Avreise fra Berlin

Ina passer på kofferten på Haubtbahnhof

Slik sitter man på første klasse

Utsikten fra bakerste vogn

Beitende sauer på nederlandske enger

Tid: 6/10-2010, kl. 14:50
Sted: Toget, nettopp passert Hanover

Så var det på tide å forlate Berlin. For min del består denne dagen i å reise med toget videre til Amsterdam, mens Ina skal ta flyet hjem som går sent i kveld. Planen hennes er å få tiden til å gå ved å være i dyrehagen, og jeg har nettopp fått melding derfra om at den er kjempebra.

Vi fikk ikke benyttet tiden før min avreise til annet enn å pakke, spise frokost og sjekke ut. Vi tok U-Bahn til Alexanderplatz hvor vi byttet til S-Bahn for å komme videre til Haubtbahnhof. Der fikk vi tiden til å gå ved å ta en kaffe på Burger King (eneste sted det var ledig bord) og forgjeves lete etter en butikk hvor Ina kunne kjøpe en liten ryggsekk. Til tross for at Haubtbahnhof er meget stor, med perronger i 3 etasjer, er det enkelt å finne frem der. Vi kom oss omsider til spor 13, hvor toget mitt skulle gå fra. Der tok jeg farvell med Ina og fant frem til setet mitt på toget.

For å oppsummere Berlin: Det er en grunn til at byen har bli så populær, og selv etter mer enn 3 hele dager er det mye vi gjerne skulle ha gjort. Bl.a. måtte vi droppe East Side Gallery, hvor den beste grafittikunsten på Berlinmuren er, og vi skulle gjerne ha sett mer av Vest-Berlin, som området rundt Kurfürstendamm. Den største opplevelsen vår hadde nok med 20-årsjubileet av gjenforeningen å gjøre og all festivitasen vi opplevde rundt Brandenburger Tor. Stemningen under karaokekonserten i Mauerpark er også noe jeg garantert aldri kommer til å glemme. Da vi hadde sett utsikten fra kuppelen i Berliner Dom forsvant behovet for å besøke andre utsiktspunkter som Fernseturm og Riksdagsbygningen. Ellers er det fortsatt noe uhåndgripelig med identiteten til byen. Det har nok noe med den nære historien å gjøre, at den vestlige delen har vært en innestengt demokratisk enklave i et ellers kommunistisk Øst-Europa, mens den østlige delen har endelig fått utfolde seg etter et halvt århundre med undertrykkelse. Dette uttrykket vises best på de gjenværende delene av Berlinmuren og ellers gjennom et inntrykk av at grafitti og gatekunst er mer akseptert her enn ellers. Dette vises ikke bare gjennom tanketom tagging (joda, det finnes det også), men ved gjennomført grafitti som gjør at ellers kjedelige, grå gavlvegger er blitt til fargesprakende serverdigheter. De beste postkortene man finner, de som ikke viser de sedvanlige severdighetene, oppsummerer dette inntrykket på en god måte. Det beste postkortet fra Berlin er ikke et bilde Domkirken, Riksdagsbygningen eller Branderburger Tor!

Prenzlauer Berg er også et fint område å bo hvis man ønsker å bo utenfor sentrum. Man får et helt annet inntrykk av livet i byen når man bor i slike bydeler. Der spiser, drikker og handler man på de samme stedene som folkene som bor der, ikke på de stedene folk er når de er innom sentrum. Vi skulle kanskje ønsket oss et bredere utvalg av spisesteder i forhold til antallet kafeer og barer. Asiatisk mat er billig og godt, men skulle gjerne ha prøvd litt mer av hva tyskerne klarer å få ut av sin egen matkultur.

Kastanienhof Hotel er et bra hotell, selv om man må tåle å gå et stykke for å komme til U-Bahn, mens trikken, med en klart dårligere rekkevidde, stopper rett utenfor hotellet. Hotellet er 3-stjerners og har det vi forventer av fasiliteter. I følge prisene for dobbeltrom er det også ganske rimelig sted å bo, men disse prisene er uten frokost, som koster 9 euro per pers (noe skurrer når vi betaler mere for frokost enn for middag), og internett-tilgang, som koster 3 euro per time. Disse utgiftene kom til sammen på ca 425 euro for 4 netter. Det gjør det vanskelig å på forhånd sammenlikne prisene med hoteller med gratis internett og frokost.

Nå er jeg, skal jeg dømme ut i fra at det nå snakkes på 3 språk i høyttalerne, på den nederlandske siden av grensen. Togreisen har så langt vært behagelig, og at jeg har hatt mer enn vanlig å ta igjen på skrivingen gjort at tiden har gått fort. Utsikten fra togvinduet har ikke vært det mest spennende. Stort sett flate jorder avbrutt av en og annen mellomstor by som ikke har fått meg til å forandre prioriteringen på fremtidens reisemål. Etter Hannover ble det litt mer kuppert, men fortsatt ikke et område man reiser til for å nyte landskapet. Da jeg bestilte billetten på nettet (bahn.de) før vi reiste hjemmefra kunne jeg ikke dy meg fra å bestille billett på første klasse for 30 euro ekstra. Det plasserte meg i en 6-seters kupe med store komfortable seter i selskap med 3 kanadiere som i likhet med meg også benytter en konferanse til å gjøre en rundreise i Europa - riktignok mer omfattende enn min. Et annet privilegium er at man kan få mat fra bistroen brakt til kupeen, i hvert fall hvis man gjør det på et tidspunkt hvor det ikke er alt for travelt. Forsto også da jeg bestilte at jeg skulle få tilgang til internett, men der har jeg tydeligvis tatt feil. Satser på at jeg får koblet meg på når jeg kommer til hotellet i Amsterdam.

Hvor mye spennende jeg har å skrive i Amsterdam er ikke godt å si. Nå er feriedelen av reisen over. Konferansen kommer til å være interessant nok, men neppe så mye å skrive om i en reiseblogg. Noe sightseeing blir det neppe mye tid til.