Destinasjon: New York

Manhattan skyline sett fra bussen

Tid: 4.mai 2011, kl 12:00
Sted: På vei bort fra vestlandskysten

Det er et par byer i verden som ikke står på ønskelista mi rett og slett fordi jeg regner med å havne der på et eller annet vis uansett. New York er en av disse byene, og nå er jeg på vei dit. Anledningen er en bonus for oppnådde mål for både utviklings- og salgsteam på FINN eiendom. Opplegget er en og en halv dag med faglig innhold, en halv dag med felles sightseeing og ca halvannen dag med fritid. Etter å ha lest Lonely Planets iPhone-app for New York på bussen til og fra jobb de siste par månedene er det åpenbart at jeg ikke kommer til å rekke over alt jeg ønsker, så det er godt mulig at byen likevel kommer på ønskelisten etter at jeg har reist derfra.

Vi ble anbefalt å møte på flyplassen kl.9, to timer før avgang, noe som akkurat gav meg tid til å levere Ylva i barnahagen før jeg tok den vanlige ekspressbussen til Oslo for å deretter fortsette med Flytoget. En stygg ripe i planen ble det da jeg like etter å ha gått på bussen oppdaget at jeg hadde lagt igjen VISA-kortet hjemme. Jeg hoppet av bussen i panikk på første stopp og ringte hjem for å få Ina til å komme med kortet. Jeg hadde riktignok med meg et kredittkort også, men dette var ment som reserve i tilfelle rottefelle. Dermed kom jeg til Oslo litt senere enn planlagt, men likevel tidsnok til å rekke et flytog som kom til Gardermoen kl.9 presis.

Reglene for å komme inn i USA er strengere enn de fleste land jeg har vært i. Norge er med i et Visa Waver Program som gjør at vi i stedet for å søke om visum kan fylle ut et skjema på internett for å få godkjent innreise. Det koster 14 dollar å sende inn dette skjemaet, noe som bør gjøres i god tid. Alle spørsmål, krav om nøyaktighet og riktig type pass, samt beskjed om at endelig godkjenning ikke innvilges før man passerer tollen i USA kan ta motet fra en stakkar som skal over Atlanteren for første gang.

Innsjekking ble gjort på SAS sine automater hvor vi måtte taste inn bestillingsnummer og adresse for første overnatting, samt scanne pass og bonuskort. Det gjelder å holde orden på papirene. I retur fikk vi boardingkort før vi kunne levere bagasjen i skranken. Nå har man også begynnet å scanne boardingkortet i sikkerhetskontrollen. Endelig kontroll av boardingkort ble gjort da vi gikk inn på et venterom ved gaten, ikke ved ombordstigning som det pleier. Gardermoen har noen kiosker og kafeer etter passkontrollen, men før man passerer kontrollen av boardingkort bør man ha kjøpt det man trenger på reisen.

Flyet er av Airbus-typen med opptil 8 seter i bredden. Jeg ble plassert helt bakerst, så langt unna noe vindu som det er mulig å komme, men det er et fint plaster på såret med egen skjerm som viser filming fra et kamera i front og under flyet, selv under take-off. Man kan også velge blandt et stort utvalg av filmer, musikk og spill. I løpet av en 8 timers flytur vil nok selv jeg, som elsker å kjede meg, få bruk for noe av dette. Headsett ble delt ut av personalet etter take-off. Ellers var det lagt ut en flaske vann, et teppe og en pute til å ha i ryggen til hvert av setene. Maten vi ble servert, biffgryte med potetmos, smakte som flymat pleier. Drikke blir delt ut jevnlig. SAS er ikke kjent for å være spydspissen når det gjelder å senke prisene, men jeg må innrømme at det er deilig å slippe å dra opp lommeboka hver gang jeg skal ha noe (dessuten er det ikke jeg som betaler).