Lunsj på Restoran Kadriorg

Etter å ha sett seg om på Peter den stores palass, ligger Restoran Kadriorg beleilig til like utenfor parken. Restauranten holder til i en bygning som er mer modernistisk enn den øvrige trehusbebyggelsen, og også innvendig gir det uttrykk for å være trendy og moderne.

Menyene er mer tilpasset lunsjmåltider enn de andre stedene vi har spist. Vi valgte begge to linserisotto med geitost og ruccula, en spennende og god rett. Til å drikke valgte vi nok en ny variant av Suko-ølet og vi avsluttet lunsjen med hver vår kaffe.

Regningen kom på 30 euro, som vel er den dyreste lunsjen hittil. Ellers et helt greit sted å spise.

Linserisotto med geitost og ruccula.

Lunsj på Saku Gastropub

Under en liten tur i Rotermanni-kvartalet gikk vi inn på Saku Gastropub for å spise lunsj. Saku er det mest populære ølmerket her, men det finner to sider i menyen med andre merker også. Dette virket mer som et middags- enn lunsjsted, så rettene ble plukket fra forrett- og suppemenyen.

Ina valgte koreanske kyllingvinger, mens jeg måtte finne ut hvordan ølsuppe smaker. Den viste seg å smake veldig lite øl, og heller mere som en kremet soppsuppe. Bortsett fra denne skuffelsen var suppa god. Ina var mer fornøyd med sine kyllingvinger, særlig fordi hun endelig fikk skikkelig krydret mat (noe som bør skremme vekk de fleste andre).

Kelneren var heller sløv, som glemte å servere brød til suppa, selv om det spesifikt sto i menyen at det hørte til.

Regningen kom på 20 euro, inkludert to øl. Saku, naturligvis.

Ølsuppe, smaker ikke øl.

Lunsj på Pegasus

Grønnsakssuppe med pai

Det første vi gjorde etter å ha installert oss på hotellet var å spise lunsj. Jeg hadde bokmerket Pegasus, som ligger i samme gate, i TripAdvisor etter å ha lest gode anmeldelser.

Pegasus holder til i en bygning som er av nyere dato enn gjennomsnittet i gamlebyen.Virker som den ønsker å holde en litt trendy, intellektuell profil, med lavmælt obskur popmusikk, minimalistisk interiør og bøker brukt både til bordreservasjon og til å levere regningen i.

Det var få folk på kafeen da vi kom, og vi fikk et bord ved vinduet. De hadde ingen ren lunsjmeny, men vi fant noen passende retter fra forrettene eller de lettere hovedrettene. Ina valgte grillet squash med kremet geitost, mens jeg valgte klar grønnsakssuppe med en liten pai.

Grønnsakene til suppa ble servert i en liten skål ved siden av, men jeg regnet med at det var meningen å ha de oppi suppa. Hvis ikke hadde det blitt litt stusselig å bare slurpe i seg buljong. Ellers var den grei, og paien var også god. Ina var svært fornøyd med sin squash, og særlig var geitosten god.

Men det beste maten var egentlig brødet. Til og med det glutenfrie var godt. Her hadde de lekt seg med diverse frø som gjorde brødet sprøtt og godt.

Til å drikke hadde vi hver vår øl og kaffe. Regningen kom på 27 euro.

Visdomsord til kaffen.

Reisen til Tallinn

Vårt første glimt av Estland.

Det er høstferie, noe som er en grei anledning til å sende barna til besteforeldrene og tillate seg en liten tur på egenhånd. Denne gangen valgte vi Tallinn. Har ikke vært på Baltikum før, så det er på tide å se litt av denne delen av Europa også. Det er jo ikke så langt unna, så flyreisene blir ganske rimelige.

Vi tok rutebussen fra Drøbak og byttet til et NSB-tog i Oslo. Reisen tok halvannen time fra dørstokk til terminal. Tviler på at det hadde vært noe raskere med bil til noen noen annen parkeringsplass enn den svindyre P10-parkeringen. For ikke å snakke om billigere.

Innsjekking ble gjort online og med bagasjeautomater, og gikk veldig greit. Sikkerhetskontrollen gikk tregere, enda det ikke var spesielt mange folk på terminalen.

Flyturen tok halvannen time, stort sett over et dekke av skyer, med unntak av et glimt av den svenske kysten langs Østersjøen. Vi landet uten at vi behøvde noen buss til terminalen. Flyplassen hadde ikke gjort noe forsøk på å skille ankommende og utreisende, så det ble til tider trangt om plassen på veien gjennom terminalen. Etter litt venting kom kofferten vår, deretter fant vi veien ut av terminalen og en lettere kaotisk taxikø. Taxituren inn til sentrum kostet oss 12 euro. Faktisk ligger flyplassen så sentralt at vi nesten kunne ha gått til hotellet.

Vi hadde booket rom på My City Hotel i gamlebyen. Da vi kom var ikke rommet vårt klart, men vi ble tilbudt å oppgradere til superior rom for 15 euro per natt. Vi gikk med på det, selv om det virket som et litt sleipt triks for å få gjestene til å betale mer. Men rommet inkluderer tilgang til hotellets sauna og jacuzzi, så nå må vi finne et sted å kjøpe badetøy.

Inngangen til My City Hotel

Middag på Ribe

Tartar, godt dekket med garnityr.

Under en liten kveldstur i gamlebyen begynte vi å se oss om etter et sted å spise middag, og restauranten Ribe kom straks til syne. Vi hadde lest positive ting om dette stedet på forhånd og gikk inn. Innvendig har det et moderne interiør med sort/hvit fotokunst på veggene. Lydnivået er slik at det går an å høre hverandre prate.

Vi ble spurt om vi ville ha et glass champagne mens vi leste menyen, noe vi takket ja til. Ina valgte en klar suppe med tomater og urter, mens jeg tok tartar med kaperskrem, gulrotskiver og krutonger. De har sin egen vri på alle retter, og dette var godt.

Hovedrettene var perlehøne til Ina og due på meg. Ingen av oss hadde smakt noe av dette før, og det var både spennende og god mat. Særlig kombinasjonene mellom kjøtt og sauser passet godt sammen, og vi fikk hvert vårt glass av den vinen kelneren anbefalte til hver rett.

I dag spiste vi begge to dessert også. Ina fikk sorbet og rabarbara som var tilpasset hennes allergier, noe de hele tiden var påpasselige med. Jeg valgte sjokolademousse med rømmeiskrem(!). Maten her var mere moderne tilberedt enn de tradisjonelle stedene vi har spist tidligere, og smaken var helt fantastisk.

Prisene var også mer moderne, skulle det vise seg. For disse rettene, to champagne, to glass vin, en flaske San Pellegrino og to kaffe, kom regningen på 106 euro. Greit nok at både spiste og drakk mer enn ellers, men prisene her er merkbart høyere. Men det var verdt det.

Duebryst, lår og fot.

Hjem fra Tallinn

Like greit at det regner siden vi skal hjem.

Flyet hjem skulle gå tidlig på formiddagen, så den siste dagen hadde vi ikke tid til annet enn å spise frokost, pakke og reise. Resepsjonen bestilte en taxi til oss etter av vi hadde sjekket ut, og deretter gikk det i en vanvittig fart til flyplassen. Denne kjøreturen kostet bare 5 euro, under halvparten av hva det kostet å kjøre motsatt vei. Da begynner man å lure på om man har blitt lurt den første gangen.

Vi var tidlig ute, og fordi innsjekking ikke startet før to timer før avgang, ble vi sittende og vente litt. Da innsjekking først startet gikk alt greit. Flyplassen er liten og oversiktlig, og det var ikke spesielt mye folk det på en søndag formiddag. Etter sikkerhetskontrollen måtte alle gjennom en liten, men obligatorisk taxfreebutikk. Det er flere butikker i avgangshallen av forskjellige slag. Vi fikk med oss en liten flaske Vana Tallinn, elgpølse, geitost og litt sjokolade.

Ved gaten vår var det et flygel som ble spilt høyt nok til å underholde hele flyplassen. Koselig nok det, men ikke når man sitter rett ved siden av. Derfor flyttet vi oss til en rolig bar lenger inne i hallen.

Boarding startet allerede en time før avgang. Det fikk oss riktignok i lufta før skjema, men de kunne gjerne ha venta til flyet var klart. I stedet for å sitte et kvarter lenger i den koselige baren ble vi stuet sammen i et trangt, lite kjellerrom uten på langt nær nok sitteplasser i 15-20 minutter.

Men vi kom oss ut til flyet til slutt, og vi ligger an til å lande tidligere enn beregnet. Da får vi kanskje en ekstra rolig halvtime hjemme før ungene kommer.

Middag på Vanaema Juures

Kyllingleverpate.

Vi gikk for en ny tradisjonell middag, og da kan ikke en restaurant som på norsk heter Hos Bestemor slå feil. Restauranten er lett å gå forbi, der den kun har et beskjedent skilt bak en buegang klemt mellom to andre, langt mer prangende restauranter. Lokalet ligger nede i en kjeller med buet tak (pass hodet!), og veggene er kledd med alskens gammelt ræl som en antikk TV, radio, veggur og selvsagt en stygg tapet. Akkurat som hos bestemor, med andre ord. Lokalet virket fullt da vi kom, blant annet fordi et firmafølge okkuperte to store bord og all lyd, men det var likevel et ledig bort igjen til oss.

Vi unnet oss forretter i dag. Ina valgte en salat med stekt geitost, en sikker vinner. Jeg tok kyllingleverpate med varme rundstykker, også det var veldig godt. Hovedrettene ble elgkjøtt kokt i øl på Ina, og braiserte biffstykker med potetmos på meg. Også porsjonene var i bestemorstørrelse her. Ingen skal tydeligvis gå herfra uten at de må trilles ut. Men godt var det.

Vi hadde egentlig ikke tenkt oss dessert, men jeg ble nysgjerrig da jeg så at de hadde kama, en rett jeg hadde lest om som består av surmelk og kornblanding. Det høres for meg mer ut som en frokost enn dessert, og var omtalt som noe i særeste laget. Derfor gikk jeg heller for den mer moderate varianten kama sjokoladekake. Det var for meg et stort stykke myk sjokolade over en tynn kakebunn, men en kule vaniljeis og noen bjørnebær. Ikke like sært som jeg hadde forventet. Og var jeg ikke mett fra før, så var jeg det i hvert fall nå.

Sammen med maten drakk vi to glass rødvin, fire glass vann med kullsyre og to kaffe. Regningen kom på 58 euro. Mye mat for pengene her altså. Dette var den hyggeligste restauranten vi har spist på så langt, og kelnerne var både hyggelige og oppmerksomme. Et sted vi anbefaler når man ønsker å spise tradisjonell estisk mat.

Braisert biff