Kastro i Naxos by

Kastro

Trange gater til å gå seg vill i

Den katolske kirken midt i Kastro

Noen bueganger passer bedre for barn enn for voksne

I gamlebyen ligger et kastro (festning) som ble bygget av det venetianske herrefolket under middelalderen. Gamlebyen ligger like bak havna og den enkleste veien å finne frem er å følge skiltene til "Old market street". De fleste butikkene her åpner ikke før kl. 19.00, et tidspunkt hvor vi enten var opptatte med å spise middag eller legge barn, så det ble lite shopping her for oss. De fleste butikkene så ut til å selge smykker og annet dingeldangel til turister, men området har også noen av byens fineste restauranter. De smale gatene oppover mot Kastro går i en salig labyrint under bueganger og tak, og man kan til tider lure på om man er innendørs eller utendørs. Noe av det mest spennende med å gå her er å finne ut hvor i all verden man kommer ut igjen. Den steinkledte festningsmuren til Kastro står i kontrast til den ellers hvitkalkede byen, og også innenfor murene er det bolighus og et par små hoteller for turister som har rygg til å bære bagasjen sin opp hit. På toppen av bakken ligger en katolsk kirke i glatt marmor ved noe som sammenliknet med resten av området kan kalles en åpen plass. Foruten shopping, spising og byvandring var disse trange og bilfrie gatene også en spennende opplevelse for barna, som elsket å løpe rundt hjørnene og under buegangene. Vi måtte bare passe på å ikke miste dem av syne.

Tirsdag, siste dag på Naxos som blåste bort

Ensom katt i Kastro

Festningstårn på Kastro

Trange gater

Gate med utsikt mot Portara

Mer kykladisk arkitektur tar over lenger nord i byen

Den gresk-ortodokse katedralen

Rester fra antikkens by

Grekere har det med å bygge kirker på de underligste steder. Her på en øy midt i havnen.

En ferskpresset eplejuice (til høyre) og en Naxos sling.

Dette var vår siste dag på Naxos, derfor planla vi å ta en rolig dag på stranden før vi i morgen reiser tilbake til Santorini, som ikke er like berømt for sine strender. Typisk nok ble dette den mest vindfulle og minst solrike dagen vi har hatt på Naxos, så vi ble på stranden kun frem til lunsj før vi heller tok turen inn til byen.

Lunsjen spiste vi på en strandkafe som heter SottoVento, til forandring en italiensk restaurant. Den har fått veldig bra omtale i TripAdvisor, særlig fra italienere, så dette var verdt et forsøk. Dessuten er det den eneste restauranten vi har sett med egen lekeplass, dermed så vi ikke så mye til barna. Jeg spiste gnocchi med ostesaus, veldig godt, men du verden så mektig. Ina nøt en salat med den andre osten hun tåler å spise bortsett fra feta, nemlig mozarella av bøffelmelk. Resten spiste 2 pizzaer på deling. Brage spiste 3 stykker av barnas pizza, noe som er rekord fra hans side når det gjelder restaurantmat. Vi hadde som vanlig brus eller øl (Alpha) til å drikke, pluss en filterkaffe, espresso og cappuchino freddo. Servicen var god og kelnerne var oppmerksomme, men det skal kanskje ikke så mye til når det er like mange kelnere som det er opptatte bord. Regningen kom på ca 55 euro.

Byturen var ment for litt shopping, men vi kom ganske tomhendte tilbake. Det blir ikke så mye shopping når de fleste butikkene i gamlebyen først åpner kl. 19, en tid på døgnet vi vanligvis er opptatt med å enten spise eller legge barna. Ina var i ferd med å kjøpe et fint ravsmykke i en av de få butikkene som var åpne ved en av portene til Kastro, men det gikk i stykker da damen i butikken skulle vaske over det. Dermed ble det ikke noen handel i den butikken. I stedet ble det litt mer utforskning av smugene i Kastro og gamlebyen, og vi ante ikke hvor vi gikk før vi endte opp ved den ortodokse katedralen ved Grotta, helt nord i byen. Her snublet vi også over en liten park med noen bygningsrester fra antikk tid. Det var ikke stort annet å se enn noen marmorblokker og søyleføtter, men fordi vi ikke engang ante at det var noe slikt her ble det likevel en aldri så liten höydare.

Derfra var det enkelt å finne veien ned til havnen hvor vi slo oss ned på Kitron bar, som serverte noen eksempler på hva denne lokale likøren kan brukes til, bl.a. Naxos sling og Kitron daiquiri. Oppskiftene synes å gå ut på å lage en drink med et liknende navn og bytte ut en av ingrediensene med Kitron. Både drinkene og juicen de laget her var gode, men både Ylva og jeg kunne spare oss for banan-smoothien. Et stort minus for at de ikke hadde backgammon spill!

Vinden hadde typisk nok løyet da da vi gikk fra stranden, og mens vi var på havnen var det totalt vindstille. Vi gledet oss derfor til å komme oss ut i vannet igjen, men da vi var tilbake på stranda hadde det selvsagt blåst opp igjen. Derfor ble det heller til at vi slappet av på solstolene en halvtimes tid mens barna lekte i sanden før vi gikk tilbake til hotellet.

Før vi spiste middag gjorde vi opp med Irene i resepsjonen. Vi hadde tatt ut kontanter på forhånd fordi vi ikke kan ta det for gitt at alle tar betalt med kort. Vi har brent oss på dette tidligere. Som kvittering fikk vi en kvartflaske ouzo som vi bør tømme før vi går gjennom tollen på Gardermoen på lørdag. Barna har blitt litt for vant til at de får noe is eller godteri av Irene hver gang de går forbi, og det ble ihvertfall ikke noe bedre nå da de fikk hver sin store pose med sjokolade. Spørs om de ikke kommer til å savne Irene når vi skal bo på et nytt hotell fra i morgen. Prisen for å bo på Pension Irene II er forøvrig 40 euro per natt for Eva og Arnes studio og 60 euro for vår 2 roms leilighet.

For å spise middag gikk vi tilbake til samme grilltaverna som vi spiste den første kvelden. Tavernaen i nabogata med det vanskelige navnet, den håpløse servicen, men den akk så gode maten. Det var en annen kelner der i dag enn den første gangen, og det var en forbedring. Nå fikk ihvertfall alle den maten de skulle ha, og Arne klarte endelig å bestille en biff der, noe som var årsaken til at han insisterte på å gå tilbake hit. Min svinefilet var god, Arne var storfornøyd med sin biff, resten av laget, som spiste kylling souvlaki var også for det meste fornøyde. Ylva spiste ihvertfall sin med glød og iver, mens Brage som vanlig var litt mer reservert, selvom han spiste mer enn han pleier. Her er det dessuten mulig å bestille souvlaki stykkevis (en euro per stk), noe som er genialt når man har med seg barn. Denne tavernaen fikk altså rettet opp litt av førsteinntrykket, men er fortsatt på toppen av slow-food pallen. Det tok 40 minutter fra vi bestilte til vi fikk mat. Kelneren kunne dessuten med fordel ha stukket hodet ut døra litt oftere for å sjekke hvordan det sto til med oss. Regningen kom på 45 euro. Fortsatt god mat for lite penger, for de som har tid.

Tirsdag, gamlebyen og kastro

Jeg er usikker på om det var riktig å nekte Ylva å bestille blekksprut

Old market street

Den katolske kirken

Gamlebyen er godt egnet for barn

Skrivende stund: 26. mai, kl. 01:30, balkongen

Vi begynner å bli vant til et lavere tempo nå. Mesteparten av dagen gikk med ved og i bassenget på hotellet. Det var nok en strålende dag og et under at ingen har blitt solbrente ennå. Solen står nesten i senit her nede. Langtidsvarslene for Naxos før vi reiste var litt mer nøkterne enn vi hadde håpet på. Ser at yr.no fortsatt varsler at det skal være knappe 20 grader her nede. Jeg har riktig nok ikke med meg noe termometer, men det må da være varmere enn det!

Da vi hadde halt barna opp fra svømmebassenget ved 14-tiden var det på tide å finne på noe annet. For å engasjere barna gikk vi først til en lekeplass like nedenfor havnen. Den er ganske stor, med mange, om ikke spesielt nye lekeapparater. Merkelig nok var vi nesten de eneste som var der.

Det hadde nå blitt såpass sent på dagen at vi droppet lunsj og heller gikk for en tidlig middag. Vi valgte oss et sted som heter Meze 2 på havnen fordi det ved kiosken ved siden var noen enkle karuseller som kunne korte ned ventetiden for barna. Servicen på dette stedet var lite imponerende, til tross for at kelneren var flink til å komme med anbefalinger. Ina og jeg hadde bestilt forretter, og min lokale variant av dakos, brød med tomat og en lokal cottage cheese liknende ost som like gjerne kunne ha vært en hovedrett, kom lenge før noen andre fikk noe mat. Og igjen hadde de gått glipp av bestillingen til en av barna, denne gangen Ylva. Man kan lure på om man i det hele tatt pleier å gi barn mat i Hellas. Maten var i hvertfall ganske god, selv om noe av pommes friten visstnok ikke var skikkelig stekt. Rettene som ble bestilt var, i tilleg til min dakos, sopp i hvitløksaus, kylling souvlaki, muslinger i ouzosaus og hvitløk til meg (til min lettelse mindre enn forretten), gouna (soltørket og grillet makrell) og cheeseburger fra barnemenyen. Den normalt så skeptiske Brage spiste så mye han orket bare han fikk fjernet salatbladet, mens det denne gangen var Ylva som var den skeptiske. Om det skyldes at hun var snurt for å ha blitt glemt av kelneren eller fordi vi nektet å bestille blekksprut til henne er ikke godt å vite. Måltidet pluss diverse drikke inkludert en halv kilo hvitvin (ja, man måler vin i kilo her nede) og to Naxos coffe (som Irish coffee, men med Kitron, en lokal sitronlikør, i stedet for whisky) endte på 79 euro.

Etter å ha spist gikk vi fra havnen og inn i "Old market street", som er inngangen til gamlebyen. Markedsgaten var ikke overraskende dominert av butikker og servingssteder, men de fleste var fortsatt stengt, trolig på grunn av en litt vel sen siesta (klokken var nå over 18:00). Vi fulgte skiltene oppover byen mot Kastro, museumet og den katolske kirken. De smale gatene går i en salig labyrint under bueganger og tak, og man kunne til tider lure på om man var innendørs eller utendørs. Det mest spennende med å gå her er å finne ut hvor i all verden man kommer ut igjen. Vi gikk inn i festningen, Kastro, som var bygget av en venetiansk baron på 1200-tallet, da vi gikk gjennom den stenkledte muren som sto i kontrast til den ellers hvitkalkede byen. På toppen av bakken ligger den katolske kirken i glatt marmor ved noe som sammenliknet med resten av området kan kalles en åpen plass. Vi fortsatte nedover i samme retning, gikk gjennom et boligområde innenfor murene hvor vi fikk se to personer streve med å frakte et kjøleskap opp denne veien som langt i fra er bygget for ting som går på hjul. Gatene åpnet seg etterhvert noe og til slutt kom vi til et utsiktspunkt hvor det var flere serveringssteder. Derfra var det kort vei ned til havnen igjen.

Barna er normalt svært lite glade i mye trasking, særlig langs trafikerte veier, men her langs smale veier, trapper og bueganger koste de seg virkelig, og vi måtte holde de igjen for at de ikke skulle bli borte i labyrinten. Godt å vite at sightseeing ikke alltid er det samme som barnemishandling.