano nederst, is i midten og kaffe på toppen. Med våre 6 halvposjoner med tapas kom regningen på litt over 100 euro.

Desserten på Macues

Høsten 2014, første besøk

For dagens middag valgte vi å oppsøke favorittrestauranten fra forrige Spaniatur, Macues, en av få spanske restauranter i La Duquesa.

Også denne gangen var det veldig få gjester her, og mesteparten av tiden var vi de eneste gjestene. Merkelig, for maten og servicen her er god, men den er kanskje litt bortgjemt og heller ikke spesielt billig.

Med utsikten over havnen er utmerket, og vi fikk et bord ved vinduet. Kelnerne prøvde stadig å imponere med de to ordene de kunne på norsk, værsågod og vel bekomme.

Tapasretten som vi var så fornøyde med forrige gang, hadde de dessverre fjernet fra menyen. I stedet valgte vi å gå for paella. Vi syntes denne retten, som vi hadde spiste en middelmådig variant av i Granada i fjor, fortjente en ny sjanse. Macues hadde ingen problemer med å slå denne. Den ble servert på en diger panne som Ina og jeg delte mellom oss, med ulike typer reker, skjell, blekksprut og kjøtt blandet oppi masse ris. 

De hadde ikke egen barnemeny, men kunne tilby halve porsjoner fra den vanlige menyen. For en gangs skyld funket dette veldig bra. Brage spiste ravioli i tomatsaus og Ylva en vegetarsuppe, og begge spiste opp alt uten problemer. Ask sovnet i det øyeblikket vi forlot leiligheten, og sover i skrivende stund fortsatt.

Macues har også en forseggjort dessertmeny. Derfra valgte Brage og Ylva henholdsvis bringebær og jordbær med vaniljeis, og jeg fikk en forfriskende sitronsorbet med en skvett cava.

Prisen for denne maten, en halvflaske hvitvin, 4 brus, vann og 2 espresso kom på 108 euro. Mye penger for maten, men Macues kjører også en helt annen stil enn de stedene vi har spist på til nå.

Høsten 2014, andre besøk

Planen var egentlig å gå ned til sentrum av Sabinillas og finne et spisested der, men det var ikke så mye å velge i blant. De fleste spisestedene der hadde nok sin kjernetid på dagtid. I stedet lot vi barna bestemme, og dermed endte vi nok en gang på La Duquesa og på Macues. Særlig Ylva ville gjerne spise den grønnsakssuppen en gang til.

Denne gangen var det heldigvis flere folk der enn bare oss. Barna tok det samme som sist, grønnsakssuppe og ravioli, men Ina og jeg gikk sammen om en chateaubriand. Det bør ikke være nødvendig å nevne at barnas retter gikk enda raskere ned denne gangen. Også det solide kjøttstykket til Ina og meg, som ble skåret opp ved bordet på et felles fat, var veldig saftig og godt.

Til dessert valgte Ina og Ylva ananas, Brage bringebær med is som sist, og jeg nugatiskrem. Til å drikke startet vi voksne med en martini og sherry som aperitif, en Rioja rødvin til hovedretten og to kaffe, mens barna fikk 2 brus hver. Regningen endte på solide 136 euro. Dyrt, men deilig.

Middag på Chiao!

Endelig ble det tid for et restaurantmåltid her i Spania. Turen gikk igjen til marinaen, hvor det etterhvert hadde blitt ganske tett med folk. Det er åpenbart dette som er stedet på kveldstid. Utvalget av restauranter var rikelig med italiske, thailandske, indiske, kinesiske og argentinske spisesteder. Spansk mat var det vanskeligere å finne.

Kveldssteming på Porte de La Duquesa

Dermed ble det italiensk. Vertskapet anbefalte Chiao, som hadde god mat for både voksne og barn. Restauranten ligger litt tilbaketrukket, opp en trapp fra havnen. Siden vi ikke fikk noen skikkelig middag i går, valgte Ina og jeg å bestille hver vår solide biff. Og her er man rause på kjøttet, så det skal godt gjøres å gå sulten herfra. Barna bestilte spaghetti bolognese og pizza, som begge gikk ned uten motstand. Jeg og barna unnet oss også litt dessert. Barna fikk hver sin løve eller panda, som var vanilje eller sjokoladeis i en dyrefigur barna kunne ta med hjem. Hva min dessert heter var jeg ikke, ettersom menyen var på spansk (skandinavene sliter med å sette sitt preg på dette stedet), men det smakte som en form for cappuchino-is. Den var i hvert fall utrolig god.

Prisen for 4 hovedretter, 3 desserter, 2 brus, 2 San Pellegrino og en flaske spansk rødvin kom på 107 euro. Ikke det rimeligste måltidet vi har hatt ved middelhavet, så det gjenstår å se hvordan prisnivået på maten her nede er ellers. Men prisen kan forsvares med at maten var god og betjeningen svært oppegående og profesjonelle.

Daglivarehandel

Tid: 10.juli - 2013, kl 16:00
Sted: leiligheten

Den første dagen startet på sløvest mulig måte - ved bassenget. Aller først fikk jeg æren av å handle inn litt matvarer, og dermed sett meg litt rundt i nabolaget. Komplekset er gjerdet inn, men portene ser heldigvis ut til å være åpne på dagtid. Det er tungvindt med for mange stengte dører når vi er gjester i andres leilighet, og det ikke er nøkler til alle. Supermarkedet var ikke lenger unna enn ned en gate og rundt et hjørne, og det så ut til at det var bra med kafeer og butikker i området. Supermarkedet var stort å hadde et rikelig utvalg, i hvert fall sammenliknet med Meny i Drøbak. Men jeg slet litt med å finne de riktige varene i butikken. Det jeg trodde var vanlig flaskevann viste seg å være en svært søt sitronbrus, og eggene jeg kjøpte viste seg å være hardkokte.

Destinasjon Spania, sommer 2013

Tid: 9.juli - 2013, kl. 15:00
Sted: Over Oslofjorden

Alltid litt enklere å forlate landet i gråvær

Vi har etter hver reist ganske mye rundt omkring, men til Spania, aller sydenturers mor, har vi ennå ikke reist. Ina sin bror derimot, har kjøpt en leilighet i La Duquesa, et lite sted mellom Marbella og Gibraltar. Vi har gitt tydelige hint om at vi gjerne lar oss invitere, dermed går årets sydentur til Costa del Sol med gratis overnatting. Flyreisen ble derimot ikke gratis. Må man reise i skoleferiene er det vanskelig å kapre billige flybilletter. Vi kunne riktignok reist billigere med Ryanair fra Rygge, men for å slippe å stå opp midt på natten for å reise hjem igjen ofret vi heller noen ekstra tusenlapper for å fly med Norwegian fra Gardermoen.

Avgangen var klokken 14:30, så vi hadde for en gangs skyld god tid til morgenstellet før vi kjørte av gårde. Siden vi hadde ganske god tid valgte vi å parkere ved den vanlige langtidsparkeringen, fremfor VIP parkering, som ofte byr på litt kaos når bilen skal leveres. Helt knirkefri var dog ikke langtidsparkeringen heller. Mange parkeringsplasser så ut til å være stengt, og de fleste andre fulle. Men vi så en noe provisorisk skilting til en P33, som virket like provisorisk. Men den gjorde jobben. 500 kroner kostet det å la bilen stå i en uke. Kone, barn og bagasje ble satt av ved bussholdeplassen mens jeg parkerte bilen, før den stappfulle shuttlebussen tok oss til flyplassen.

Innsjekkingen gikk greit. Vet ikke om det er vi som har fått bedre trening eller om innsjekkingsautomatene har blitt enklere å bruke, men det det gikk i hvert fall ganske knirkefritt. Norwegian sin reiseapp gjør det også enkelt å finne frem den elektroniske billetten. Litt tregere gikk det gjennom sikkerhetskontrollen, men vi kom da gjennom.

Store deler av feriebudsjettet ble svidd av i taxfree-butikken og på Yo! Sushi sin utmerkede rullebåndskafè, og da vi reiste oss en snau halvtime før avgang, sto det allerede "gate closing" på avgangen vår. Etter rask gange til gate'n kom vi oss ombord. Været i Norge har vært bra de siste dagene, men nå så vi noen regndråper på flyvinduet. Man føler alltid man får litt mer valuta for penga når man forlater landet i regnvær.

Sushien på Yo! er nesten verdt flybilletten alene

Må innrømme at det ikke er helt uten fordommer at vi reiser til Spania. Ikke på grunn av spanjolene, men hva 50 år med masseturisme må ha gjort med landet. Når man hører om egne kolonier med nordmenn og butikker med norske varer blir ikke fordommene noe mindre når man selv helst skygger unna de store turistresortene. Men kose oss skal vi gjøre uansett. Halvparten av dagene går nok til soling og bading, men en tur til Gibraltar og Granada står høyt på ønskelisten. Andre utflukter blir ren bonus.

Ankomst

Tid: 9.juli - 2013, kl. 23:30
Sted: Leiligheten i La Duquesa

Flyturen var fin, med utsikt over nederlandske elver og spanske Pyrenéer. Vi landet i rute, men bagasjehentingen tok evigheter, til tross for at vi først hadde vært på dobesøk og gått gjennom hele den relativt store terminalen. Etter at bagasjen var hentet gikk turen videre til Goldcar sin skranke i bilutleieavdelingen, hvor det også var en del venting. Deretter gikk turen videre til parkeringshuset  hvor vi gikk for å få bilnøkler og barneseter.

Da vi omsider hadde fått bagasjen inn i bilen, måtte vi vente en stund på reisefølget som kom med et senere fly fra Bergen. Da vi var forent med svogerfamilien, bar det ut på motorveien, hvor det gjaldt å ikke miste øyekontakten med de som visste hvor vi skulle. Veiene er utmerket, selv om vi måtte stoppe ved to bomstasjoner for å betale omlag 12 euro til sammen.

Etter en snau times kjøring og en nestenulykke med en bilsyk guttunge i baksetet, kom vi til slutt frem til leilighetskomplekset i La Duquesa. Det hadde blitt mørkt da vi kom frem, så vi har ikke fått så mye inntrykk av stedet vi bor på ennå.  Bilene ble kjørt inn i et trangt parkeringshus bak noen høye gjerder. En heis opp til tredje etasje tok oss til leiligheten, med utsikt over et fint svømmebasseng.

Leiligheten er treroms. Litt trangt for to barnefamilier kanskje, men det skal nok gå. Middagen hoppet vi rett og slett over fordi det hadde blitt for sent til å skaffe seg noe mat. Barna fikk litt kveldsmat og ble sendt i seng, mens vi voksne satte oss på balkongen med litt lokal vin og skravlet til det ble rimelig sent.

Svømmebassenget på Residencial La Duquesa