Gardasjøen

Gardasjøen sett fra Sirmione.

Gardasjøen er den største av flere innsjøer som ligger det hvor Alpene møter den paddeflate Po-sletten. De som elsker både vill og «tam» natur i kombinasjon med små, vakre byer vil trives her. Fergetrafikken gjør det enkelt å komme seg fra sted til sted.

Vi reise hit i høstferien 2018, en tid på året hvor sesongen er på hell, men været er varmt, dog ikke helt fritt for regnvær.

Sirmione

Vår base for turen. Vakker middelalderby med praktisk beliggenhet i forhold til flyplass og fergeforbindelse med andre byer.

Malcesine

Bedårende vakker og passe stor småby ved foten av Monte Baldo. Perfekt for de som kombinere kultur og natur.

Bardolino

Vinbyen ved Gardasjøen med sine rette gater og sin brede, sentrale aveny kan få en til å tro det er verdens minste storby. Vi var her under en vinfestival.

Monte Baldo

Ta taubanen fra Malcesine opp til dette over 2000 meter høye fjellet for å få en liten smak av Alpene.

Fergetrafikk

Praktisk om hvordan vi kom oss fra by til by med båt.

Fra en strand nær borgen i Sirmione.

Mat

Italiensk, så klart!

Overnatting

Om Hotel Eden, hvor vi bodde.

Reisen nedover

Hvordan vi kom oss nedover med fly, og videre fra flyplassen til Sirmione.

Hjemreisen

Hvordan vi opplevde Verona Lufthavn.

Sirmione

Denne borgen vokter inngangen til byen.

Vi valgte Sirmione som vår base da vi skulle besøke Gardasjøen. Hovedgrunnen til dette er at byen kun ligger en drøy halvtime fra flyplassen og den har gode fergeforbindelser med andre byer. I tillegg er det en fin, gammel by i seg selv, selvom den er overkjørt av turister. Dette er det største problemet med byen, kombinert med at den er i minste laget. Byens størrelse begrenser seg selv med kanalen som skiller den fra fastlandet, men heller ikke på den andre siden fant vi de fasilitetene vi savnet, som først og fremst var en dagligvarebutikk hvor vi kunne handle vann og nistemat som ikke var overpriset.

Selve gamlebyen var forbeholdt hoteller, serveringssteder og butikker som enten solgte souverirer, klær eller delikatesser. Utvalget var godt nok for den perioden vi bodde her, men variasjonen kunne altså vært større.

Sirmione har mange små torg som grenser til vannet. Dette er ved kaien.

Det første som møter deg når du kommer til byen er borgen som vokter den fra fastlandet. Den skal ha blitt byggen av greven av Verona på 1200-tallet for å huse flåten. Det forstår man når set at det er en innmurt havn inne i borgen. Det er mulig å opp i tårnet for å nyte utsikten, men vi kostet ikke på oss de 6 euroene dette kostet.

Byens andre store attraksjon er ruinene av en romersk villa som ligger ytterst ute på odden. Heller ikke hit ut fikk vi prioritert å komme oss, da det er et aldri så lite stykke å gå ut dit.

Ellers er Sirmione som nevnt en vakker by i seg selv, i likhet med mange av disse småbyene i Italia generelt og ved Gardasjøen spesielt som italienerne har vært så flinke til å ta vare på. Det er jo derfor vi er så glade i å reise til dette landet.

Det kan bli trangt i gatene.

Hotel Eden

Hotel Eden ligger rett ved kaien.

Eden er et 4-stjerners hotell som ligger rett ved havnen i Sirmione. Dette er dyrere enn vi vanligvis tar oss råd til, men jeg hadde noen bonuspoeng å svi av, så da kunne vi unne oss litt ekstra.

Det er et moderne innredet hotell med en felles terrasse mot sjøen. Frokostbuffeten inneholdt yoghurt, musli, fersk brød, kaker, frukt, det vanlige av ost- og kjøttpålegg, og ikke minst eggerøre og bacon. Sistnevnte virket ikke å trives i de tette boksene sine, og var heller vassent. Ina fant til og med noe tysk brød hun kunne spise.

Frokosten.

Rommet var ikke spesielt stort, men stort nok. Det hadde et smalt skrivebord med en puff, noe som gjorde at det ble lite brukt. Badet var veldig fint og dusjen var grei å bruke. Ikke minst hadde vi en balkong ut mot sjøen. Rommet hadde også safe og minibar (les: kjøleskap), mens strykejern fantes det ikke.

Et av kriteriene da jeg søkte etter hotell var transport til og fra flyplassen, men her betød dette kun at man blir sendt videre til et transportselskap som tok høye priser. Som nevnt i innlegget om reisen til Sirmione fant vi andre selskaper som var mye rimeligere og vel så bra.

Rommet vårt.

Vinfestival i Bardolino

Det er pyntet til fest i Bardolinos gater.

En reise blir ofte morsommere når man får med seg ekstra begivenheter der man er. Derfor steg Bardolino raskt på ønskelisten da vi fikk vite at det arrangeres en vinfestival her i begynnelsen av oktober. At Bardolino i tillegg er en by vel verdt å besøke i seg selv trekker ikke ned.

Bardolino er det fremste vindistriktet ved Gardasjøen, selv om det lett kommer i skyggen av Valpolicella-distriktet, som ikke er så langt unna. De vinene vi har smakt på er ganske lette, men litt smak av solbær. Kan tenke meg at de passer til kremete retter som pasta carbonara. Ellers ble Ina veldig glad i den musserende rosévinen vi fikk.

I anledning festivalen var det satt opp boder langs hele strandpromenaden. Med den første vinen man smaker på betaler man også for glasset, som man beholder til odel og eie. Deretter tar man glasset med seg videre til neste bod og betaler bare et par euro det som helles oppi. Man får en mer eller mindre kledelig lomme til å henge rundt halsen som man kan ha glasset i, slik at man ikke trenger å holde det hele tiden.

Det var boder langs hele strandpromenaden.

I tillegg til vin, så finner man boder med alt mulig. At det var mye mat å få kjøpt overrasket ikke, men skulle man ha plass til en jacuzzi i kofferten, så finner man også det. Dagens lunsj ble kjøpt i en av mange boder som solgte risotto for 5 euro. Vi fikk en meget god risotto med svinepølse, som passet godt til den kremete risen.

Med eller uten vinfestival, så er Bardolino i seg selv en by verdt å besøke. Sentrum består av påfallende rette gater som går parallelt med hverandre. Den midterste av disse er en bred paradegate som går fra havnen til kirken. Man får inntrykk av at Bardolino er en småby utformet som en monumental storby. Denne kvadraturen er stengt for biler, men det finnes en by med litt mer hverdagslige fasiliteter bakenfor kirken.

Sør for sentrum fant vi en park med flere kafeer og barer hvor man kunne ta en pause fra alle menneskene. Her slo vi oss ned på Million, som hadde noen veldig behagelige sofaer hvor vi tok oss en drink mens vi ventet på fergen tilbake til Sirmione.

Innerst i Bardolinos paradegate.

Tidlig lunsj på Porta Nuova

Gateserveringen til Porta Nuova

Etter å ha tatt båten fra Sirmione til Malcesine hadde vi blitt sultne igjen, til tross for en god frokost på hotellet. Det var fortsatt tidlig på dagen, og det var vanskelig å finne et sted som serverte mat før kl 12. Etterhvert fant vi en snackbar på oversiden av byen som også serverte mat som Ina kunne spise.

Baren heter Porta Nuova, noe vi syntes var rart fordi dette var et stykke unna havnen. Den er moderne innredet, men har også noen bord under et tak av eføy på den andre siden av gaten, og det var der vi slo oss ned.

Her fikk Ina en salat med blant annet mozzarella, oliven og kapers, mens jeg tok en foccachia med oliventapenade, tomater og ost.

Maten var helt grei og kostet 25 euro, som kanskje var litt mye for så enkel mat.

Min focaccia

Malcesine

Malcesine er kanskje den vakreste av alle byene rundt Gardasjøen.

Sirmione er en for liten by til å fylle en langhelg, men rundt Gardasjøen er det nok av fine byer som vil ta sin del av oppmerksomheten. Aller mest lokket Malcesine, som nok også hadde blitt vårt bosted hvis den hadde ligget nærmere flyplassen.

Malcesine er billedvakker by der den ligger rundt borgen som hever seg over sjøen. Den er betydelig større enn Sirmione, og har derfor også plass til annet enn bare turistfeller. Blant annet har den en Spar-butikk, noe vi savner i Sirmione.

Gate fra havnen og inn i byen.

Havnen fungerer som byens naturlige samlingspunkt, og området mellom her og borgen består av en labyrint av smågater. I disse gatene er det som ventet mest spise- og drikkesteder samt souvenir- og delikatessebutikker. På oversiden av byen, hvor biltrafikken er mer merkbar, er det mer matnyttige fasiliteter som den nevnte Spar-butikken, et postkontor og en minibank. Sistnevnte fikk jeg bruk for fordi påfallende få butikker tar kort, i hvert fall for mindre beløp.

Av andre ting å gjøre her enn å rusle rundt i byen, er taubanen som går opp til Monte Baldo, noe vi selvsagt gjorde.

Havnen i Malcesine.

Middag på La Rucola

Calamari med basilikumsuppe.

For en litt forsinket feiring av 15 års bryllupsdag ville vi være litt ekstravagante den siste kvelden i Sirmione, og spiste middag på stjernerestauranten La Rucola. Jeg hadde bestilt bord et par dager før vi reiste, men fikk ikke bekreftet reservasjonen før kvelden i forveien, hvor jeg hadde begynt å tenke på en plan B.

Servicen tok seg opp da vi kom inn døra. De hadde i hvert fall fått med seg det jeg hadde skrevet om Inas allergier og gjorde det de kunne for å tilpasse rettene, men de kunne ikke tilpasse de ferdige 5-retters menyene (sparte nok litt penger på det). Da ble det i stedet til at vi valgte hver våre retter fra a la carte-menyen.

Før forretten fikk jeg noe croissant, vannbakkels og pisket eggehvite, mens Ina fikk noe rogn og annen sjømat. Deretter fikk vi calamari i en basilikumsuppe. Vanligvis liker jeg ikke konsistensen på blekksprut, men dette hadde de klart å få skikkelig mør og fin.

Til forrett hadde vi begge valgt ørret sashimi, servert med en god saus. Alle rettene ble forøvrig ferdig dandert ved bordet.

Venetiansk biff.

Til hovedrett hadde Ina valgt abbor, mens jeg valgte venetiansk biff, som ble skjært opp ved bordet. Biffen ble servert med 4 potetskiver, en vårløk og en liten gulrot som var mer til pynt enn magefyll. Biffen var veldig god, og sausene fantastiske. Fisken ble servert med noen bær og stekte grønnsaker. Også denne kom med en veldig god saus.

Mens vi ventet på dessert ble vi servert noen nye, søte småretter, som mandeldekket sjokolade, pistasjdekket kirsebær, en slags eggekrem og en liten berlinerbolle. I tillegg til den faktiske desserten ble dette mer søtsaker enn vi klarte å dytte i oss.

Som hoveddessert fikk jeg hvit sjokoladepudding med bringebærgele, mens Ina fikk noen enkle blåbær og bringebær. Akkurat der kunne de vært mer kreative.

Alt i alt ble dette et måltid vi kommer til å huske lenge. Kelnerne var hyggelige og proffe, men det var ikke alt som gled helt som det burde. Foruten at det tok 3 dager å få bordbestillingen bekreftet, var de ikke alltid helt koordinert seg i mellom. Særlig da vi flere ganger fikk bestilt vin etter at retten den skulle drikkes til hadde kommet på bordet, syntes jeg var litt rart.

Dette er småplukk i det store og hele, men betaler man 253 euro for en middag for to, inkludert 3 glass vin hver, 2 flasker vann og hver vår espresso, så må man ha lov til å pirke på sånt.

Bringebær med hvit sjokolade.