Hjemreisen

Tid: 4. oktober 2013, kl.21:00
Sted: Aner ikke, det er mørkt ute.

Siste blikk mot Rialtobroen

Skal man nevne en negativ ting med å være i Venezia, så må det være å komme seg til og fra hotellet. Vi kunne riktignok ha bestilt vanntaxi, men det skal være ganske dyrt. Det ble til at vi bar koffertene over kanalene for å ta flyvaporettoen fra Rialto. Det var merkbart at det nærmet seg helg, for det var flere folk i gatene enn det hadde vært til nå. Det var nok lurt av oss å legge turen til ukedagene. Da blir det også med litt mindre tungt hjerte vi forlater trengselen.

Vaporettoen kom som planlagt, og båten som tok oss tilbake til flyplassen var langt fra like full som da vi kom. Men jeg var ikke helt overbevist over mannskapets evne til å sikre bagasjen. Jeg var livredd for at en bølge skulle velte koffertene over bord, og angret på at jeg ikke hadde plassert dem på tvers av båtlengden. Men det gikk heldigvis bra.

Vi måtte vente en stund med å få sjekket inn bagasjen på flyplassen, og selv om køen sperret hele terminalen, virket det ikke som om noen hadde hastverk med å åpne skranken. Har vanskelig for å forstå poenget med online innsjekking når man fortstatt må stå i like lang kø. Det var ikke mulig å skrive ut bagasjelapper og levere koffertene selv.

Sikkerhetskontrollen gikk raskere, og i avganshallen var det et stort utvalg av butikker. Det gikk for det meste i klær, så nordmenn kan slite med å finne det de egentlig er ute etter. Men drikkevarene får man altså kjøpt på høyre side etter sikkerhetskontrollen.

Boardingkøen var også endeløst lang, men da vi først kom oss på flyet, kom vi oss greit av gårde. Serveringen på flyet hadde siden sist blitt oppgradert til brødskiver med gulost.

Solnedganger er best fra fly

Vi landet på Schiphol i en nydelig solnedgang, og flyet taxet gjennom halve Nederland før vi endelig kom oss til terminalen. Det tok oss ca 15 minutter å gå fra gaten vi parkerte ved til gaten til flyet mot Sandefjord. Da vi kom frem rakk vi å gjøre det nødvendigste før det igjen var klart for ny boarding. Vi kunne ha rukket å shoppe litt, men vi hadde egentlig brukt nok penger i Venezia.

Her på flyet til Sandefjord er de nettopp ferdige med å servere de samme gamle salte kjeksene. Det største problemet med å mellomlande når man reiser er at det blir mindre tid til blogging på grunn av dobbelt så mange take off og landinger. Men KLM skal ha for at de er raske med å skru av "fasten seatbelt"-lyset når de først er i lufta.