Da bagasjebåndet røyk på Gardermoen - og denne gangen rammet det oss

Bagasjen kom etterhvert ombord i flyet.

Man hører fra tid til annen om kaos og lange ventetider på flyplassene. Siden vi sjelden flyr mer enn to-tre ganger i året er dette stort sett middels interessante nyheter. I dag derimot, mens vi satt i bilen på vei til politistasjonen i Ski for å skaffe oss nødpass, var dette svært dårlige nyheter. Vi hadde allerede fått det mer travelt enn forventet, nå risikerte vi til og med å bli igjen på bakken hvis vi ikke var tidlig ute.

Nødpasset ble fikset uten kritiske forsinkelser, og etter å ha funnet parkering og shuttlebusset til terminalen, kom vi ikke noe senere enn vi hadde planlagt. Vi visste på forhånd at det var kaos med innsjekkingen til SAS, så da vi så en lang kø straks vi kom inn på terminalen tok vi for gitt at det var denne vi skulle stå i. Dette viste seg etterhvert å være folk som skulle har reist til Bangkok dagen før. Greit å vite at noen har det verre enn oss.

Vi fikk skrevet ut bagasjelapper fra en av automatene, og da vi etterhver kom til riktig selvbetjente skranke var det ingen kø der. I samme øyeblikk hørte vi noen av de ansatte si at bagasjebåndet var fikset. Vi trodde et øyeblikk at vi hadde sluppet veldig lett unna kaoset, og vi fikk nesten rett. Vi rakk å sjekke inn en koffert før båndet røyk igjen. Så var det bare å vente, vente og vente, mens køen vokste bak oss. Da det endelig ble fart på båndet igjen gjorde jeg et nytt forsøk på å sjekke inn koffert nummer to. Da fikk jeg den undelige meldingen om at denne måtte sjekkes inn på en helt annen skranke, i den andre enden av hallen.

Kone og barn ble igjen utenfor sikkerhetskontrollen mens jeg småjogget med kofferten mellom stadig voksende køer til den andre enden. I skranke 3 var det lite kø, og først da det ble min tur kom beskjeden om at denne var for reisende til København og Frankfurt. Fyren i skranken forsto ikke helt hvorfor jeg hadde kommet dit (det visste jo ikke jeg heller), men etter å ha forklart situasjonen og vist frem boardingkortet, fikk jeg kofferten sjekket inn.

Så langt har vi vært skånet fra å miste bagasjen på flyreiser. Det vil vise seg om statistikken overlever denne dagen. Flykapteinen har forsikret oss om at all bagasje kom ombord på flyet, men jeg er fortsatt litt urolig for at den ene kofferten er på vei til Frankfurt...

Resten av veien til flyet gikk forbløffende greit, til tross for en stadig trøttere treåring. En nistepakke i sekken hadde allerede spart medpassasjerende for hjertesjærende scener. Familiesluse i sikkerhetskontrollen er en fin ting, men en lommekniv gikk tapt da det viste seg at den ene sekken ikke var skikkelig tømt etter forrige reise.

Selv flyet kom seg på vingene uten alt for store forsinkelser. Vi fikk ingen drømmestart på denne ferien, men nå er vi endelig på vei til det solvarme Kreta.

Det smakte godt med en kaffe og Plane Ale etter en lang og kronglete vei til flyet

Epilog:

Begge koffertene dukket opp på båndet i Chania, og alle ble glade.