 |
| Utsikt over Praia do Camilo. |
Vi måtte selvsagt stoppe ved en av de mindre sentrale strendene når vi først hadde gått ut på Ponta da Piedada, hvis ikke hadde vi ikke fått ungene med oss.
Jeg skrev om Praia Dona Ana at den sies å være verdens vakreste. Det kan godt stemme, men denne er enda vakrere. Dette skyldes ikke bare at den er uberørt av ferieanlegg som de som danner bakteppet for Praia Dona Ana, men den er også hakket enda mer spektakulær, mer intim, finere sand og noe mer langgrunn. Om ikke det var nok, så var nå det grønne flagget tilbake, og Ask fikk sitt første sjøbad her.
 |
| Sanden er finere enn på de andre klippestrendene. |
Man går ned en lang trapp for å komme ned til stranden. Investeringen i en ny, lettbært barnevogn kastet nok en gang av seg. Endelig fikk vi også bruk for bæreselen som hadde tatt så stor plass i kofferten.
Stranden er delt i to av en klippe, og en tunnel gjør det mulig å gå mellom strendene. Det er ingen fasiliteter på stranda annet enn en svært enkel kiosk som også leier ut parasoller, ikke solsenger. Annen skygge enn parasoller finner man ikke, med mindre man venter til solen har sunket såpass at man får skygge fra klippene. Vi slo oss ned på den nordligste delen av stranden, hvor fjellveggen er loddrett og det er mulig å finne litt skygge helt inntil veggen hvis man ikke tar advarslene om steinras altfor tungt.
 |
| Nok av spennende formasjoner i fjellet. |
Stranden har gjennomgående sandbunn, men helt fritt for steiner er det ikke. Langs klippene var det flere som snorklet, så dette var definitivt ikke den rette dagen å glemme svømmebrillene på.
Brage og Ylva har fortsatt Meia Praia som sin favorittstrand, men Ina og jeg var i hvert fall enige om at dette var en helt fantastisk strand!
 |
| Noen av klippene utenfor stranden. |
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar