Middag på Barolo

Det ble spist felles middag på Barolo, en italiensk restaurant like i nærheten av hotellet. Det begynte med en enkelt salat, som det visstnok ofte gjør her borte. Foretten var en ganske god calamari, tatt i betraktning at jeg ikke er noen som spiser blekksprut veldig ofte. Hovedretten var en ytrefilet, som etter min smak var litt for godt stekt. Sjokoladekaken til dessert smakte bedre. Alt i alt var ikke denne restauranten noen høydare. Har smakt mye bedre mat og personalet var en smule klønete.

Shopping i Soho

Noho Market

Grace Church i Broadway

Den første hele dagen var i sin helhet satt av til faglige workshops og foredrag i hotellets møterom. Frokost ble servert utenfor møterommet og gjennom hele dagen ble det fyllt på med mat, mest av den usunne sorten, slik at flere av oss konstant følte seg i overkant mette.

Da arbeidsdagen omsider var over gjorde jeg en del shopping for å rettferdiggjøre at jeg reiser fra kone og barn i 5 dager. Det viste seg vanskelig å finne klær til barn - de fleste butikkene hadde bare klær fra 12 år og oppover. Noe fikk jeg likevel tak i etter å ha gått et stykke oppover Broadway. Enda vanskeligere var det å få tak i de nyeste nettbrettene, som virker å være utsolgt over hele byen, inkludert den lokale Apple Store. Har dog ennå ikke gitt opp jakten på dette.

De som liker salgsboder fulle av juggel kan også glede seg over Noho market, som ligger nesten umerkbart på en ubebygget tomt langs Broadway. Der kunne man også få kinesisk massasje for 10 dollar.

Joggetur i Central Park

En velfortjent pause under joggerturen

Minnesmerke etter John Lennon, som bodde - og ble skutt - like i nærheten.

Jeg har (foreløpig) ikke til vane å ta med meg joggetøy på tur, men før denne turen fristet det veldig å prøve en joggetur i Central Park. Jeg fikk med meg tre spreke kolleger, og vitende om at vi kom til å slite med jetlag avtalte vi å møtes i lobbyen kl. 6:30. Vi tok en taxi til parken, noe som før morgenrushet kostet ca 10 dollar. En kul ting med de gule drosjene i New York er ikke bare at de har TV i baksetet hvor man kan følge med på nyhetene, men også et kart med plotting slik at man kan følge med på at man er på riktig vei.

Det hvilte en rolig idyll over parken da vi kom frem, som om den var ekslusivt forbeholdt morgenfugler. Vi var slettes ikke alene i parken. Flere andre joggere, syklister og hundeeiere nøt denne fine morgenen i parken i selskap med et og annet ekorn. Kirsebærblomstringen var i full gang, og jeg tviler på at parken kan bli vakrere enn den var denne dagen. Turen gikk fra sydenden av parken og rundt det store vannet som er oppkalt etter Jaqueline Kennedy Onassis. Særlig langs vannet var turen fin, med utsikt mot de fjerne skyskraperne som omkranset parken. Turen ble på 7 kilometer, og sørget for en usedvanlig god start på dagen.

Times Square - Hard Rock Cafe

Times Square

Times Square - den andre retningen

Middag ble arrangert i fellesskap på Hard Rock Cafe på Times Square, hvor vi ble fraktet i buss. Times Square, oppkalt etter New York Times som en gang holdt til der, er trolig det eneste stedet i verden hvor turister strømmer til i millioner for å se på reklame, men jeg skal ikke late som jeg ikke ble impornert over de enorme lysreklamene og videoskjermene. Torget har nedenfor noen noenbelyste røde trapper noen uteserveringer med utsikt mot lyset i begge retninger, trolig beregnet på varmere dager.

Hard Rock Cafe ligger få minutter unna, gjenkjennelig med en stor gitar i neonlys utenfor inngangen. Stedet briefer med en del rockeeffekter, som dressene til The Beatles. Om de er ekte eller ikke vet jeg ikke. Lokalet kunne ha fungert like godt som konsertlokale, og for alt jeg vet brukes det også til det. Vi fikk i så fall bord på det som må være gulvet foran scenen. Det vises kontinuerlig musikkvideoer på høyt volum, så ikke forvent en romantisk aften. Det lukter unektelig litt turistfelle av stedet, og maten var ikke særlig imponerende da den omsider kom. Vi startet med en salat, fulgt opp med en tørr biff og is til dessert. Mengden kan man ihvertfall ikke klage over. Kunne kjenne biffen i magen til langt ut i neste dag. I stedet for pris opplyste menyen om mengde kalorier på de ulike rettene, det er jo en slags pris det også.

Soho

Man finner alltids veien

Broadway

Branntrapper

Obama kom til New York dagen etter oss, men om han drakk her vites ikke,

Etter å ha installert oss på rommet gikk vi en tur for å gjøre oss kjent i nærområdet. Uten å ha funnet ut av hva som er øst eller vest begynnte vi å gå mot Hudson River, og fant straks ut at i den retningen var det ingen ting interessant. Østover derimot var det mye mer butikker og servingssteder, og den største konsentrasjonen av butikker nå langs Broadway. Området er preget av lave bygninger til New York å være, hotellet vårt ser faktisk ut til å være den eneste skyskraperen. Gatebildet er kanskje mer ruskete enn hva jeg hadde forventet på det jeg trodde var fisefine Manhattan, med stedvis uelegante betongblokker til å skille fotgjengere fra trafikk og søplesekker som ligger på fortauet for å bli plukket opp. Man venner seg dog fort til dette. Bygningene varierer fra de koselige til de heller shabby. Flerre av bygårdene er "dekorert" med de utvendige branntrappene som vi er vant til å se på fluktscener fra utallige filmer.

I tillegg til butikker og spisesteder er området også rikt på gallerier etter at det trakk til seg kunstnere på 60-tallet. Som så ofte ellers i verden fikk Soho da trendstatus og mer bemidlede mennesker flyttet etter, med det resultat at de som hadde gjort området trendy ikke hadde råd til å bo her lenger. Men galleriene består fortsatt.

Den planlagte shoppingen kan se ut til å bli vanskeligere enn planlagt fordi nettbrettene jeg hadde tenkt å kjøpe viser seg å være utsolgt over hele byen. I stedet slo vi oss sammen med en gjeng kolleger på Manhatten Bistro for en øl og en liten matbit - chicken fingers med salat og en spenstig salsasaus. Dette kostet om lag 20 dollar. Det kan være vanskelig å beregne prisene på serveringsstedet her fordi det legges til en rekke avgifter som ikke oppgis i menyene.

Ankomst Newark flyplass

Terminalen på Newark Liberty Airport

Trump Soho ser ut til å være den eneste skyskraperen i området

Flyet måtte kretse rundt en stund før det fikk tillatelse til å lande på Newark, og kollegene våre som tok av fra Gardermoen en halv time etter oss var allerede gjennom passkontrollen da vi kom. Passkontroll i USA er noe man bør legge til når man beregner reisetiden. På flyet fikk vi utdelt et skjema vi måtte fylle ut og levere både i pass- og tollkontrollen. Ventetiden på flyplassene er allerede beryktet, og det var ikke mye til hjelp at sikkerhetsnivået var blitt hevet etter at Osama Bin Laden hadde blitt tatt av dage 3 dager tidligere. Da jeg endelig hadde kommet først i køen viste det seg å ikke være så skummelt som fryktet. En gravalvorlig og svært langsom mann sjekket papirene, tok et bilde og fingeravtrykk. Andre måtte visstnok svare på flere spørsmål enn jeg, så man er nok litt prisgitt hvilken vakt man havner hos. Da vi omsider var gjennom nåløyet hadde bagasjebåndet for lengst stoppet.

Vel ute i ankonsthallen sto en guide og ventet på oss, og da alle var samlet ble vi geleidet inn på en ventende buss som kjørte oss inn til Manahattan gjennom Holland-tunellen. Det regnet og var ikke varmere enn det ville vært hjemme på en tilsvarende dag. Selv løvspretten hadde kommet omtrent like langt som hjemme. Manhattans skyline kunne vi hele tiden se som en blek siluett gjennom disen.

Bussturen tok under en halvtime, men vi var nok også heldige med trafikken. Da vi kom frem til Trump Soho Hotel ble nøklene klokelig delt ut på bussen i stedet for at vi sto i en lang resepsjonskø. Køen kom i stedet ved de 4 heisene, som fikk veldig mange stopp per tur i denne 46 etasjer høye bygningen. Rommet vårt ligger i 15. etasje, ikke høyt nok til å se over nabobygningen, men vi kan ganske langt, bl.a. toppen av Empire State Building, hvis vi ser til sidene. Rommet er veldig godt utstyrt, med 4 telefoner (inkludert en på do), 2 TV'er (bl.a. en på badet), minibar, safe, dusj og badekar. Rommet er nok innredet mer for å være trendy enn praktisk. Bl.a. hadde det vært greit med en dør mellom soverommet og badet. Man bør også sette av litt tid til å lære seg hvordan alt utstyret funker.

Destinasjon: New York

Manhattan skyline sett fra bussen

Tid: 4.mai 2011, kl 12:00
Sted: På vei bort fra vestlandskysten

Det er et par byer i verden som ikke står på ønskelista mi rett og slett fordi jeg regner med å havne der på et eller annet vis uansett. New York er en av disse byene, og nå er jeg på vei dit. Anledningen er en bonus for oppnådde mål for både utviklings- og salgsteam på FINN eiendom. Opplegget er en og en halv dag med faglig innhold, en halv dag med felles sightseeing og ca halvannen dag med fritid. Etter å ha lest Lonely Planets iPhone-app for New York på bussen til og fra jobb de siste par månedene er det åpenbart at jeg ikke kommer til å rekke over alt jeg ønsker, så det er godt mulig at byen likevel kommer på ønskelisten etter at jeg har reist derfra.

Vi ble anbefalt å møte på flyplassen kl.9, to timer før avgang, noe som akkurat gav meg tid til å levere Ylva i barnahagen før jeg tok den vanlige ekspressbussen til Oslo for å deretter fortsette med Flytoget. En stygg ripe i planen ble det da jeg like etter å ha gått på bussen oppdaget at jeg hadde lagt igjen VISA-kortet hjemme. Jeg hoppet av bussen i panikk på første stopp og ringte hjem for å få Ina til å komme med kortet. Jeg hadde riktignok med meg et kredittkort også, men dette var ment som reserve i tilfelle rottefelle. Dermed kom jeg til Oslo litt senere enn planlagt, men likevel tidsnok til å rekke et flytog som kom til Gardermoen kl.9 presis.

Reglene for å komme inn i USA er strengere enn de fleste land jeg har vært i. Norge er med i et Visa Waver Program som gjør at vi i stedet for å søke om visum kan fylle ut et skjema på internett for å få godkjent innreise. Det koster 14 dollar å sende inn dette skjemaet, noe som bør gjøres i god tid. Alle spørsmål, krav om nøyaktighet og riktig type pass, samt beskjed om at endelig godkjenning ikke innvilges før man passerer tollen i USA kan ta motet fra en stakkar som skal over Atlanteren for første gang.

Innsjekking ble gjort på SAS sine automater hvor vi måtte taste inn bestillingsnummer og adresse for første overnatting, samt scanne pass og bonuskort. Det gjelder å holde orden på papirene. I retur fikk vi boardingkort før vi kunne levere bagasjen i skranken. Nå har man også begynnet å scanne boardingkortet i sikkerhetskontrollen. Endelig kontroll av boardingkort ble gjort da vi gikk inn på et venterom ved gaten, ikke ved ombordstigning som det pleier. Gardermoen har noen kiosker og kafeer etter passkontrollen, men før man passerer kontrollen av boardingkort bør man ha kjøpt det man trenger på reisen.

Flyet er av Airbus-typen med opptil 8 seter i bredden. Jeg ble plassert helt bakerst, så langt unna noe vindu som det er mulig å komme, men det er et fint plaster på såret med egen skjerm som viser filming fra et kamera i front og under flyet, selv under take-off. Man kan også velge blandt et stort utvalg av filmer, musikk og spill. I løpet av en 8 timers flytur vil nok selv jeg, som elsker å kjede meg, få bruk for noe av dette. Headsett ble delt ut av personalet etter take-off. Ellers var det lagt ut en flaske vann, et teppe og en pute til å ha i ryggen til hvert av setene. Maten vi ble servert, biffgryte med potetmos, smakte som flymat pleier. Drikke blir delt ut jevnlig. SAS er ikke kjent for å være spydspissen når det gjelder å senke prisene, men jeg må innrømme at det er deilig å slippe å dra opp lommeboka hver gang jeg skal ha noe (dessuten er det ikke jeg som betaler).