Gibraltar - et lite stykke Storbritannia

Gibraltarklippen ruver i det ellers lave landskapet

Denne lille britiske enklaven er ikke, som jeg først trodde, det sydligste punktet på Iberia-halvøya, men likevel strategisk nok til å gi stredet mellom Europa og Afrika sitt navn. Her kan man kjøre røde dobbeldekkere, ringe fra røde telefonkiosker og spise full engelsk frokost på pub i det som ellers virker som spanske omgivelser. Men venstrekjøring er det heldigvis ikke.

Reisen dit

Husk pass! Du skal ut av Schengen nå.

Gibraltar by

En koselig og travel by med spansk og britisk i skjønn forening.

Gibraltarklippen

Fantastisk utsikt og morsomme, men frekke, apekatter.

Lunsj

Hvis du av ukjent grunn skulle få lyst på britisk mat.

Lunsj i byen

Nok av spisesteder langs Main Street

Vel nede i byen igjen møtte vi som avtalt kusina mi fra Trondheim med familie. Vi slo oss ned på nærmeste kafe og tok en lunsj og slo av en prat. Servicen var ikke imponerende rask, og engelskkunnskapen til noen av kelnerne var overrskende dårlig, tatt i betraktning at vi faktisk er i Storbritania. Maten, som var en pizza på deling mellom Brage og meg, en spaghetti bolognese til Ylva og en kyllingsalat til Ina, var på det jevne. Vår del av regningen kom på drøyt 50 euro, inkludert drikke. Tror det hadde vært billigere å betale med pund.

Gibraltarklippen

Taubanen opp til Gibraltarklippen

På sydsiden av bymuren er basen til kabelbanen opp til Gibraltarklippen. Det var rimelig lang venting i kø før vi fikk plass i en av de to kabelvognene. Man kan slå i hjel litt av ventetiden med å lese oppslagene om hvordan man unngår å bli bitt av apekattene som regjerer klippen. Fra vognen får man gradvis bedre og bedre utsikt over byen og bukta.

Den nordlige delen av klippen

Vel oppe hentet vi en multimediaguide som var inkludert i taubanebilletten, men jeg fikk ikke så mye vettugt ut av den. Vi hadde knapt gått ut av vogna før vi ble hilst velkommen av en av apene. Det er de som er sjefene her oppe, og man skal være litt forsiktig i omgangen med dem. Ville dyr som ikke er redde for mennesker kan være lett å misforstå. Dette er ikke hunder som vil bli klappet, men gjerne grafser til seg maten din. Det er forøvrig 500 pund i bot for å mate dyrene. Apekattene vi så oppførte seg stort sett bra, bortsett fra en som rappet en brusflaske ut av handa til ei liten jente. Et av rådene er å ikke gå rundt med mat synlig. Det samme gjelder med plastposer, som apene har skjønt ofte inneholder mat.

Apekattene ser man over alt. Her er en som nyter utsikten og løser alle verdens problemer.

Utsikten her oppe er fantastisk. Nordover ser man langs ryggen på klippen, hvor østsiden stuper loddrett ned i Middelhavet. Sørover kunne vi skimte Jebel Musa i Marokko, den andre av Hercules' søyler som markerte inngangen til antikkens verden. Gibraltarstredet er 14 kilometer på det smaleste. For de som ønsker seg over til Europa fra den andre siden må vel dette være de 14 lengste kilometerne i verden.

Utsikt mot Jebel Musa i Marokko

En rusletur i naturresvatet viser at apene ikke bare spiser potetgull som de rapper fra turistene.

Reisen dit

Tid: 12.juli - 2013, kl. 01:00
Sted: leiligheten

Det kunne virke som at også været på Gibraltar var britisk

Gibraltar ligger en drøy halvtimes kjøretur fra stedet vi bor, så det er nærmest en selvfølge å ta turen når man før er i området. Vi fant veien greit, men det kan være lurt å lese kartet litt grundigere enn vi gjorde, for stedsnavnene dukker ikke opp på veiskiltene før man er ganske nær.

Vi har hørt at det kan være litt mye styr med å få med seg bil over grensen. Vi skal jo faktisk ut av Schengen-området. Derfor parkerte vi i La Linea på den spanske siden av grensen. Å finne parkeringsplass var ikke enkelt. Det er en stor parkeringsplass like ved grenseovergangen, men den så full ut, og det var lang kø inn dit. Men vi fant en gateparkering langs en park et stykke inn i byen, hvor det kostet 5 euro å stå hele dagen.

Stakkers La Linea, som får så stor strøm av turister hver dag, bare for å reise videre til Gibraltar. De har satt opp et stort tivoli nær grensestasjonen for å få en litt større del av kaka, men det funket ikke på oss.

En flystripe må krysses for å komme inn i Gibraltar. Se deg godt til begge sider før du krysser.

Vi fulgte den etterhvert økende strømmen av mennesker på veien mot grenseovergangen. Man bør ha med pass for å komme over grensen, men vaktene var knapt interessert i å se på det. På Britisk side vekslet vi til oss noen pund. Det var strengt tatt ikke nødvendig, for det går fint an å bruke euro i Gibraltar, men man smører ganske kraftig på i vekslingskursen i butikkene. Deretter hoppet vi på første og beste rutebuss som tok oss til sentrum.

Byporten ved Grand Casemates Square