Soho

Man finner alltids veien

Broadway

Branntrapper

Obama kom til New York dagen etter oss, men om han drakk her vites ikke,

Etter å ha installert oss på rommet gikk vi en tur for å gjøre oss kjent i nærområdet. Uten å ha funnet ut av hva som er øst eller vest begynnte vi å gå mot Hudson River, og fant straks ut at i den retningen var det ingen ting interessant. Østover derimot var det mye mer butikker og servingssteder, og den største konsentrasjonen av butikker nå langs Broadway. Området er preget av lave bygninger til New York å være, hotellet vårt ser faktisk ut til å være den eneste skyskraperen. Gatebildet er kanskje mer ruskete enn hva jeg hadde forventet på det jeg trodde var fisefine Manhattan, med stedvis uelegante betongblokker til å skille fotgjengere fra trafikk og søplesekker som ligger på fortauet for å bli plukket opp. Man venner seg dog fort til dette. Bygningene varierer fra de koselige til de heller shabby. Flerre av bygårdene er "dekorert" med de utvendige branntrappene som vi er vant til å se på fluktscener fra utallige filmer.

I tillegg til butikker og spisesteder er området også rikt på gallerier etter at det trakk til seg kunstnere på 60-tallet. Som så ofte ellers i verden fikk Soho da trendstatus og mer bemidlede mennesker flyttet etter, med det resultat at de som hadde gjort området trendy ikke hadde råd til å bo her lenger. Men galleriene består fortsatt.

Den planlagte shoppingen kan se ut til å bli vanskeligere enn planlagt fordi nettbrettene jeg hadde tenkt å kjøpe viser seg å være utsolgt over hele byen. I stedet slo vi oss sammen med en gjeng kolleger på Manhatten Bistro for en øl og en liten matbit - chicken fingers med salat og en spenstig salsasaus. Dette kostet om lag 20 dollar. Det kan være vanskelig å beregne prisene på serveringsstedet her fordi det legges til en rekke avgifter som ikke oppgis i menyene.