Murano

Tid: 2.oktober 2013, kl 16:45
Sted: Hotellet

Kanalen gjennom sentrum av Murano

Det er greit å kunne se mer enn bare Venezia når vi skal være her i såpass mange dager, så vi brukte denne dagen til å besøke øya Murano, litt nord for byen. For å komme dit måtte vi gå i snaue 10 minutter gjennom byen for å komme til Fondamenta Nuovo, hvor det går vaporetti fra. Billetter kjøpes i en billettluke eller i Tabacci-butikkene. Det var dumt av oss å kjøpe enveisbilletter. Et dagskort hadde vært billigere. Vaporettoen ble stappfull av turister som hadde tenkt seg samme vei, men båtturen var heldigvis ikke så lang.

Murano er som en egen liten by, som i likhet med Venezia er kjemisk fri for biler, har egne kanaler og til og med sin egen "Canal Grande". Det går promenader langs kanalene i langt større grad enn det gjør i Venezia. Bygningene er enklere og mer fargerike, men innimellom smeller de til med et gotisk palass. Jo lenger nord på øya man kommer, desto sterkere blir følelsen av å være i en fiskerlandsby.

Litt glasskunst utenfor en kirke

Det er glassblåserkunsten som har gjort øya berømt, og i lang tid hadde de monopol på en teknikk som gjorde glasset deres enestående i verden. Butikkene langs den mest sentrale kanalen er da naturligvigvis glassbutikker. Det selges både som servise og rene pyntegjenstander. Særlige gjengangere var "gullfiskboller" og klovnefigurer.

Et representativt utvalg av hva man kan shoppe på Murano

Maria og San Donatokirken

Et stykke nord for Grand Canal (vet ikke om det er det den heter, men det er det den fungerer som) ligger en basilika som er viet Maria og St Donatus (hvem nå det er). Mesteparten av kirken ble bygget på 1100-tallet, og den er mest kjent for sine mosaikker, både på veggen bak alteret og på gulvet. I alteret skal det være en urne med Donatus' levninger. Det ligger også en figur av helgenen i alteret, men dette er heldigvis bare en statue, ikke helgenen selv. Mest særegent for meg var likevel glasskrusifikset som henger på den ene sideveggen. Vi er jo på Murano, tross alt!

Inngang er gratis, men det kryr av bøsser hvor man oppfordres til å legge igjen donasjoner. Fotografering er som vanlig forbudt.

Maria- og Donatuskirken

Museo del Vetro

Selvsagt finnes det et glassmuseum på glassøya. Dette var delvis stengt på grunn av ombygging, så billettprisen var redusert til 5.50 euro (hva nå den egentlige prisen var). Her gjelder også det evinnelige fotoforbudet. Utstillingene er av glassgjenstander helt fra romersk tid til vår egen. Mest interessant var de romeske glassene som var funnet i diverse graver, en glassmodell av en italiensk hage, og to lyskroner som også var utelukkende i rent glass. For de leselystne var det også store oppslag om øyas og glassblåsingens historie.

Kanalen som går forbi museet og kirken

En liten båt som ligger til kai