Hjem fra Amsterdam

Tid: 8/10-2010, kl. 21:15
Sted: På flyet, venter på take off

Denne dagen forløp stort sett som i går. Frokost ble spist på samme sted, konferansen var fortsatt bra og lunsjen var den samme. Da det hele var over spiste vi "middag" på Burger Bar like ved konferansen. Til og med her kunne man selv velge hva slags kjøtt man ville ha i burgeren. En 170 grams burger med irsk biffkjøtt og en cola kom på ca 7 euro. Burgerbaren er et trangt og travelt lokale, og man må vente litt lenger på maten enn på billigere burgersteder og er derfor ikke det beste stedet å spise hvis man har det travelt. Men god burger var det!

Vi fikk det travelt nok til at vi valgte å ta taxi til Schiphol fremfor toget. Det ble relativt dyrt, 50 euro delt på 5 personer i en maxitaxi, selv om det ikke var noen spesielt lang tur. Det gjorde i det minste at vi ble spart for eventuelle problemer med å finne riktig terminal - det hadde sjåføren tydeligvis kontroll på. Det står dessuten på et skilt utenfor terminalen hvilke selskaper som opererer derfra, i vårt tilfelle Norwegian. Inne på terminalen så det ut til å være en rolig kveld. Det var ikke mer enn 4-5 avganger på tavlen. Etter innsjekking og sikkerhetskontroll (jeg husket denne gang å ta av meg skoene) bar det inn til ventehallen, hvor man blir bedt om å bli værende til gate'n åpner. Det er heller ingen grunn til å gå noe annet sted, for det er kun her det er noen fasiliteter. Taxfree'n på flyplassen var lite å skryte av. Særlig utvalget av alkohol er veldig begrenset, men jeg har nå i hvert fall med meg noe glühwein og en edamer av geitemelk med meg hjem. Boarding gikk greit, og etter en endeløs taxing er nå flyet på vingene.

Som ventet var det ikke så mye jeg fikk sett av Amsterdam, og dermed er det heller i så mye jeg har å skrive om byen. Men at det er en fin by er over enhver tvil. Den gamle byen er fortsatt et levende sentrum, ikke bare en museumsby for turister, som gamlebyer ofte er. Kanalnettet, som får byen til å se ut som et spindelvev fra lufta, gjør at byen er noe helt for seg selv. Mange gågater gjør også sentrum til et behagelig sted å være. Her må man passe seg mer for syklister enn for biler. Vi fikk aldri prøvd noe lokal mat, men det er nok av annen god mat. Antallet argentinske biffhus var påfallende. Prisnivået er muligens en anelse høyere enn i Berlin, men billig for en nordmann.

Hotell NH Carlton var en liten skuffelse. Det er et typisk businesshotell med stor lobby og lite sjarm. Lobbyen er fin nok, men korridorene bar litt preg av 80-talls interiør. Vårt oppgraderte rom, forøvrig med badekar, var bra, men de ordinære rommene virket gamle og ikke et 4-stjerners hotell verdig. Beliggenheten til hotellet var perfekt for oss, rett rundt hjørnet for konferansen og ellers ganske sentrumsnært. Mest skuffende var det at internettaksess ikke var inkludert. Man kunne bruke WiFi i lobby'en i 30 minutter eller ha aksess fra rommet for 5 euro timen eller 10 euro døgnet. Merkelig at dette koster mer desto dyrere hotellet er, mens det var gratis på et hotell i Hellas hvor vi betalte halve prisen for en leilighet. Det har gjort at jeg har kommet litt på etterskudd når det gjelder oppdatering av bloggen. WiFi-nettet på konferansen gjorde at jeg fikk publisert noe mellom foredragene.

Nå gjenstår det bare å få dette flyet ned på bakken. Deretter er det bare å komme seg raskest mulig inn til Oslo og håpe at jeg rekker den siste bussen til Drøbak. Det har gått en uke siden siden sist jeg så barna, så det skal bli godt å komme hjem nå.

Konferansedag

Gaten hvor konferansen ble holdt

Utenfor Theater Tuschinski

Inne på konferansen

Kanal i mørket

Tid: 8/10-2010, kl. 0:15
Sted: Hotellet

Vi hadde bestilt dette hotellet uten frokost, så det spiste vi på Hema, en slags storkiosk med med noen sitteplasser. Frokosten var rimelig kjapt og enkelt en toast og en juice for 4 euro.

Konferansen ble holdt på Theater Tuschinski, et teater som åpenbart har blitt gjort om til kino. Salen funker også bra som konferanserom, men foajeen var litt for trang for 450 mennesker. Men jeg skal ikke skrive så mye om foredragene om html5, css3 og javascript her. Noe mat fikk vi også underveis. Selve lunsjen var smurte rundstykker og pasta, og til ølen etter konferansen ble vi servert ulike typer frityrstekt fingermat.

Vi gikk til en annen del av byen for å spise middag, og fikk endelig anledningen til å få sett oss litt rundt. Den lille delen av Amsterdam jeg har sett er veldig tiltalene, med imponerende sammenhengende gammel arkitektur over hele sentrum. Nettverket av kanaler gjør jo også sitt til å gi byen særpreg. De fleste gatene er smale og i stor grad bilfrie, trolig med unntak for de som bor der. Man skal likevel huske å se seg godt for før man krysser gaten - for syklister. De bryr seg sjelden om å senke farten før de absolutt må, uansett hvor mye folk det er i gaten. For å komme til restauranten passerte vi også det berømmelige Red light district, med sine noe mer kontroversielle attraksjoner. Så har jeg ihvertfall sett det også, men selv om husene og kanalene er like fine her som ellers syntes jeg vel ikke at dette var det mest behagelige strøket å spasere gjennom.

Middagen spiste vi på en thailandsk restaurant med navn Bird. Det må åpenbart være et populært sted, for vi måtte stå en god stund i kø før vi slapp inn, og stedet hadde mange sitteplasser fordelt på to etasjer. De fleste av oss spiste en ferdigkomponert 3-retters som startet med vårruller, deretter sopp-/kyllingsuppe og til slutt en hovedrett som var en kombinasjon av tre kjøttretter og et stort fat med nudler. Vi klarte ikke en gang å spise opp halvparten av maten vi ble servert. En slik middag med to øl og en kaffe kostet i overkant av 30 euro per person.

Ankomst Amsterdam

Sentralstasjonen i Amsterdam

Gjennom gågaten på jakt etter middag

Beer Temple

Tid: 7/10-2010, kl.23:50
Sted: Hotel NH Carlton, Amsterdam

Av en eller annen grun går det ikke noe direkte tog fra Berlin til Amsterdam Central, derfor måtte jeg gjøre et togbytte i Hilversum ca 20 minutter utenfor Amsterdam. Det gikk forsåvidt greit nok. Regionstoget kom etter 5 minutter til den samme platformen som vi gikk av og kjørte nonstop det siste stykket. Da jeg kom til Central tok jeg en taxi for å komme til hotellet. På NH Carlton var det et svare byråkrati å få sjekket inn. Noe skyltes at kollegaen min som hadde bestilt rommet i sitt navn ikke hadde kommet ennå. En annen ting var at vi hadde fått et annet rom enn bestilt (to mannfolk i en dobbeltseng funker dårlig). Begge deler løste seg til slutt, det siste ved at vi fikk et oppgradert rom uten ekstra kostnad. Og et oppgradert rom på dette hotellet bør man uansett unne seg. Da jeg fikk se rommet til to andre kolleger ble jeg ikke spesielt misunnelig.

Vi gikk for å spise middag i en av gågatene og fant et av mangfoldige argentinske biffrestauranter med navn Rancho, tydeligvis en kjede. Konseptet var ganske likt biffen vi spiste i Berlin, ved at man velger kjøttype og vekt, og deretter tilbehør. Vi hadde bakt potet til min, og biffen kom nesten helt opp til den i Berlin. Med argentisk kjøttsaus smakte den faktisk litt bedre. Et slikt måltid pluss 2 øl for tre mannfolk kom på 91 euro.

Etter middagen kom vi i kontakt med en fjerde person som vi hadde jobbet med tidligere, men som nå hadde slått seg ned i Amsterdam. Han tok oss til sin favorittpub som var Beer Temple. Dette er åpenbart stedet å gå hvis man ønsker et bredt utvalg i øltyper. Ølen her er litt dyrere enn i Berlin og glassene er litt mindre, men det et godt stykke igjen til norsk prisnivå.