Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.
Viser innlegg med etiketten lagos. Vis alle innlegg
Viser innlegg med etiketten lagos. Vis alle innlegg

lørdag 18. juli 2015

Lagos

En bred gågate foran en kirke
Gågaten i Lagos, ved kirken.

Lagos er byen vi bodde i. Innenfor bymurene har man en fin gamleby med mer enn nok av serveringssteder og andre fasiliteter. Utenfor byen har man utallige fantastiske strender langs den spektakulære kysten mot Ponta de Piedade.

Lagos by

Koselige gamle hus i Henrik Sjøfarerens by.

Ponta de Piedade med båt

Ta en dag på sjøen og kjør inn i grottene med båt.

Ponta de Piedade til fots

Gå til fyret på tuppen av odden og se ned mot grottene. Test noen badestrender på veien.

Strender

Endeløs sand på Meia Praia, svømme mellom klipper på Praia de Camilo eller gjøre det enkelt og slå seg ned på bystranda? Ingen av valgene er dårlige.

Mat

Bacalau, cataplana og piri piri i gamlebyens gågater og torg.

 

onsdag 8. juli 2015

Lagos by

Panoramabilde av en gammel by med lave hus liggende over en lav ås bak en elv.
Lagos sett fra elven.

Lonely Planet rynker på nesa når de omtaler Lagos. I likhet med de fleste andre byer langs kysten i sør-Europa mener de at byen er for mye preget av turismen. At det rett og slett er for mange mennesker som, vel, oss. Men til og med de må gå med på at Lagos er en vakker by. Og det kan ingen nekte for. Innenfor bymurene er det vel inntakt gamleby, med kun noen få bygninger ved de nordlige torgene som hadde tatt seg bedre ut andre steder.

En gågate gjennom gamlebyen, med butikker og serveringssteder på begge sider.
Gågaten gjennom gamlebyen.

Men at byen er preget av turisme kan man ikke nekte for. Man merker særlig dette langs "lysløypa", gågaten mellom kirken sør i sentrum og torgene i nord. Her er det tett mellom serveringsstedene, men det er ikke mange interessante butikker å finne, med mindre man har en fetisj vesker som det står Algarve på. Men man har heldigvis unngått å la store hoteller dominere byen.

En bred gågate.
Gågaten mellom torget og elvepromenaden.

Hvis man går oppover langs elven vil man finne et fiskemarked på motsatt side av veien, hvis man liker litt liv og røre. Enda lenger opp, nær bussterminalen er det også et stort og livlig grønnsaksmarked (mulig dette kun er på lørdager).

Et marked med mange mennesker i en stor hall.
Grønnsaksmarked nær bussterminalen.

Marinaen på den andre siden av elven har også en stripe med serveringssteder, men vi fant ikke dette området spesielt spennende.

En lang bygning med serveringssteder langs en marina.
På marinaen øst for elven er det en rekke serveringssteder.

Denne siste lørdagen i ferien oppdaget vi at flere ombygde biler som serverte juice, øl og enkel mat hadde åpnet sine luker i parken mellom bymuren og bystranda. Denne skyggefulle plassen var visst et populært samlingspunkt særlig blant byens eldre.

4 musikanter i en park foran bymuren.
Musikk i parken foran bymuren.

Det knøttlille fortet mellom elven og bystranda bør også være interessant for historieinteresserte. Vi kom oss aldri inn dit selv, men det skal angivelig inneholde en utstilling om de store oppdagelsesferdene som startet nettopp her i denne byen.

Et lite fort med en liten havn i forgrunnen.
Fortaleza da Ponta da Bandeira.

Utenom gamlebyen er det naturligvis kystlinjen og strendene som man må få med seg. Vi badet på 5 forskjellige strender i gangavstand fra byen, og dette var langt i fra alle. Og en tur til Ponta de Piedade til fots og/eller med båt må man bare få med seg.

3 små, like hus i ulike farger.
Mange fine hus å se innenfor bymuren.

Må innrømme at vi ikke så veldig mye av byen utenfor bymurene, men Lagos er egentlig en ganske stor by. Hvis man vil bruke pengene sine på andre ting enn åpenbare turistfeller er nok dette stedet å lete.

 

En bygate som deler seg i skumringen.
Nok en dag i Lagos går mot slutten.

 

 

Lunsj på Mamma Mia

En uteservering under grønne parasoller.
Uteserveringen til Mamma Mia.

Siste måltid i Lagos tok vi på Mamma Mia, som har en stor uteservering mellom torget og elven. Mens vi ventet på at de skulle åpne kjøkkenet kl 12 tok vi oss noe å drikke i mellomtiden. De andre tok hver sin iste, mens jeg nøt en kaffe med iskrem.

Da kjøkkenet hadde åpnet tok Ina en tomat- og mozarellasalat, Ylva tortelini, Brage en toast og jeg en alt for stor lasagne. Maten var grei, men ikke imponerende. Servicen var slapp, som at kelneren ikke spurte om hva vi skulle drikke til maten og slike ting. Rengingen kom på 42 euro, inkludert to runder med drikke.

Et fat med lasagne.
Jeg ble ganske mett av halvparten en denne lasagnen.

 

Middag på O Henrique

Et kjøttstykke lagt over kokte grønnsaker og noen potetkaker ved siden av.
Andebryst med bringebærsaus.

Den siste middagen i Lagos spiste vi på O Henrique, fordi vi hadde skaffet oss rabattkuponger her. Restauranten ligger midt i lysløypa gjennom byen, som en av utallige serveringssteder i denne gata.

Det var ikke plass til oss inne, så vi satte oss på det siste ledige bordet på gata. Det er litt kaldt om kveldene i byen når det blåser, men akkurat her gikk det likevel an å sitte ute.

Det er ingen barnemeny på dette stedet og heller ingen egne pasta/pizza menyer å ty til, så barna måtte prøve seg frem på voksenrettene. Brage tok en tagliatelle med sopp og soltørket tomat fra vegetarmenyen. Det var viss kun pastaen som gikk ned. Ylva derimot, slukte hele sin grønnsakssuppe. Ina var veldig fornøyd med sin biff i portvinsaus og det samme var jeg med mitt andebryst med bringebærsaus. Det var tydelig at man på dette kjøkkenet streber etter å være mer kreative enn på de andre stedene vi har spist.

Det gjaldt ikke i samme grad dessertene. Store deler av menyen var nesten identisk med et annet sted vi spiste tidligere. Men det hindret ikke maten i å være god. Ylva og jeg spiste hver vår creme brulee, Brage spiste en iskake og Ina jordbær i portvin.

Regningen kom på 83 euro før rabatten var trukket fra. Dette inkluderte 4 brus, 2 glass vin, en flaske kullsyrevann og 2 espresso. Synes ikke det var så ille når denne restauranten viser litt høyere ambisjoner enn de fleste andre. Servicen kunne vært bedre, selv om kelneren var hyggelig og elsket å flørte med Ask. Det ble veldig mye venting mens vi satt her.

 

En trang gågate om kvelden.
O Henrique ligge i den populære gågaten gjennom sentrum av Lagos.

 

tirsdag 7. juli 2015

Middag på Cayo Coco

En gryte med reker og poteter flytende i kraft.
Cataplana, slik Cayo Coco lager den.

Jeg hadde egentlig sett meg ut et annet sted å spise middag i dag, men da det var fullt lot vi Brage bestemme, og vi endte opp på Cayo Coco Restaurante. Det er en utesevering som ligger nær torget Praca Gil Eanes. Menyene her består av stort sett den samme tradisjonelle maten som vi har blitt vant til å se de fleste steder, men med enkelte retter med internasjonal vri og en lengsel etter å bruke kokos i maten.

Jeg har begynt å bli skeptisk når jeg ser at kuverten består av posjonspakker med smør og sardinpate, i motsetning til stedene som serverer hjemmelaget. Dette stedet ligger et sted i mellom disse, da de hadde med en urteost som sin spesielle vri.

Brage og Ylva gikk for det de har fått veldig mye av den siste tiden, pizza og spaghetti bolognese. Ina og jeg hadde bestemt oss for at det var på tide å spise en cataplana, en portugisisk fiskegryte. Gryta inneholdt en smakfull kraft med reker, munkefisk, muslinger, løk og paprika. Maten var veldig god, og den kommer til å holde meg mett en god stund fortsatt.

Til dessert tok Ina en jordbær mer krem uten krem, Ylva en is, Brage crepe med is og sjokoladesaus (han har begynt å venne seg til dette), mens jeg tok en Algarve sweet, en fikenkake som var overraskende god.

Regningen kom på 80 euro, noe jeg synes var litt mye når man tar hele stedet i betraktning. Dette inkluderte en helflaske vin, en stor flaske vann, 2 kaffe og 2 brus.

 

Kakestykke med litt krem i forgrunnen.
En svært god fikenkake.

 

Middag på Meu Limao

Meu Limao sin logo
Stedet for kveldens middag.

Hver gang vi går fra leiligheten og ned til byen passerer vi tapasstedet Meu Limao, og vi sier at der må vi spise en gang. I dag gjorde vi det.

Stedet er lite og ganske uformelt, og har tydeligvis en høy frekvens av besøkende. Vi fikk oss et bord med såvidt plass til barnevognen et stykke inne i lokalet.

Ylva valgte en grønnsakssuppe, men ble vel så interessert i de 10 tapasrettene vi andre delte. Dette inkluderte hvitløksbrød, kyllinglår, piri-piri (chili-krydret kylling), hvitløksgratinerte reker, bacalau med torsk og tomat, serranoskinke, tortilla og mer.

Til dessert tok Brage en crepe med sjokoladesaus og is. Ylva og jeg tok hver vår hvite sjokolademousse med jordbær. Hvit sjokolade og jordbær er en undervurdert kombinasjon, men gud bedre, denne var mektig.

Maten smakte fortreffelig, kelnerne var hyggelige, men responsen ble tregere dess senere det ble. Det førte til at også denne kvelden ble litt senere enn planlagt.

Regningen kom på 78 euro, inkludert 2 brus, en flaske vann, to glass rosevin og to espresso. Synes ikke det er noen dårlig pris. Regningene på tapasmiddager har en tendens til å formere seg raskt.

Et glass med noen jordbær på toppen av eb hvit sjokolademousse.
Hvis sjokolademousse. Deilig, men det skal godt gjøres å spise et helt glass.

 

Middag på 2 Irmaos

2 Irmaos Lagos, skrevet på et fat.

I dag lot vi guideboka bestemme hvor vi skulle spise, og 2 Irmaos er den nærmeste restauranten Lonely Planet anbefaler. Det skulle riktignok være et tapassted, men dette fant vi ikke på menyen. Muligens var det feil tid på dagen (eller guideboka er utdatert).

Kelneren viste frem dagens fangst av fersk fisk, og Ina og jeg gikk med på å dele en rød snapper som måtte en tur innom grillen før den kom tilbake. I mellomtiden spiste vi fra couvert'en som besto av brød, smør, oliven og skalldyrsalat, og drakk et glass hvit portvin.

Brage fikk forhandlet seg til en hamburger med tomat, og uten pommes frites og alt det andre han uansett ikke spiser. Ylva tok også denne gangen spaghetti bolognese. Fisken vår, som kelneren delte opp ved bordet, var saftig og god, det samme var grønnsakene som fulgte med. Den lokale hvitvitvinen kelneren anbefalte (Encostas Odelouca) var også god.

En grillet fisk som blir delt opp for servering.
Kelneren tok jobben med å dele opp fisken for oss.

Dessert ble det også i dag. Barna tok is, som ble servert uten noe ekstra tilbehør. Ina fikk et glass med jordbær som var gode, men ikke like gode som fra jordbærbua i Frogn. Jeg valgte husets pudding, og den var himmelsk. Klarer ikke beskrive det mer presist enn det.

Pudding med krem servert i et whiskyglass.
Husets pudding.

Servicen var god, men kelneren var litt distre og glemte stadig småting, men det veier opp at han var svært hjelpsom med å foreslå viner og alternativer når det som sto på menyen ikke treffer 100 %, som ved Brages burger. Det er vanligvis heller ikke nødvendig at 3 kelnere spør om maten var god.

Regningen ble servert med en mandellikør til å skylle ned sjokket med. Den kom på 134 euro. 70 av disse var for fisken. Glemmer stadig at det er en risikosport å bestille fersk fisk med kilopris. Det er gjerne hele fisken man får, selv om det er mer enn man vanligvis klarer å dytte ned.

Et isglass fylt med jordbær.
Jordbær til dessert, enkelt og greit.

 

Bading på Praia do Camilo

Utsikt ned mot en strand med klipper på sidene og ute i havet.
Utsikt over Praia do Camilo.

Vi måtte selvsagt stoppe ved en av de mindre sentrale strendene når vi først hadde gått ut på Ponta da Piedada, hvis ikke hadde vi ikke fått ungene med oss.

Jeg skrev om Praia Dona Ana at den sies å være verdens vakreste. Det kan godt stemme, men denne er enda vakrere. Dette skyldes ikke bare at den er uberørt av ferieanlegg som de som danner bakteppet for Praia Dona Ana, men den er også hakket enda mer spektakulær, mer intim, finere sand og noe mer langgrunn. Om ikke det var nok, så var nå det grønne flagget tilbake, og Ask fikk sitt første sjøbad her.

Stranden fra bakkenivå. Sand og sjø for forgrunnen, høye klipper i bakgrunnen.
Sanden er finere enn på de andre klippestrendene.

Man går ned en lang trapp for å komme ned til stranden. Investeringen i en ny, lettbært barnevogn kastet nok en gang av seg. Endelig fikk vi også bruk for bæreselen som hadde tatt så stor plass i kofferten.

Stranden er delt i to av en klippe, og en tunnel gjør det mulig å gå mellom strendene. Det er ingen fasiliteter på stranda annet enn en svært enkel kiosk som også leier ut parasoller, ikke solsenger. Annen skygge enn parasoller finner man ikke, med mindre man venter til solen har sunket såpass at man får skygge fra klippene. Vi slo oss ned på den nordligste delen av stranden, hvor fjellveggen er loddrett og det er mulig å finne litt skygge helt inntil veggen hvis man ikke tar advarslene om steinras altfor tungt.

Et glimt av en klippe sett gjennom en grotte.
Nok av spennende formasjoner i fjellet.

Stranden har gjennomgående sandbunn, men helt fritt for steiner er det ikke. Langs klippene var det flere som snorklet, så dette var definitivt ikke den rette dagen å glemme svømmebrillene på.

Brage og Ylva har fortsatt Meia Praia som sin favorittstrand, men Ina og jeg var i hvert fall enige om at dette var en helt fantastisk strand!

Bilde av en klippe med en grotte som går tvers i gjennom.
Noen av klippene utenfor stranden.

 

mandag 6. juli 2015

Lunsj på Ponta da Piedade

Grillet torsk med poteter og tomater som tilbehør.
Grillet torsk. Potetene var spesielt gode.

Ved parkeringsplassen på Ponta da Piedade er det en enkel taverna med plaststoler. Skinnet kan bedra i begge retninger med spisesteder, og dette stedet tar maten seriøst.

Ylva spiste en spaghetti bolognese hun ikke helt klarte å trykke ned. Brage spiste en omelett med persille, all salat og pommes frites ble som vanlig igjen. Ina spiste en saftig kylling, mens jeg spiste en god grillet torsk, etter anbefaling fra noen mer lokale vi kom i prat med.

Regningen, medregnet 2 brus, vann, kaffe og en halvflaske Vinho Verde som var svært leskende etter turen, kom på i overkant av 60 euro. Ganske mye til å være en lunsj, men porsjonene var også en middag verdig.

 

Rusletur til Ponta da Piedade

Utsikt ned mot en bukt mellom flere grotter og klipper.
Fra toppen av Ponta da Piedade kunne vi se ned mot stedene vi to dager tidligere hadde vært med båt.

Målet for dagens ekskursjon var et sted vi på sett og viss hadde vært før, bare en annen vei, nemlig Ponta de Piedade, odden med alle sine klipper og grotter som ender et par kilometer sørvest for Lagos.

En eng med avblomstrede planter med et høstlig rødskjær.
Vegetasjonen på platået er særegen.

Det var litt kronglete å finne den raskeste veien inn på veien som går ut til odden, men da fikk vi i det minste blitt kjent med området bak Praia Dona Ana, hvor det har vokst frem en egen liten ferieby, med restauranter og hoteller i alle kategorier. Da vi kom oss gjennom dette ble landskapet helt åpent, med tydelig beskjed om at her er det vinden som rår, selv om vi ikke akkurat merket spesielt mye til denne i dag.

Et hvitt fyrtårn med rødt tak.
Fyrtårnet på Ponta da Piedade viser veien til Middelhavet.

Veien ender ved et fyrtårn, hvor det også er parkeringsplass, en restaurant og noen butikker. Stiene som gikk rundt fyrtårnet og lenger ut på odden var heldigvis greie å komme frem på med barnevogn. Fra tuppen av odden kunne vi se ned mot grottene vi et par dager tidligere hadde vært med båt. Det var interessant å se klippene fra denne vinklen også, det gir om ikke annet et annet perspektiv på bildene.

En liten båt som kjører gjennom en grotte.
En fin dag for båttur i dag også.

Det går en trapp ned til en av buktene, hvor man kan ta en båttur rundt i grottene, men dette hadde jo vi allerede gjort.

Utsikten fra odden er selvsagt også helt grei. Østover kan man se tvers over Lagos-bukta, vestover helt til Sagres, der Europa slutter.

Utsikt over en bukt, med klipper i forgrunnen.
Utsikten over Lagos-bukta.

 

Middag på Italia

Dagens middag inntok vi på Italia, rett over gaten for der vi hadde spist to dager tidligere. De få uteplassene var forlengst opptatt, og inne i lokale var luften nokså klam. Det var en ganske hektisk atmosfære der inne, men servicen var ganske effektiv.

Jeg og ungene tok hver vår pizza, stekt i en steinovn som er godt synlig når man kommer inn. Pizzaen var god, men ikke noe jeg kommer til å huske for livet. Ina valgte noe foiliebakt kjøtt servert over ravioli. Glutenallergikeren syntes det kunne vært informert tydeligere at dette var en pastarett, men det var uansett nok kjøtt til at hun ble mett.

Hva regningen kom på husker jeg ikke. Antakelig midt på treet.

 

Lunch på Linda the beach bar

En lys kremet suppe og en rosevin
Ikke galt med skalldyrsuppe og rosevin hos Linda.

 

Vi valgte å spise lunsjen på Linda the beach bar, samme sted som vi leide solsenger. Endelig spiste vi lunsj på en bar som tar maten seriøst.

Barna valgte hver sin baguette med ost og skinke, og jeg regner med at disse smakte slik baguette med ost og skinke pleier å smake. Ina tok en salat med geitost (chevre?) som hun var svært fornøyd med. Det samme samme var jeg med min sopa marisco, en kremet skalldyrsuppe som smakte veldig bra.

Sammen med 2 brus, 2 rosevin og en flaske med vann kostet lunsjen 33 euro.

Utsikt mot stranden og et glass rosevin.
Stranden slik man ser den fra Linda's.

 

 

fredag 3. juli 2015

Bading på Meia Praia

Tid: 28.juni 2015, kl 23:55

Solsenger og parasoller på stranden.
Mange ledige solsenger.

Ny dag, ny strand. Når de lokale snakker om the beach, mener de ikke bystranden eller de spektakulære klippestrendene. Den stranden de er mest stolt av Meia Praia, som ligger på østsiden av elven. Og det er slettes ingen strand å skammes over. Den er visstnok 4 kilometer lang, og hele veien (så langt jeg kunne se), er det kun finkornet sand, langgrunt og fritt for steiner. Strandbarer som leier ut solsenger ligger spredt jevnt bortover langs stranda, ettersom det er flere boligområder langs disse 4 kilometrene. Egentlig er ingen ting å trekke for på denne stranda. Eneste jeg sliter med er at den kunne vært plukket ut av en hvilken som helst side i en sydenkatalog. Den mangler det spesielle, som klippestrendene har.

Også i dag var det gule flagget oppe, og dønningene som slo mot stranden var til tider høyere enn barna våre. Ikke har det hindret verken barn eller voksne i å ha det gøy i bølgene.

For å komme til stranden kan man ta en liten ferge over elven som kostet 60 cent per pers. For noen med sovende barn i barnevogn virket det lite lurt å bære vogna ned trappen og over på fergen. Derfor gikk vi heller over gangbrua lenger oppe i elven, noe som nok gjorde turen en kilometer lenger.

 

Parasoller spredt utover sanden på en lang og bred strand.
Stranden har plettfri sandbunn og virker å ha det langs alle sine fire kilometer.

 

 

Joggetur langs Meia Praia

En lav morgensol over en øde strand
Ikke så ille å ha denne stranden for seg selv.

Det var på tide å riste av seg litt iskrem, så før de andre sto opp fant jeg frem joggeskoene, jogget ned til elven, over broen, ned til sjøen og bortover langs Meia Praia. Stranden er fin å jogge på når man først kommer dit. Det var lavvann, og den våte sanden langs vannkanten var et perfekt underlag for mine såre akilleser. På denne tiden har man stranden nesten for seg selv, bortsett fra en og annen annen jogger og noen som lufter hunden eller går en morgentur.

Stranden er lang nok til at man egentlig kan løpe så langt man vil. Da jeg fant det best å snu, prøvde jeg å følge en grusvei som går parallelt med jernbanesporet. Det gikk greit en stund, men så begynte den å dele seg opp, og det ble vanskelig å velge hvilken sti å følge. Hvis man ikke løper tilbake til stranden i tide må man løpe rundt jernbanestasjonen for å komme seg tilbake til byen.

Det var bra jeg kom meg tidlig, for det ble grundig varmt mot slutten av turen.

 

Et nett av plankestier på stranden.
Det er rikelig med slike plankestier på stranden, men de er ikke koblet sammen slik at man kan legge joggeturen på dem.

 

Middag på O Alcaide

Tid: 27. juni 2015, kl. egentlig neste dag

Hvit portvin, brød og andre apetittvekkere.
Couvert'en slik den serveres hos O Alcaide

Det var bursdag til både Ylva og Ask i dag (jepp, vi har klart å føde barn på samme dato på ulike år), derfor lot vi Ylva bestemme hvor vi skulle spise middag. Ettåringen Ask har ennå ikke stemmerett. Valget ble tatt på veien tilbake fra stranda da vi gikk fordi en restaurant på toppen av bakken hvor vi bor. Det var nok lasagne på menyen som var mer utslagsgivende enn praktisk beliggenhet.

Restauranten er mer rustikk enn de andre stedene vi har spist. Den ser ut til å lide under den usentrale beliggenheten, for store deler av kvelden var vi de eneste gjestene her. Synd, for maten her var den beste hittil. Håper de klarer å holde det gående selv om det var lite besøk akkurat i kveld.

Det startet med en kuvert med blant annet toast, reker, sild(?) og oliven. Som aperitif hadde vi en hvit portvin som smakte veldig godt sammen med dette. Så kom hovedrettene. Ikke uventet ønsket Brage og Ylva lasagne, men den sto visst ikke helt til forventningene deres. Lammeryggen til Ina og meg derimot, som ble servert med ribbena stikkende i været, var det klart beste vi hadde smakt hittil i ferien. Til dessert tok Ylva gele, og var fornøyd med den. Brage valgte crepe med is, spiste isen og syntes pannekaker druknet i smeltet iskrem ikke var så godt. Jeg måtte finne ut hva pastel de nata var for noe, noe som viste seg å være en meget god ostekakeliknende sak som angivelig er veldig vanlig i Portugal.

Regningen, som ble servert sammen med ytteligere to små stykker pastel de nata og et fingerbøl dessertvin, kom på 103 euro. Det ble den dyreste middagen hittil, og lammeryggene skal ha sin del av skylda for det. De fleste rettene på menyen virket ikke spesielt mye dyrere enn de andre menyene vi har sett. I tillegg til maten inkluderte dette 2 brus, 2 portvin, en mugge med vann, en halvflaske rødvin og to kaffe.

Lammerygg med ribbena stikkende opp.
Slik serveres lammerygg.

 

Ikke bading på Praia do Pinhao sin nabostrand

Tid: 28. juni 2015, kl. egentlig sengetid.

En skyggefull klippestrand med store steiner og bølger mot stranden.
Her valgte vi å ikke bade. Forsto først etter at dette ikke var Praia do Pinhao.

Vi hadde tenkt å teste ut en ny strand på ettermiddagen, nemlig Praia do Pinhao, som ligger mellom Dona Ana og Batata. Man kommer dit ved å ta til venstre der man eller tar til høyre for å komme til Dona Ana. 150 meter ned stien fikk vi utsikt over en strand hvor en trapp var bygget ned en stor murvegg som antakeligvis er bygget for å holde klippeveggen på plass. Derfra kunne vi se en strand med mange store steiner på bunnen og krafige bølger som skylte inn. Vi skjønte fort at dette ikke var noe fint sted å bade, så vi gikk i stedet mot Batata for å bade der.

Etter å ha kommet tilbake til leiligheten og studert Google maps litt grundigere, oppdaget jeg at vi hadde stoppet ved feil strand. Hadde vi fulgt stien litt lenger hadde vi kommet til en strand som i følge satelittbildene har mye renere bunn. Kanskje vi skal gi Praia do Pinhao en ny sjanse senere.

 

Lunsj på Artesao

En marina med mindre båter. I bakgrunnen en lang, lav bygning.
Lagos marina.

Siden vi allerede var på den andre siden av elven etter å ha kommet i land fra båtturen, tenkte vi at vi kunne se hvordan det så ut på marinaen. Den hadde sant å si lite sjarm sammenliknet med gamlebyen. Innerst i havnen er det en lang bygning som huser en rekke servingsteder. Vi havnet på Artesao for å spise lunsj.

Vi startet med drikke. Mens de andre tok hver sin brus måtte jeg prøve en Irish Ice Coffee, bare for å vite hvordan det smaker. Det smakte mest krem.

Til å spise tok Ylva en enkel croissant fordi hun sa hun ikke var sulten. Da den var spist ville hun ha en til. Brage tok en baguette med ost og skinke, som han var meget fornøyd med. Tror det han liker med baguettene her nede er at de kun inneholder nettopp ost og skinke, og ikke salat eller annet snusk. Ina og jeg delte en tapas med kaldt kjøtt og oliven. Det smakte godt nok, men det virket litt enkelt å servere oss noen sammenrullede biter med kjøttpålegg. Det beste de hadde på Artesao var wifi'en, som var mye raskere enn den vi har i leiligheten.

Utenfor baren var det forøvrig en iskremdisk fra Whipsmiths, hvor de lager iskrem med flytende nitrogen mens kundene venter. Den ventetiden var ekstra lang i dag på grunn av det varme været. Kundene kan selv velge hvilke smaker som skal blandes. De som jobbet i baren kunne med glimt i øye fortelle at om kvelden pleide de også å blande inn hardere drikkevarer fra baren. En kunde som overhørte samtalen lurte på hvordan det ville funke å lage sorbet av øl, noe de ikke hadde testet. Dette ga oss lyst til å komme tilbake hit, men helst uten barn. Prisen på is startet på 4 euro, hvor man legger til 50 cent for hver ekstra smak.

Resten av maten og drikken, inkludert 5 brus og 3 espresso, kostet 28 euro. En ganske hyggelig pris på en hyggelig bar med hyggelige folk, men ikke så veldig imponerende mat.

 

Et brett med sammenrullet kjøtt og oliven.
Skinketapasen på Artesao.

 

torsdag 2. juli 2015

Båttur langs Ponta da Piedade

Sjøen mellom klipper og grotter.
En båttur mellom disse klippene kan man ikke gå glipp av når man er i Algarve.

En båttur langs Ponta da Piedate, den gjennomhullede odden sørvest for Lagos, er en av tingene man "må gjøre" når man er her. Går man langs elven får man tilbud om slike turer kastet etter seg, men vi kjøpte billettene på Lagos Ticket Shop inne i sentrum. Tror ikke det var så dumt, for der fikk vi bedre oversikt over tilbudene og gode råd om hva som passet for oss med et lite barn på lasset. Billettene for 2 voksne og 2 barn på Discovery kostet 60 euro. Ask reiser fortsatt gratis.

En liten båt med kurs mot en grotte i fjellsiden.
Båtene kjører inn i, gjennom og mellom grottene.

Vi ble rådet til å møte opp et kvarter før avgang for å sikre oss gode plasser. Det hjalp lite, for båten fikk ikke lagt til brygga før den skulle ha reist. Vi fikk oss ganske gode plasser i skyggen likevel. Det var en bra dag for båttur, for temperaturen hadde steget kraftig og litt frisk sjøluft gjorde det lettere å holde ut. Været var rolig, men noen kraftige dønninger fikk likevel båten til å gynge en del. Så likevel ingen som ble alvorlig sjøsyke.

En liten båt med turister sett gjennom en grotte.
En annen båt med turister.

Båtturen ut til odden tok ikke mer enn 10 - 15 minutter. Der ankret vi opp, og en lettbåt som fulgte oss tok passasjerene i puljer inn til grottene. De som ble igjen på båten kunne bade og leke på en flytende trampoline mens vi ventet på tur.

Turbulent vann mellom to klipper.
Man skulle nesten tro at dette er en stri elv.

Grotteekspedisjonen var en uforglemmelig opplevelse. Tuppen av odden er en sveitserost av en kystlinje, og lettbåten tok oss inn i grottene og ut igjen på den andre siden. Noen grotter hadde utviklet seg til laguner inne i fjellet, hvor man kunne se himmelen gjennom hull i taket. Jeg mistet tellingen over hvor mange grotter vi var inne i, og alle grottene hadde tydeligvis egne navn. Noen steder måtte vi vente litt slik at andre turistbåter skulle komme seg ut, og jeg kjente en viss misunnelse på kajakkpadlerne som kunne komme seg inn i enda mindre grotter. Men man bør nok vite hva man driver med når man ferdes på egenhånd, for bølgene skapte kraftige strømmer der inne.

Oppover mot blå himmel gjennom et hull i grottetaket.
En titt oppover.

Båten hadde fasiliteter som toalett og en liten bar. Hele turen tok omlag to og en halv time. Jeg synes det var litt dårlig informasjon om hva som skulle skje under båtturen, men vi fikk gjort det vi skulle og totalopplevelsen var knallbra.

Sikt ut mot åpent hav gjennom en grotteåpning.
Så var det ut igjen.

 

tirsdag 30. juni 2015

Middag på O Cavaleiro

Et livlig torg om kvelden.
Stemningen på Praca Luis de Camoes.

 

Vi ønsket å spise dagens middag nede i sentrum, som vi ennå ikke har fått sett så mye av. Klokken hadde passert 20 da vi kom oss ut, og det var godt med liv i gatene. I de mer åpne gatene nær elven fikk vinden mer spillerom enn i de trangere gatene. Det skal vi merke oss til en annen gang.

Vi endte til slutt opp på Praca Luis de Camoes, som er et lite torg som kjennetegnes med en stor hjørnebygning dekorert med grønne fliser. Der ligger også restauranten O Cavaleiro, hvor vi fant et ledig bord ute mot torget.

Ylva valgte en full posjon med spaghetti bolognese, som hun sa hun skulle klare å spise opp hele av. Hun klarte det ikke helt, men hun prøvde. Brage valgte en pizza han var godt fornøyd med. Ina og jeg var mer enn fornøyde med vår chateubriand. Kjøttet var særdeles saftig og smakfult. En helflaske med Porto da Ravessa ved siden av gjorde ikke smaken noe dårligere.

Da mørket hadde senket seg over torget dukket det opp en enslig kar med fullt anlegg som spilte 70-tallsrock for alle på torget. Han kunne sine saker, og særlig Ask begynte å rocke så barnevogna nesten veltet.

Siden det etterhvert begynte å bli veldig sent, særlig for Ask, lot vi det være med hovedretten i dag. Sammen med to Sprite, en helflaske vin og en liten flaske mineralvann kom regningen på 63 euro. Ikke noen dårlig pris såvidt jeg kan bedømme.

 

En tallerken med salat, kjøtt og pommes frites.
Vår chateaubriand.

 

 
Blogglisten