Checkpoint Charlie

10 euro for å bli fotografert sammen med en "vakt", for de som gidder.

Best å snu i tide

Tid: 4/10-2010, kl. 19:10
Sted: 103Bar & Restaurant, nær hotellet

Vi valgte å spise frokost et annet sted enn på hotellet i dag. Jeg hadde tidligere lagt merke til et sted som tilbød frokostbuffet for 5.50 i nærheten av  U-Bahn på Senefelder Platz. Faktisk tok de bare 4.50, trolig fordi de ryddet bort frokosten allerde kl.10, og vi var ikke spesielt tidlig ute. De tok altså halve prisen av hva hotellet tar, men så var også utvalget merkbart mindre. Bl.a. hadde de ikke rugbrød, som er et brød Ina kan spise, bare rundstykker med et enkelt utvalg av ost, kjøttpålegg og syltetøy. Redningen ble en fruktsalat med noe frokostblanding.

For å komme oss til Checkpoint Charlie tok vi U-Bahn Stadtmitte, hvor vi byttet linje for å komme til Kochstrasse. Da vi kom opp fra undergrunnen så vi rett på vaktbua, som riktignok ikke er den originale. Selve vaktstasjonen var ikke mye til severdighet. Den står nå der midt i veien, og de som vil kan la seg fotografere sammen med "vaktene" for 10 euro. Ved fortauet er det noen salgsboder som prøver å gjøre fortjeneste på attraksjonen. Det bidro vi til med ved å betale 25 euro for en øst-tysk vaktlue til Brage.

Den egentlige severdigheten ved Checkpoint Charlie er Haus am Checkpoint Charlie, som ligger i bygningen ved siden av. Inngangsbilletten kostet ganske solide 12.50 per pers. Alt av jakker eller bagasje må leveres i garderoben eller låses inn i skap. Det er heller ikke lov å ta bilder. Museets tema er det delte Berlin kombinerer fotoutstillinger, tv-skjermer med gamle dokumentarklipp og gjenstander brukt til flukten over grensen, f.eks. en folkevogn som var ombygget slik at en dame kunne gjemme seg i bagasjerommet. Alt sammen er ledsaget med tonnevis av tekst, og en "taleguide" hadde ikke vært så dumt å ta med seg. Museet er dessuten en skikkelig labyrint og det er ikke så enkelt å få med seg hva som er riktig rekkefølge og kombinasjon mellom de store politiske beslutningene og de små historiene om hva dette betydde for menneskene. De beste historiene er de om ulike fluktforsøk, vellykkede eller mislykkede, som om bestemora som bodde akkurat på grensen før muren ble bygget og forsøkte å hoppe ut gjennom vinduet, men ble holdt igjen av østtyske soldater samtidig som folk nede på gaten forsøkte å hjelpe henne ned. Eller om tenåringen som ble skutt i forsøket på å komme seg over ingenmannsland og ble liggende å blø i hjel i 50 minutter uten at noen kunne hjelpe han.