Museumsinsel - Neues Museum og Berliner Dom

Elven Spree der den renner forbi Museumsinsel

Neues Museum og Altes Nationalgalleri

Hodepynt fra Troja

De germanske gjenstandene i en dertil dekorert sal

Ich bin ein Berliner

Potetkremsuppe til lunsj

Berliner Dom og Fernseturm

Inne i Berliner Dom

Kuppelen fra innsiden

Små og store sarkofager om hverandre nede i krypten

Tid: Søndag 3/10-2010, kl. 21:15
Sted: Hotellet

Vi startet dagen med frokost på hotellet. Frokost kommer i tillegg til prisen for rommet og koster 9 euro per pers. Det kan jo virke noe smålig å ikke inkludere det i romprisen, men på den annen side er det nok av muligheter til å spise frokost på kafeer i nærheten. Frokostbuffeten var ganske bra, med ulike type brød, knekkebrød, yoghurt, frokostblandinger, tørket frukt og hardkokt egg.
Vi fikk kjøpt dagskort til kollektivtransporten på hotellet før vi gikk på trikken som stopper like utenfor og tok oss ned til Markescher Markt i løpet av noen minutter. Derfra gikk vi langs elven Spree og over en bro til Museumsinsel, en øy som deler elven i to. Øya er pakket med monumentale bygninger for det meste fra rundt forrige århundreskifte.

Det museet som på forhånd hadde interessert oss mest var det nyåpnede Neues Museum, mest fordi det inneholder en berømt egyptisk byste av dronning Nefertiti som jo må sees av gamle egyptfarere som oss. Billetten til de fleste (eller alle?) museene kjøpes i en liten hvit brakke ved siden av museet, ikke ved inngangen. Mesteparten av tingene våre, inkludert vannflasken, måtte vi levere fra oss i garderoben, men kamera var det lov å bruke, bortsett fra i rommet med Nefertiti, typisk nok. Museet inneholder funn fra ulike kulturer, bl.a. den egyptiske, greske (bl.a. Troja), romerske og germanske.Mange av rommene var dekorert i stil med funnene som stilles ut. F.eks. var et rom med egyptiske funn dekorert med relieffer og hieroglyfer slik at man får assosiasjoner til en kongegrav, og det romerske rommet var dekorert med romerske buer som i en katakombe. Den utstillingen som kanskje er litt undervurdert fordi den kommer i skyggen av de glamorøse oldtidskulturene er den germanske, som viser kultfigurer, gjenstander og våpen fra den germanske romertiden. Men så synes jeg da også at museumsgjenstander tar seg best ut i det landet de ble funnet i.

Da vi var ferdige med museet gikk vi over til fastlandet på vestsiden av øya hvor det var en markedsgate med souvenirboder langs elven. Ved enden av markedet satte vi oss utenfor Museumskafee for å spise lunsj. Jeg bestilte en god potetkremsuppe mens Ina spiste en kyllingsalat som var heller kjedelig (ingen agurk), men selve kyllingen var god. Til å drikke hadde vi hver vår Berliner Pilzener, som i likhet med mye annet tysk øl har mere smak enn den lyse fargen skulle tilsi. Regningen kom på ca. 20 euro.

Etter å ha spist gikk vi over til Museumsinsel igjen for å se på Berliner Dom. Den nybarokke kirken som var ferdig rundt 1900, bombet under krigen og bygget opp igjen, er med den nesten 100 meter høye kuppelen godt synlig fra store deler av byen. Inne i kirken var det noe som pågikk hele dagen. Da vi kom inn var det et barnekor som holdt på. Hadde vi kommet litt senere hadde vi fått med oss en orgelkonsert med det digre orgelet der inne. Etter ha sittet og hørt litt på barna mens vi beundret glassmaleriene og den svimlende kuppelen gikk vi inn en dør ved siden av alteret for å gå opp i kuppelen. Etter noen lange minutters god trening for knærne i noen stadig trangere trapper kom vi oss ut i friluft på en smal terrasse som går rundt kuppelen. Dette stedet er utsiktspunkt like godt som noe annet i byen, og så å si helt uten kø, i motsetning til hva jeg har lest om bl.a. Riksdagsbygningen og Fernseturm. På vei ut av kirken gikk vi via krypten hvor man finner sarkofagene til Hohenzollerne, slekten som steg i gradene fra å være kurfyrster til å bli keisere før de så til de grader kom ned på jorda igjen etter første verdenskrig. Sarkofagene går fra å være helt enkle til å være så pompøse at man skulle tro de måtte tilhøre keiser Wilhelm sjøl, hvilket de ikke gjorde. Mer gripende var det å se de minste sarkofagene, som minnet om at man ikke var garantert et langt liv selv om man er født inn i en god familie.

Utsikten fra kuppelen på Berliner Dom