Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.
Viser innlegg med etiketten hassling. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten hassling. Vis alle innlegg

søndag 26. februar 2012

De kule kamelene og det kjipe selskapet deres

Stygg, men stolt. Et forbilde for mange.
Jeg digger kameler. De er så vanvittig stygge, men likevel er de, om ikke akkurat rakrygget, så høyreiste og stolte, som om de gir blaffen i hvordan de ser ut. Litt som moren til Tjuren Ferdinand. De er kulest uansett!

Derfor er det så tragisk at de alltid ledsages av de laveststående vesener i den arabiske verden. De som har gjort mer skade på turismen i arabiske land enn Al-Qaida noen gang vil klare. Kameldriverne.

Jordan har, i motsetning til Egypt, en avslappende og god atmosfære hvor turister får gå i fred. Joda, taxisjåfører tuter etter deg hele tiden, og mange private turoperatører mener at deres opplegg er bedre enn det vi allerede har betalt Apollo for, men man godtar et nei til svar. Butikkselgere har forstått at det er mer sannsynlig at vi kjøper noe hvis vi får kikke i ro og mak enn når de ustanselig forsøker å prakke på oss alt vi ikke vil ha.

Men vi opplevde et grusomt unntak den første dagen vår i Aqaba da vi gikk langs hovedveien mot sentrum. Der hadde en bande med kameldrivere slått seg ned på fortauet. En førstedags turist har ennå ikke opparbeidet de reflekser som kreves for at man øyeblikkelig krysser veien når man ser en kamel. I stedet hilste vi med normal høflighet da de tok kontakt med oss og røpet at vi syntes kamelene var fine. Dermed tok de tak i barna og løftet dem opp på kamelryggen før vi fikk med oss hva som foregikk. Vi trodde først det bare var for å være hyggelige, men da vi så barnas forskremte blikk nyttet det ikke å si at de skulle ned igjen før kamelene hadde gått 5 meter frem og tilbake på fortauet.

Da de vettskremte barna var nede på trygg grunn igjen, krevde kameldriverne betaling. Ikke mindre enn 20 JD krevde de! Man føler man har lite å argumentere med når vi ikke tidsnok hadde sagt et tydelig nei, og heller hadde avtalt en pris på forhånd. Men jeg nektet å betale mer enn det halve og trodde jeg slapp unna med det. Men så viste det seg at det bare var betalingen for den ene ungen.

Man lærer fort etter en slik opplevelse. Straks noen med en kamel sier noe til deg, svarer man umiddelbart "No thanks", om nødvendig etterfulgt av oversettelse til "La shukran". Hvis heller ikke det får dem til å la deg være i fred bør man være berettiget til et aldri så lite "Fuck off!".

Må understreke at dette var et enkelttilfelle. I Petra var det massevis av kameler, og alle oppførte seg bra, driverne også. Jeg er sikker på at kamelfolka i Aqaba var egyptere.

Kamelbanden prøvde ikke å kreve mer penger av oss for å ha tatt dette bilde etter at det hele var over

tirsdag 4. mai 2010

Rekreasjon i Luxor

Solnedgang over Nilen
Terningkast: 3. Sammenliknet med Kairo er det en lettelse å komme til Luxor, med langt mindre trafikk og ikke fullt så frekke hasslere. Ved å bo på vestsiden av Nilen unngikk vi også det verste trøkket, og ingenting er mer avslappende enn å flykte fra det hele i en felucca. Men i sentrum av Luxor er det like mye mas som ellers i Egypt, og man må hele tiden vifte bort nærgående sjåfører som roper taxi eller keresh.

Ved basarene utenfor severdighetene var det likevel verst, spesielt når man begår den tabben å vise det minste snev av interesse det som finnes i bodene. Er man ikke interessert i å shoppe noe her er det fristende å ta fart og løpe gjennom hele basaren før noen rekker å stoppe deg. Innenfor de avsperrede områdene er man fri for selgere, men man må håndtere en og annen guide som tross alt ikke forlanger så mye for sine tjenester. Generelt er det betydelig mindre risiko for å bli flådd i Luxor enn i Kairo.

søndag 2. mai 2010

Rekreasjon i Kairo

Terningkast: 1. I Kairo opplever man egypternes verste sider, og i sin streben etter å tjene noen pund på turismen blir de frekkere og grådigere her enn andre steder i Egypt. Man kan ikke regne med å gå i fred i gatene, og selv om mange av de som ville prate med oss ikke hadde andre hensikter enn å være hyggelige, er og blir dette slitsomt. Eneste muligheten for å slippe unna dette er å flykte inn på hotellrommet, inn på en restaurant eller ut på Nilen i en felucca. Man reiser ganske enkelt ikke til Kairo for å slappe av.
 
Blogglisten