Middag og opera

Overgangen mellom to U-Bahn linjer på Stadtmitte

Tid: 6/10-2010, kl. 13:50
Sted: Fortsatt på toget

Etter å reist tilbake til hotellet, hvilt oss litt og kledt oss om, dro vi igjen ned til sentrum for å spise middag og benytte oss av operabillettene vi hadde bestilt på forhånd. Vi tok U-bahn via Stadtmitte og kom opp i Fransösische Strasse, som ligger like ved Unter den Linden.

Vi spiste middag på en noe mere fancy restaurant i Fransösische Strasse enn vi har brukt tidligere tidligere. Menyen her har retter fra alle de store europeiske kjøkken, samt det tyske. Som hovedrett gikk vi begge for en irsk Black Angus filet fra grillmenyen. Menyen er satt opp slik at man må bestille all garnityren i tillegg til kjøttet. Tungvindt hvis man glemmer det, men genialt for Ina, som ikke kan spise hva som helst. Jeg bestilte som tillegg pepper-/cognacsaus og stekte poteter, og Ina rødvin-/sjalottsaus med tomatsalat. Garnityren ble servert på egne fat slik at de kunne deles. Kjøttet var veldig saftig og godt, og Ina var spesielt fornøyd med rødvinsausen. Vi rakk også en dessert før vi måtte gå. Ina fikk dem til å stelle i stand en blanding av skogsbær uten alt hun ikke tåler og jeg spiste en sitronmousse med ananas og sjokolade. Vi kom først nå på at det er jo søtsaker tyskerne virkelig kan! Regningen, inkludert en halvflaske Chianti Classico og to kaffe, kom på 126,50. Så mat KAN altså være dyrt også i Berlin, men det er lov å unne seg litt ekstra den siste kvelden.

Komische Oper ligger like rundt hjørnet for restauranten. Vi leverte fra oss jakkene i garderoben og drakk et gass perlende (!) rødvin før vi fant plassene våre relativt langt bak i parkettensalen. Billettene hadde vi bestilt på forhånd fra et nettsted med oversikt over alle operaforestillinger (søk på "Oper in Berlin"). Hvorfor den heller triste operaen La Traviata var satt opp på Komische Oper aner jeg ikke, det er i hvertfall ikke min defisisjon av en komisk opera, men det kan være noe med tysk humor jeg ikke forstår. Før forestillingen startet fikk vi et lite ekstranummer av Strauss etterfulgt av en lang tale på tysk som jeg med mine begrensede evner forsto var til støtte for orkesterets kamp for bedre lønnsbetingelser. Oppsetningen var uansett fin og med dyktige sangere. Dramatiseringen var lagt til moderne tid med minimalt med kulisser og med til dels futuristiske komstymer ispedd litt sirkus, lakk og lær.

Etter forestillingen gikk vi til Unter den Linden i håp om å avslutte kvelden med en drink, men det var åpenbart feil sted å lete. Det viste seg å være flere åpne barer på veien mellom Senefelderplatz og hotellet, men da var det blitt såpass sent at vi heller valgte å tømme minibaren.