Transport i Los Angeles

Metroen mellom Santa Monica og Downtown LA.

Alle snakker om å leie bil når man reiser i USA. Jeg vil gjerne slippe å styre med dette, samt kjøre ukjente biler på ukjente steder og finne parkeringsplasser. Så kan jeg også ta en øl når det passer meg. Metroen syntes vi fungerte veldig bra, selv om den fortsatt med fordel kan bygges enda mere ut. Vi kjøpe TAP-card for en uke, så kunne vi reise som vi ville. De fleste rutene samles i Downtown LA, og skal må på tvers av disse må man ta buss og overlates til rushtrafikkens luner.

Når metroen ikke strekker til er Uber greit å ha. Denne appen som får taxibransjen til å se rødt i Norge, er allerede en innarbeidet del av kulturen her. Den kan derimot komme til kort når vi 5 personer med hver vår koffert. Da kan en romslig taxi være mer forutsigbart, hvis man finner en.

Reise fra San Diego til Los Angeles

Santa Fe Depot i San Diego

Vi står nok en gang foran en påske i California. Påskuddet er også denne gangen CSUN Assistive Technology Conference, som dessverre har blitt arrangert i San Diego for siste gang. Dette ble arrangert uken før påske, og nå sitter jeg på toget til Los Angeles for å møte Ina, barna, samt Hanne, som er ei selvutnevnt tante for barna våre. Vår aller minste er hos farmor og farfar, og vet forhåpentligvis ikke hva han går glipp av.

Jeg har ikke blogget noe fra San Diego denne gangen, og vi har heller ikke gjort noe særlig som ikke allerede står der.

Toget er klart for avgang.

De fleste anbefaler å leie bil når man reiser i USA. Selv er jeg ikke så glad i å kjøre i fremmede storbyer, så vi satser på å klare oss med kollektiv transport. Første utfordring er altså å reise fra San Diego til Los Angeles med tog. Toget starter ved Santa Fe Depot, som bare er noen kvartaler unna hotellet. Amtrak har en ganske fin app hvor man kan søke opp reiser og bestille billetter, men jeg oppdaget i seneste laget at billettkjøp ikke funker for utenlandske numre. Dermed måtte jeg kjøpe billetter i luka, og fikk litt mindre tidsmargin enn jeg ønsket meg. Man må dessuten vise ID ved billettkjøp, men jeg hadde passet i innerlomma.

Det hadde dannet seg en ganske lang kø for å komme ombord, men fordi dette er en endestasjon, gikk det greit å finne seg plass. Able bodied persons fikk beskjed om å gå opp i annen etasje i dobbeldekkeren. Greit nok det, bedre utsikt herfra.

Allerede etter San Diego Old Town var toget godt som fullt, og mange mennesker ble stående i midtgangen etter det. Alle seter er vendt mot midten av vogna, så hvis man ikke liker å sitte med ryggen mot kjøreretningen, så bør man gå ombord bakerst i vogna.

Utsikt fra togvinduet.

Utsikten er upåklagelig, særlig hvis man plasserer seg slik at man set ut mot Stillehavet. Toget passerer flere mindre byer, samt strender med joggere og surfere.

Toget ankom etter ca 3 timer Los Angeles Union Station, forkortet til LAX, slik at man fort kan tro man er på flyplassen. Det er man altså ikke, men etter å ha gått gjennom en altfor trang tunell til en større passasje som tok med til Bus Plaza etter å ha fulgt skiltene til Flyaway, ergo flybussen.

Union Station fra bussholdeplassen.

Bussen gikk hver halve time, og billett kjøpte jeg i luken der. Bussturen tok en drøy halvtime gjennom varierende trafikk, og ved hjelp av appen Flightradar kunne jeg se flyet med Ina og ungene gå inn for landing parallelt med bussen.

Selv om de var først til flyplassen, så var jeg først til ankomsthallen med god margin. Passkontrollen kan som kjent ta sin tid. Men etterhvert dukket de frem, Ina, ungene og reisefølget Hanne.

Etter å ha brukt lang tid på å finne ut av hva som var best av taxi eller Uber (som jeg lærte meg å bruke i San Diego), bestemte jeg meg plutselig for at SuperShuttle var best. I hvert fall helt til appen hadde lagt til driks, og jeg forsto at vi måtte vente 15 minutter før bilen kom. En romslig taxi hadde trolig funket like bra. Men vi kom oss frem til slutt, etter nok en drøy biltur gjennom LA.

På vei gjennom LA.

Destinasjon London

Tid: 14.april 2014, kl.13:40
Sted: På flyet, men utsikt langs Glomma

Vi har lenge hatt planer om å ta med barna til London for å snakke litt engelsk og se noen kjente steder. Og nå som vi venter barn nummer 3 ble det på tide å få gjort alvor av planene, for det vil bli lenge til neste gang barna er store nok. Både Ina og jeg har vært i London før, men ikke sammen.

Vi har allerede billetter til Harry Potter studio og London Eye, men vi satser også på få med oss de mest kjente stedene som Tower og Westminster Abbey.

Vi parkerte bilen på Dalens Parkering denne gang. Salige VIP-parkering har havnet på de evige regningsbunker, og Flightpark, som har overtatt konkursboet, var fullbooket. Dalen fungerer som EuroParks store parkeringsplasser, men i litt mindre skala. Parkeringen ligger et par kilometer i retning Hønefoss. Parkeringsplassene er inndelt etter hvor lenge man skal være borte, så det er greit finne ut av dette før man parkerer, men jeg hadde flaks. Parkeringen kunne vært organisert smartere, men det er hundrelapper å spare i forhold til EuroPark, og bussene som tar folk til terminalen er langt mer behagelige enn de vanlige shuttle-bussene.

Kone og barn var satt av på terminalen før jeg parkerte, og etter gjenforeningen sjekket vi inn koffertene ved SAS sine omstendlige automater. Køen ved sikkerhetskontrollen var lang, men ved YoSushi var det god plass, og en god lunsj ble inntatt før vi måtte gjennom passkontrollen og til flyet.


Tid: 15.april 2014, kl 0:10
Sted: Think Apartments Tower Bridge

Etter en fin, men noe humpete flytur landet vi på Heathrow i fint vær. Etter en spasertur i flyplassens lange korridorer og en kjapp passkontroll fikk vi tak i koffertene våre uten å måtte vente. Vi hadde opprinnelig planlagt å ta taxi hele veien inn til byen, men lot oss overtale til å heller ta Heathrow Express til Paddington og taxi derfra. Fyren som praiet oss skrev ut billetter på stedet og sa at de skulle betales på toget, men i skrivende stund har jeg ennå ikke betalt noe for de. Kommer ikke til å stresse noe med det.

Bortsett at et tog forsvant rett foran nesa på oss, gikk togturen gjennom Londons slitne forsteder veldig greit. På Paddington gikk det også greit å finne en taxi som kjørte oss forbi Hyde Park og Buckingham Palace på veien til leiligheten vår ved sørsiden av Tower Bridge. Taxituren kostet 22 pund.

Under taxituren passerte vi Hyde Park

Valget av overnattingssted falt på Think Apartments Tower Bridge. Opprinnelig var jeg innstil på å finne et vanlig 4-mannsrom, noe som ofte kan være vanskelig nok, men da jeg fant denne relativt sentrale 3-roms leiligheten sluttet jeg å lete. Leilighetene ligger noe skjult i en rolig bakgård som ellers huser kontorlokaler. "Hotellet" har en resepsjon, men ellers er leilighetene selvbetjent. Foreløpig virker det som vi får bra valuta for de drøyt 1500 kronene vi betaler per natt her. Hotellene i London er sjelden kjent for å være spesielt bra eller billige. Et foreløpig minus dog, er at det er begrenset hvor mange enheter man kan koble til wifi, noe som gjør at jeg neppe får publisert denne bloggen før jeg kommer hjem :(.

Det nærmeste nabolaget er ikke det mest fascinerende, med trafikkerte Tower Bridge Road på den siden og den noe mer koselige kafegata Bermondsey Street på den andre. Men et par hundre meter lenger nord renner Themsen under velkjente Tower Bridge, med Tower og City of London på den andre siden. Der er det merkbart mer turister og livlige gågater langs elven.
 

Vi bodde i bydelen Bermondsey, i nærheten av Themsen, Rådhuset, The Shard, Tower of London og Tower Brigde, hvor dette bildet er tatt fra.

Avreise fra Berlin

Ina passer på kofferten på Haubtbahnhof

Slik sitter man på første klasse

Utsikten fra bakerste vogn

Beitende sauer på nederlandske enger

Tid: 6/10-2010, kl. 14:50
Sted: Toget, nettopp passert Hanover

Så var det på tide å forlate Berlin. For min del består denne dagen i å reise med toget videre til Amsterdam, mens Ina skal ta flyet hjem som går sent i kveld. Planen hennes er å få tiden til å gå ved å være i dyrehagen, og jeg har nettopp fått melding derfra om at den er kjempebra.

Vi fikk ikke benyttet tiden før min avreise til annet enn å pakke, spise frokost og sjekke ut. Vi tok U-Bahn til Alexanderplatz hvor vi byttet til S-Bahn for å komme videre til Haubtbahnhof. Der fikk vi tiden til å gå ved å ta en kaffe på Burger King (eneste sted det var ledig bord) og forgjeves lete etter en butikk hvor Ina kunne kjøpe en liten ryggsekk. Til tross for at Haubtbahnhof er meget stor, med perronger i 3 etasjer, er det enkelt å finne frem der. Vi kom oss omsider til spor 13, hvor toget mitt skulle gå fra. Der tok jeg farvell med Ina og fant frem til setet mitt på toget.

For å oppsummere Berlin: Det er en grunn til at byen har bli så populær, og selv etter mer enn 3 hele dager er det mye vi gjerne skulle ha gjort. Bl.a. måtte vi droppe East Side Gallery, hvor den beste grafittikunsten på Berlinmuren er, og vi skulle gjerne ha sett mer av Vest-Berlin, som området rundt Kurfürstendamm. Den største opplevelsen vår hadde nok med 20-årsjubileet av gjenforeningen å gjøre og all festivitasen vi opplevde rundt Brandenburger Tor. Stemningen under karaokekonserten i Mauerpark er også noe jeg garantert aldri kommer til å glemme. Da vi hadde sett utsikten fra kuppelen i Berliner Dom forsvant behovet for å besøke andre utsiktspunkter som Fernseturm og Riksdagsbygningen. Ellers er det fortsatt noe uhåndgripelig med identiteten til byen. Det har nok noe med den nære historien å gjøre, at den vestlige delen har vært en innestengt demokratisk enklave i et ellers kommunistisk Øst-Europa, mens den østlige delen har endelig fått utfolde seg etter et halvt århundre med undertrykkelse. Dette uttrykket vises best på de gjenværende delene av Berlinmuren og ellers gjennom et inntrykk av at grafitti og gatekunst er mer akseptert her enn ellers. Dette vises ikke bare gjennom tanketom tagging (joda, det finnes det også), men ved gjennomført grafitti som gjør at ellers kjedelige, grå gavlvegger er blitt til fargesprakende serverdigheter. De beste postkortene man finner, de som ikke viser de sedvanlige severdighetene, oppsummerer dette inntrykket på en god måte. Det beste postkortet fra Berlin er ikke et bilde Domkirken, Riksdagsbygningen eller Branderburger Tor!

Prenzlauer Berg er også et fint område å bo hvis man ønsker å bo utenfor sentrum. Man får et helt annet inntrykk av livet i byen når man bor i slike bydeler. Der spiser, drikker og handler man på de samme stedene som folkene som bor der, ikke på de stedene folk er når de er innom sentrum. Vi skulle kanskje ønsket oss et bredere utvalg av spisesteder i forhold til antallet kafeer og barer. Asiatisk mat er billig og godt, men skulle gjerne ha prøvd litt mer av hva tyskerne klarer å få ut av sin egen matkultur.

Kastanienhof Hotel er et bra hotell, selv om man må tåle å gå et stykke for å komme til U-Bahn, mens trikken, med en klart dårligere rekkevidde, stopper rett utenfor hotellet. Hotellet er 3-stjerners og har det vi forventer av fasiliteter. I følge prisene for dobbeltrom er det også ganske rimelig sted å bo, men disse prisene er uten frokost, som koster 9 euro per pers (noe skurrer når vi betaler mere for frokost enn for middag), og internett-tilgang, som koster 3 euro per time. Disse utgiftene kom til sammen på ca 425 euro for 4 netter. Det gjør det vanskelig å på forhånd sammenlikne prisene med hoteller med gratis internett og frokost.

Nå er jeg, skal jeg dømme ut i fra at det nå snakkes på 3 språk i høyttalerne, på den nederlandske siden av grensen. Togreisen har så langt vært behagelig, og at jeg har hatt mer enn vanlig å ta igjen på skrivingen gjort at tiden har gått fort. Utsikten fra togvinduet har ikke vært det mest spennende. Stort sett flate jorder avbrutt av en og annen mellomstor by som ikke har fått meg til å forandre prioriteringen på fremtidens reisemål. Etter Hannover ble det litt mer kuppert, men fortsatt ikke et område man reiser til for å nyte landskapet. Da jeg bestilte billetten på nettet (bahn.de) før vi reiste hjemmefra kunne jeg ikke dy meg fra å bestille billett på første klasse for 30 euro ekstra. Det plasserte meg i en 6-seters kupe med store komfortable seter i selskap med 3 kanadiere som i likhet med meg også benytter en konferanse til å gjøre en rundreise i Europa - riktignok mer omfattende enn min. Et annet privilegium er at man kan få mat fra bistroen brakt til kupeen, i hvert fall hvis man gjør det på et tidspunkt hvor det ikke er alt for travelt. Forsto også da jeg bestilte at jeg skulle få tilgang til internett, men der har jeg tydeligvis tatt feil. Satser på at jeg får koblet meg på når jeg kommer til hotellet i Amsterdam.

Hvor mye spennende jeg har å skrive i Amsterdam er ikke godt å si. Nå er feriedelen av reisen over. Konferansen kommer til å være interessant nok, men neppe så mye å skrive om i en reiseblogg. Noe sightseeing blir det neppe mye tid til.