Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

lørdag 5. oktober 2013

Venezia oppsummert

Det er godt skiltet i Venezia, men noen steder er det bare ett skilt
Venezia har vært et av Europas mest populære turistmål siden 1600-tallet, så ingen skal påstå at byen ikke er turistifisert. Likevel har byen absolutt sin sjarm i behold. Rundt Markusplassen og tidvis også ved Rialto kan det være plagsomt mye mennesker, og man kan oppleve å ikke komme seg frem på grunn av en passerende flokk med pakketurister. Ønsker man å søke mer ro, kan man hvor som helst gjøre dette ved trekke vekk fra de mest brukte lysløypene. Man finner uansett et hyggelig sted å slå seg ned, og jo lenger unna lysløypa man spiser, desto lavere blir gjerne regningen også.

Noe av det deiligste med å være i Venezia er det totale fraværet av biler. Særlig utenfor de store folkemengdene oppdager man hvor påfallende stille det er. I andre byer overtar gjerne bilene når støyen fra folkemengdene forsvinner, men ikke i Venezia. Selve byens byggemåte, med kanaler og trapper på broene gjør det ganske enkelt umulig å slippe biler og scootere til. På den annen side er det vanskelig å komme frem med barnevogn, så vent med å ta med barna hit til de kan gå selv.


Det finnes mange byer med kanaler, men ikke hvor de gjør byen helt fri for biler
Arkitekturen preges av eldre, og mer gotisk byggestil enn gjennomsnittet i Italia. Måten man bygger husfasadene helt ut mot vannet, har gitt andre strøk i verden med tilsvarende beliggenhet tilnavn som refererer til Venezia.

Maten er som vanlig veldig god i Italia, men man kan av og til savne mer kreativitet på kjøkkenet. Veldig mange retter går igjen på alle menyene, så hvis man blir lei prosciutto, carpachio og escalope bør man lese menyene grundig før man velger spisested. Prisene er nok en del høyere enn ellers i Italia. Lunch for to gikk for 40 euro og oppover, middag fra 90 euro og opp, alt ettersom hva man drikker og hvor mange retter man spiser.

Mørket senker seg over Canal Grande
Av de severdighetene man "må se" gjelder først og fremst Markuskirken og Dogepalasset. Den aller største severdigheten er byen selv og dens kanaler. Rialtobroen bør også sees, men det gjør man gjerne uansett hvis man kommer seg litt rundt. Accademia var også et kick hvis man er middels interessert i kunst eller mer, men vår bonus med å få se Leonardo da Vincis tegninger kan nok ikke ta som en selvfølge.

Regn med å bli våt på bena på Markusplassen, selv når det ikke regner.
Vi hadde ikke noe helklaff med været. Vi hadde to dager med sol, en med småregn og ellers overskyet. Temperaturen var knapt varmere enn hjemme. Riktignok er vi ved Middelhavet, men dette er så langt nord i Middelhavet som man kommer.

Det kan bli vanskelig å velge sin neste byferie etter dette. Det finnes mange fine gamlebyer rundt om i Europa, men det finnes bare ett Venezia.

Kanal i en roligere del av byen

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

 
Blogglisten