![]() |
| Få land kan by på flere vakre byer enn Italia. Her fra Caorle ved Adriaterhavet. |
Jeg har blogget fra 4 reiser i støvellandet, som inkluderer 5 steder:
Notater fra reiser med og uten barn som kan være til nytte for selvstendige reisende.
![]() |
| Få land kan by på flere vakre byer enn Italia. Her fra Caorle ved Adriaterhavet. |
![]() |
| Det går en kanal fra lagunen til sentrum av Grado som utgjør byens havn. |
Vi besøkte Grado på en dagstur under vår ferie i Caorle. Badebyen ligger på en øy mellom en lagune og Adriaterhavet. Den har en fin gamleby og havn, men den har dessverre latt seg rive litt for mye med av masseturismen.
Om hvordan vi kom oss dit, og hvordan vi oppfattet de ulike delene av byen.
Vi observerte to strender, men testet kun den ene. Finkornet sandbunn, på grensen til mudrete, og ekstremt langgrunn. Vi måtte betale bare for å komme inn. Prøv den andre stranden i stedet.
En enkel panini-lunsj i gamlebyen.
![]() |
| Lite folk i gamlebyen midt på dagen. |
![]() |
| Kvelden senker seg over Caorle. |
En times biltur eller to timers båttur nord for Venezia ligger den lille byen Caorle. Dette er en gammel havneby, som til tross for sin lange strand som har gjort den populær blant turister, har klart å beholde sin sjarm.
Til tross for at Caorle er en liten by har den en imponerende gamleby liggende på et nes mellom byens to strender.
Handlegaten som går parallelt med stranden sør for gamlebyen. Populært hotellstrøk, men likevel et sjarmerende nabolag.
![]() |
| Fargerike hus i gamlebyen. |
Brede og endeløse sandstrender på begge sider av gamlebyen. Vi brukte kun den på sørsiden, men begge virker like bra.
Aquafollie er byens badeland, like utenfor sentrum av Caorle. Ikke veldig stort eller spektakulært, men nok til å holde ungene i sving.
Når man er så nær en by som Venezia, så må man ta seg en tur dit. Den beste veien er selvsagt sjøveien.
Innlandet har et stort nettverk av kanaler. Jeg tok en joggetur på fine grusveier langs en av dem.
Ingen anbefalt aktivitet, men noen ganger må man likevel.
![]() |
| En lang dag på stranden er over. |
Både i gamlebyen, langs strendene og Via San Margherita er det nok av restauranter å velge blant. Man merker etterhvert at de samme rettene går igjen fra sted til sted, men noen skiller seg mer ut enn andre.
Vi leide en leilighet fra et lokalt byrå, noe som virker å være det normale i Italia. Opplegget minner mer om leie av feriehus i Danmark enn vanlig privatutleie av leiligheter.
Med fly til Venezia og leiebil den siste biten til Caorle.
Kunsten å rote med veien til og på flyplassen.
![]() |
| En av gamlebyens trange gater. |
![]() |
| Gondol med kurs mot "Sukkenes bro". |
Høsten 2013 feiret Ina og jeg 10 års bryllupsdag med en tur til Venezia. I tillegg til dette var vi her på en dagstur under ferien vår i Caorle i 2016 sammen med barna. Blogginnleggene herfra er samlet på denne siden.
Hvis du ikke gidder å lese alle linkene under, kan du gå rett til kortversjonen her.
Bydelen med de mest kjente severdighetene, som St Markuskatedralen og Dogepalasset. Den dyreste og mest mest folksomme bydelen, men ikke til å unnvære.
Markuskatedralen på norsk. Byens største og viktigste kirke, som inneholder levningene av evangelisten Markus.
Eller Dogepalasset, om du vil. Hertugens palass, rettsal, og generelt maktens sentrum i dette imperiet som strakte seg over så mye mer enn denne lille byen. Inneholder blant annet noen malerier som kan ta pusten fra deg.
Berømt for sin skjønnhet og beryktet for sin dyre kaffe. Da vi var der, lå den for det meste under vann.
Ta heisen opp i det store tårnet på Markusplassen og nyt utsikten.
![]() |
| Shopping i San Marco. |
Hvis man kommer seg på vest- eller nordsiden av Canal Grande får man litt mer armslag. Man går seg lettere vill her, men man slipper unna de mest opplagte turistfellene.
Dette er den eldste og mest berømte broen over Canal Grande.
Den som liker å sjonglere på kjøkkenet vil elske dette markedet ved Rialtobroen.
Sør for Canal Grande får man opplevelsen av det mer dagligdagse og avslappede Venezia.
Dette kunstgalleriet er bydelens store attraksjon.
Et par broer til høyre for Markusplassen finner man roen i denne litt utypiske bydelen, hvor man blant annet finner marinemuseet Arsenale og den brede gaten Via Garibaldi.
En mindre pompøs bydel som ligger for seg selv på en øy en båttur unna resten av byen. Særlig kjent for sin glasskunst.
Ingen god økonomisk investering, men det er en god investering i ekteskapet.
Litt kultur må man også ha, selv om det ikke klaffer med forestilling på byens operahus.
![]() |
| En tur med gondol er ikke billig, men man er jo i Venezia. |
Venezia har ikke den billigste maten i Italia, men som ellers i landet er maten en vesentlig del av reiseopplevelsen. Og du vil lære å like drinkene Spritz og Bellini. Her er alle stedene vi har spist på.
Vi bodde på et lite hotell med skjeve gulv og utsikt over Canal Grande.
Fly fra Sandefjord via Amsterdam og med båt inn til byen.
Samme rute som over, bare omvendt.
Tid: 7. juli 2016, kl 14:45
Sted: på flyet hjem, ca over Tyskland
Så måtte vi til slutt hjem igjen. Vi fikk pakket koffertene og ryddet leiligheten før vi dro inn til sentrum for å levere nøklene. Vi tok oss tid til en siste is på torget før vi satte kursen mot Marco Polo flyplassen. Var det en ting vi erfarte på den bilturen, er at man ikke skal stole for mye på Google maps mens man kjører. Før den hadde oppdatert seg på hvor vi var hadde vi kjørt forbi avkjøringen. Og vi som trodde at appen hadde kalkulert en smartere rute enn veiskiltene... :(
På grunn av feilkjøringen og tilhørende forsinkelse glemte vi å fylle tanken på leiebilen før vi leverte den. Det kommer til å koste oss en del euro ekstra i gebyr. Vel, lommeboka er vel fortsatt i feriemodus. Bortsett fra dette ble bilen levert uten drama.
Marco Polo flyplassen må ha vært under ombygging. De som har laget dagens løsning må uansett ha drukket for mye grappa. Først måtte vi nok en gang gå en stor runde for å komme til terminalen som ligger rett ved siden av parkeringshuset. Så fulgte vi skiltene til avgangshallen opp heisen til annen etasje, hvor vi fikk vite at vår flight hadde innsjekking i første. Hadde man bare sluppet å gå ut av bygningen for å ta heisen. Det var ikke mulig å sjekke inn på nett, så det var rimelig lang innsjekkingskø. Da det var gjort tok vi heisen opp andre etasje igjen.
Sikkerhetskontrollen gikk noenlunde greit, bortsett fra det sedvanlinge kaoset når alle iPad'er skal ut av den stappfulle sekken. Som vanlig er ikke flyplasspersonalet vant til å se barnevogner som er små nok til å gå som håndbagase, men vogna passerte uten store problemer. Vel gjennom alle kontroller rakk vi å kjøpe litt mat og en flaske vin før vi tok heisen ned (igjen!) til gate 4. Derfra var det, etter en del kluss jeg ikke vet hva skyltes, buss ut til flyet.
Nå gjenstår det bare å komme seg ned på bakken. Uvant å tenke på at vi ikke skal ta bil hjem, men reise kollektivt. Føles litt mer behagelig å sette seg i bilen på siste etappe, men det skal vel gå greit med tog og buss også.
![]() |
| Tagliata di pollo |
Siste kvelden vår i Italia gikk vi nok en gang mot gamlebyen for å spise middag. Vi stoppet opp utenfor et sted vi ikke hadde lagt merke til tidligere, like utenfor den delen av byen som var sperret for biler. Ved første blikk kunne den se litt brun og innrøkt ut, men vi lot oss likevel friste til å spørre om de hadde et bord til oss.
Vi hadde gått litt lei av at alle restaurantene hadde nesten like menyer, men denne menyen var mer spennede. Virker som de hadde gjort sin egen vri på ting her. Maten skulle også vise seg å være mer moderne i uttrykket.
![]() |
| Kyllingsalat. |
Ina spiste en tagliata di scottona og jeg tagliata di pollo. Dette var tynnskårede skiver av henholds okse og kylling. Begge rettene var utrolig gode. Tillegg bestilte vi begge pommes frites, som ogå her var håndskåret, i motsetning til den halvfabrikerte chipsen vi vanligvis får. Brage spiste spaghetti bolognese og Ylva en kyllingsalat.
Vi unnet oss også dessert denne kvelden. Ylva tok en terte med vaniljekrem, noe hun har blitt veldig glad i mens vi har vært her. Brage fikk en fruktkomposisjon, og jeg spiste en pistasjkrem. Alle dessertene ble servert med diverse sauser og smuldredeig.
Til å drikke hadde vi to spritz aperol, to glass rødvin, fire brus/iste og to kaffe. Regningen kom på 122 euro, noe som ble en av våre dyreste middager. Men vi bestilte ganske mye, og maten var den beste vi hadde spist her nede.
![]() |
| Pistasjkrem. |
![]() |
| Via San Margherita. |
Det er ikke bare i gamlebyen det er trivelig å være i Caorle. Resten av byen består av mer moderne bygninger, men ikke slik at byen blir grell. Jeg så få bygninger som var mer enn fem etasjer høye.
![]() |
| Om kvelden stenges gata for biler, og folk trekker ut i gatene. |
Vi bodde i området vest for gamlebyen. Hovedveien gjennom denne bydelen heter Via San Margherita. Dette er en bred og trivelig gate med en rad med trær som skiller kjørefeltene. Langs hele veien er det rikelig med butikker, serveringssteder og hoteller. Om kvelden stenges veien for biler, og folk trekker ut i gatene. Særlig på kvelder med TV-sendinger fra fotball-em var dette en stemingsfull gate.
![]() |
| visning av kvartfinalen mellom Italia og Tyskland i fotball-EM. |