Hjemreisen fra Sirmione

Siste blikk fra balkongen før vi reiser hjem.

Tid: 7.oktober 2018, kl 12:30
Sted: På flyet

Dette oppholdet ved Gardasjøen ble en natt kortere enn vi vanligvis unner oss på slike turer, og vi følte ikke at vi hadde vært her særlig lenge før vi måtte pakke kofferten igjen.

Vi måtte tidlig opp for å pakke ferdig, spise frokost og sjekke, før vi som avtalt ble plukket opp av en sjåfør fra Verona Airport Transfers. Vi skulle gjerne blitt i Sirmione noen timer lenger, men fordelen med å reise tidlig var at de trange gatene i hvert fall var tomme for folk. Bilreisen til flyplassen gikk helt greit.

Flyplassen i Verona kunne hatt godt av en oppgradering. Selvbetjent innsjekking har man ennå ikke oppdaget her, så det ble en lang kø for å sjekke inn. Diverse utstyr på toalettene var heller ikke helt i stand. Sikkerhetskontrollen gikk rimelig raskt unna.

Taxfree-butikken var ikke spesielt billig, og jeg tror Vinmonopolet kunne konkurrert med prisene her. Vi nøyde oss med å kjøpe sjokolade og ost for resten av euroene våre, noe som egentlig ble dyrt nok.

Flyet hjem ble 3 kvarter forsinket, uvisst av hvilken grunn. Da vi omsider ble ropt opp måtte vi busses de 200 meterne ut flyet.

I skrivende stund befinner vi oss igjen over Alpene, og vi regner med at resten av turen går som vanlig.

Fergetransport på Gardasjøen

Konvensjonelle ferger trafikkerer mellom byene sør i Gardasjøen

For å komme seg fra by til by langs Gardasjøen er ferge et åpenbart valg. I høysesong er det flere daglige avganger til de byene vi ønsket å besøke uten å behøve å bytte underveis, men planlegging er likevel nødvendig. Rutetider finner man på egne nettsider for transportdepartementet.

Utvalget av båter er av fra (dieseldrevne) hjuldampere via bilferger til hydrofoiler og katemaraner. Ikke alle billetter gjelder for både raske og trege ferger, så man bør lese tabellene nøye. Billetter kjøpes på kaia. Vi betalte 34 euro for en voksenbillett fra Sirmione til Malcesine, og omtrent halvparten til Bardolino.

Fasilitetene ombord er begrensede. Kun på vår siste av fire båtturer var det mulig å kjøpe seg en kaffe. På de raske båtene var det ingen kafe, og på den tredje båten åpnet den aldri.

Hydrofoiler og katamaraner går fra den ene enden av Gardasjøen til den andre.

Middag på Al Grifone

Langstekt kalvekjake med potetmos

Tidligere på dagen hadde vi pekt oss ut Al Grifone som middagssted, rett og slett fordi det virket koselig der. Restauranten er plassert ytterst i hjørnet mellom vollgraven til borgen og byens østkyst. Det hadde blitt for mørkt til å kunne nyte utsikten i noen særlig grad, men vi kunne høre bølgeskvulpene fra stranden nedenfor. Hele uteserveringen er under et tak av høstfarget løv, men setter man seg for nerme trærne risikerer man å få masse småfluer i maten.

Ina bestilte en biff i aramonesaus, overdrysset med små terninger av grønnsaker. Hun bestilte den medium, men jeg syntes den virket mere gjennomstekt. Hun klagde uansett ikke, og sausen var nydelig. Selv spiste jeg langstekt kalvekjake med potetmos, som var et veldig mørt og smaksrikt kjøtt, men jeg savnet litt grønnsaker. Har forstått at dette er en tradisjonell rett som skal serveres på denne måten, så jeg skal ikke belære kokken. 

Dessertmenyen var mer spennende enn på de fleste italienske restauranter jeg har spist. Ina fant for en sjelden gangs skyld en dessert hun kunne spise, ananas med Grand Marnier. Jeg valgte pære med karamelisert amarone. Svært gode, begge rettene.

Til å drikke ble vi anbefalt en lokal Albarone di rosso, som passet veldig godt sammen med kjøttet. 

Regningen for alt dette, samt 2 San Pellegrino og espresso, kom på solide 94 euro. Ganske dyrt, men restauranten var trivelig og maten var god. 

Pære med karamelisert amarone

Middag på Trattoria La Fiasca

Risotto, slik La Fiasca serverer den

Vel tilbake i Sirmione hadde vi blitt sultne igjen, og vi gikk rett fra fergen og ut på søken etter et spisested. Ina hadde lyst på risotto, helst uten blekksprut, så vi studerte menyene på stedene vi passerte. Vi stoppet ved La Fiasca, som jeg også hadde sett score tålelig bra på TripAdvisor.

Stedet ligger i en sidegate og lokalet er relativt lite, og vi måtte vente et par minutter før de hadde et ledig bord til oss. Siden risotto må bestilles for to personer var det allerede avgjort hva vi skulle spise. Til å drikke anbefalte de en Valpolicella, som vi tok hvert vårt glass av. Både risottoen, som var tilsatt trøfler, rødkål og bøffelfløte(!), og vinen svarte til forventningene.

Inkludert en flaske med vann og to espresso kom regningen på 48 euro. Halvparten av prisen for gårsdagens middag, men også halvparten så mange retter.

Sen lunsj på Porto Vecchio

Porto Vecchio

Etter noen timer på fjellet var vi sultne igjen da vi kom ned igjen til Malcesine, og det ble til at vi måtte spise dagens lunsj nummer 2. Den første spiste på på Porta Nuova, og rent tilfeldig havnet vi nå på Porto Vecchio. Denne «havnen» lå i det minste ved vannet, i motsetning til den første. Restauranten dekker store deler av et bortgjemt torg nede ved vannkanten.

Vi startet med hver vår spritz, Ina med sin favoritt Aperol, men jeg fikk en frisk Hugo, som er prosecco og limoncello med sitronmelisse. Til å spise valgte vi husets antipasto, som besto av ruccula, rekesalat, tomat, mozarello, skinke, melon og parmesan. En raus forrett som klarte å holde oss gående til middag.

Prisen for dette ble 27 euro, men etter å ha studert kvitteringen i etterkant ser det ut til at de bare har ført opp en matrett. Javel, i skrivende stund er vi tilbake i Sirmione, så vi får ikke rettet opp dette.

En frisk Hugo smaker godt etter en lang dag i varmen.

Monte Baldo

Det går taubane til toppen av Monte Baldo, men det kan være raskere å gå enn å stå i kø.

Langs østsiden av Gardasjøen ligger den over 2000 meter høye Monte Baldo, som gir deg en liten smak av Alpene mens man er i området. For å komme dit kan man ta en taubane fra Malcesine.

Taubanen starter i en bygning som likner en romstasjon 5 minutter fra sentrum av byen. Vær forberedt på lang kø. For vår del sto tok det nesten en time fra vi kom dit til vi hadde kjøpt billetter og kommet oss inn i en gondol. På en mellomstasjon hvor vi måtte over til en annen gondol ventet en ny kø, men ikke like ekstrem denne gangen. Det er plass til 40 personer i hver gondol, og det føles like trangt som det høres ut. En tur-returbillett kostet 22 euro per voksen.

Mange valgte den raskeste veien ned.

Endestasjonen ligger på 1780 meter. Herfra er det flere turmuligheter, blant annet opp til toppen. Vi nøyde oss med å rusle nordover for å bedre utsikt mot sjøens nordlige ende og innover Alpene. Det er svært enkel å gå rundt. Selv om det er bratte kanter på begge sider består selve fjellryggen av en bred gresslette.

Nær den nordlige enden av platået er utfartsstedet for paraglidere, for de som foretrekker returen på den måten. Det holdes også alpakkaer der oppe, og et skjerf i alpakkaull ble min souvenir fra fjellturen.

Gondolturen tilbake til Malcesine gikk heldigvis mye raskere enn turen opp, men helt fritt for kø var det ikke nå heller. Om det ble verre kø senere på ettermiddagen vet jeg ikke.

Det er alpakkadrift på fjellet.

Lunsj på Al Boccondivino

Al Boccondivino, senere samme dag

Første måltid etter å ha sjekket inn tok vi på et av de første stedene vi fant utenfor hotellet. Det var en svært enkel trattoria med noen få bord ute på gaten, og noen flere inne i lokalet. Vi satte oss ved et bord inntil veggen, delvis under / delvis inni den litt for lange potteplanten som hang over oss. Bordet var bare delvis ryddet da vi satte oss, og duken var heller ikke skiftet på en stund.

Det tok litt tid før vi fikk kelnerens oppmerksomhet, men da vi fikk det bestilte vi hver vår rett fra forrett-menyen som lunsj. Ina valgte sin gamle favoritt caprese, som er mozarella og tomat, mens jeg bestilte bruschetta, som er stekt brødskive med tomat. Denne varianten liknet mer på en pizza enn bruschettaer som jeg har spist andre steder, men den smakte ganske godt. Ina var fornøyd med mozarellaen sin, men vi var enige om at tomatene vi vanligvis får i Italia smaker mer enn dette.

Til å drikke hadde vi hver vår musserende vin, Ina prosecco og jeg franciacorta. Regningen kom på 35 euro, som burde være en grei pris for denne maten.

Bruschetta slik de lager den her.