Hjem igjen (høsten 2014)

På veien tilbake til Malaga.

Tid: Fredag 3. oktober 2014, kl 15:40
Sted: På flyet over Spania

Ferie er noe slit. Alle batterier man har fått ladet opp i løpet av en sydentur tømmes i løpet av turen hjem. Ulempen med å låne en leilighet er at det er god skikk å vaske seg ut, og når man må kjøre to vaskemaskiner for å få vasket sengetøy og håndkleder er jeg glad vi ikke skulle rekke et tidligere fly.

Men vi fikk nå gjort det vi skulle, stappet bagasjen inn i bilen og levert nøklene til en annen beboer som skal gi dem videre til neste leietaker. Vi kom oss avgårde litt etter skjema, så det gikk fort langs motorveien nordover til Malaga.

Det gikk greit å få levert bilen, og vi kom oss etterhvert til teminalen og sjekket inn bagasjen. I motsetning til i Gøteborg måtte barnevogna sjekkes inn i en egen skranke. Litt kluss hadde vi med å finne frem i den store og ikke alt for godt skiltede terminalen, og som vanlig er det ekstra styr i sikkerhetskontrollen med en baby på armen. Vi måtte dessuten vente litt ekstra mens de kontrollerte tåteflaskene til Ask.

Da vi var gjennom kontrollen hadde vi ikke mer enn tiden av veien til gaten, så taxfree-butikken fikk være i fred for oss, til tross for at vi måtte gå mellom alle butikkhyllene for å komme til gatene. En av tingene som gjør Ryanair mer rigide enn andre flyselskap er at de angivelig stenger gaten en halv time før take-off. Det hjelper dem sikkert med å holde rutetiden, men det er stressende for passasjerene. Det gjør at man burde beregne nesten en halvtime ekstra når man skal fly med Ryanair. Uansett, da vi kom til gate litt over den tiden gaten skulle stenges, var køen fortsatt lang og veldig treg.

Nå er vi vel oppe i lufta, og i skrivende stund trolig over Tyskland. Vi har nettopp inntatt en sen lunsj som både var dyrere og dårligere enn de fleste vi har fått på bakken. En episode med en plutselig syk Ylva gikk heldigvis like fort over som det kom, og takket vært en plastpose som egentlig var ment til bleier unngikk vi en større katastrofe. Nå har to av barna nesa nede i hver sin iPad, men den tredje har nesa inne i en pupp. 2 timer til med litt stiv rygg, så lander vi i Gøteborg for en 3 timers biltur hjem. Håper taxfree'n på Gøteborg City også er åpen for passasjerer som lander...

Epilog:
Det var den ikke.

Destinasjon: Berlin

Fernsehturm sett fra Senefelderplatz

Tid: Lørdag 2/10-2010, kl 10:20
Sted: Rygge

Årets utflukt uten barn går denne gangen til Berlin. Anledningen er at det både er høstferie, slik at barna kan være hos foreldrene mine mens vi er borte, og at jeg mot slutten av neste uke skal være med på en konferanse for frontendutviklere, Fronteers, i Amsterdam. På den måte blir det en billigere flyreise ettersom jeg får refundert mine egne flybilletter. Det må jo være lov å kombinere business and pleasure :-). Planen er derfor at vi skal nyte den tyske hovedstaden frem til onsdag, før Ina reiser hjem alene mens jeg tar toget til Amsterdam hvor jeg blir frem til fredag.

Barna ble hentet av moren min i går ettermiddag, og de forlot oss med skuffende lite motvilje. Så var det for oss å pakke kofferten og gjøre oss klare til å dra avgårde i dag tidlig. Etter at vi hadde parkert bilen på Rygge fikk vi noe amatørmessige problemer ved bagasjeleveringen (innsjekking ble gjort på nettet i forveien). Først ble vi avvist fordi vi for en sjelden gangs skyld var for tidlig ute. Etter å ha tatt ut litt euro fra minibanken og drukket en kopp kaffe gjorde vi et nytt forsøk. Denne gangen viste det seg at kofferten var for tung. Ryanair tar som kjent mer betalt for bagasjen enn for passasjerene og tillater derfor kun 15 kilo per kolli - vi hadde 16. Derfor måtte vi flytte noe over til håndbagasjen. Ekstra irriterende var det at jeg faktisk hadde bestilt en innsjekket koffert på hver av oss, men kom senere på den brilliante ide at vi kunne reise nedover med en koffert for så å kjøpe en liten koffert i Berlin som Ina kan bruke på hjemveien. Trøbbel ble det også i sikkerhetskontrollen fordi jeg hadde glemt å ta pc'en ut av sekken og, som et par ganger tidligere, skoene mine fikk alarmen til å pipe. Jeg skal aldri mer kjøpe sko med 14 lissehull.

Man blir gjerne litt mer nervøs enn ellers når man reiser med Ryanair. Det er greit nok at man kutter ut overflødige ting som gratis mat og aviser, til og at man anstrenger seg minimalt for passasjerenes ve og vel for å holde prisene nede. Men når man klekker ut ekstra avgifter med en kreativitet som kvalifiserer til fast stilling i Apple og man må bestille og sjekke inn på et nettsted som ser ut til å være laget av en 15-åring midt på 90-tallet, kan man begynne å lure på om de faktisk anstrenger seg ekstra for å gjøre reisen så lite komfortabel som mulig for passasjerene. Likevel valgte vi å reise med Ryanair fordi de flyr fra Rygge og tross alle avgifter fortsatt var betydelig billigere enn andre billetter vi fant.



Tid: 2/10-2010, kl.12.05
Sted: Trolig over Sverige et sted (fikk ikke vindusplass)

Ombordstigningen gikk greit, til tross for en usedvanlig lang kø ved gate'n. Folk blir ikke sittende og vente på at køen skal bli mindre når man ikke har reserverte plasser på flyet. Det minnet meg om at vi aldri må fly med Ryanair med barna. Det må være traumatisk hvis barn og foreldre må sitte langt fra hverandre. Ina og jeg fikk ihvertfall plass på hver vår side av midtgangen, riktig nok uten vindusplass og med det trange mellomrommet mellom seteradene er det vanskelig å se ut vinduende for å sjekke hvor vi er. Flykabinen preges som vanlig av den gulfargen som Ryanair av uforklarlige grunner er så glad i. Plastsetene kan som vanlig ikke justeres, det er ingen setelomme på stolryggen foran, men til overmål er det ihvertfall et bord. Jeg må trekke skuldrene opp til ørene for å få plass til å skrive her. All egenreklamen og den totalt mistilpassede Mozart-musikken fra høyttalerene er nå heldigvis skrudd av. Ingen som forsto hva som ble sagt på høyttalerene uansett.

Nok syting om Ryanair. Hvilke forventning har vi så til Berlin? Byen har jo nå blitt mer trendy enn London og alle som har vært der skryter hemningsløst. Likevel virket det litt uangripelig for meg hva som egentlig er så bra med byen. Det er vel bare en måte å finne det ut. Jeg er spesielt svar for gamle byer, og gammel er ihvertfall noe denne byen ikke er. Ikke bare ble det bombet sønder og sammen under annen verdenskrig og at store deler av sentrum først ble gjenoppbygget etter gjenforeningen i 1990. Berlin var egentlig ikke mye til by før prøyserne begynte å kødde med habsburgerne mot slutten av 1600-tallet, og den ble ikke virkelig stor før Bismarck gjorde den til hovedstad i den nye keiserriket Tyskland rundt 1870. Det er nok mer moderne fremfor gammel arkitektur som imponerer her. Dessuten bør det ikke være vanskelig å få tiden til å gå. Museene er noe av det som fremheves når jeg spør hva som er bra med byen og shoppingmulighetene sier seg selv. Dessuten har vi allerede fått billetter til en operaforestilling.

Etter at jeg likte så godt å bo på Montmartre i Paris hadde jeg også her lyst til å bo i en bydel litt utenfor sentrum. Mesteparten av lesingen før vi bestilte gikk ut på å finne ut hvilken bydel som passet oss best. Vi endte til slutt på Prenslauer Berg, nord for sentrum og øst for der Berlinmuren sto. Værmeldingene er gode, så vi håper også på en og annen utepils i høstsola.


Tid: 2/10-2010, kl 17:46
Sted: Kastanienhof Hotel, Berlin

Flyet landet på Schönefeld flyplass noe tidligere enn vi hadde regnet med. Etter en lang rusletur gjennom lange korridorer fikk vi også tilbake kofferten vår uten alt for lang venting. Vi fulgte skiltene mot togstasjonen da vi gikk ut av terminalbygningen og langs en lang overbygget gangvei. Da vi kom til stasjonen begynte vi å slite litt. Hadde på forhånd lest at Airport Express skulle være et bra tog å komme seg til byen med, men skiltene sa ingen ting om hva slags tog det var, om det var det vi lette etter, et lokaltog eller regionstog. Vi visste heller ikke på det tidspunktet at de samme billettene kunne brukes til alle tog. Størst problemer fikk vi med billettautomatene, som ikke tok Visa eller 50-eurosedler. Heldigvis hadde Ina noen mindre sedler igjen fra forrige utenlandreise, så vi fikk oss billetter og kom oss på riktig tog til slutt. Billettene kostet 2.60 per stk.

Vi gikk av toget på Friedrichstrasse, som i følge hotellets nettsider er den togstasjonen som ligger nærmest hotellet. Vi fant en drosjeholdeplass, men ingen drosje. Til slutt fikk vi praiet en som slapp ut noen passasjerer litt lenger borte i gaten. Drosjeturen gikk ganske kjapt unna og kostet ca 7 euro. Hotellet ligger i en koselig bygård i handlegaten Kastanien Allee, hvor også trikken kjører gjennom. Vi måtte ringe på for å komme inn i hotellet og bære kofferten opp noen trapper før vi kom til den lille resepsjonen. Inntrykket av rommet vårt er så langt bra. Det er kanskje ikke veldig stort, men virker å holde ok standard. Det har et lite telefonbord, en liten TV og en minibar.