London oppsummert

Tower kommer ikke helt til sin rett blant nyere tiders skyskrapere.

April er en perfekt tid for nordmenn å besøke London. Her blomstrer trærne mens det hjemme er brunt gress og nakne trær. Det er ikke T-skjortevær ennå, men perfekt vær for sightseeing.

Dette er den tredje gangen jeg er i London, og først nå begynner jeg å bli klok på hva som er hvor i byen. Det er en veldig fragmentert by med store avstander mellom attraksjonene. Tube'n er ekstremt effektiv for å komme seg rundt, men hvis det bare står om noen få holdeplasser bør man vurdere å gå i stedet for å gjøre det siste togbyttet. Man kan fort risikere å gå lenger under bakken enn over.

Undergrunnen er den raskere måten å komme fra sted til sted på, men det kan være langt å gå mellom perrongene.

Billetter til severdighetene synes jeg var unormalt høye. Til gjengjeld er det billig å spise ute, særlig sammenliknet med Norge (men hvilket land er ikke det?).

Akritektonisk er ikke London noen gjennomført by. Det har både det fantastiske og det under middels. Det er få områder, særlig på sørsiden som fikk så mye juling under krigen, som har noen sammenhengende genuin bebyggelse. Men London dreier seg mer om hva man gjør der enn hva man ser, i motsetning til vakre kontinentale gamlebyer. Og det er mer enn nok å gjøre, særlig på et opphold med 4 overnattinger. Uansett hvor lenge man blir i London, er det alltid noe man ikke rekker å gjøre. Men så er jo London også en by man alltid kommer tilbake til.

London Eye by night