New York oppsummert

Utsikten fra toppetasjen på Trump Soho

I skrivende stund befinner flyet seg på vei mot de britiske øyer, og tiden har delvis gått til å forsøke å sove, delvis til å ta igjen forsinket skriving. At jeg hele tiden har vært to dager på etterskudd med skrivingen kan ikke bety annet at jeg har opplevd mye. Må innrømme at mitt første inntrykk av New York ble litt urettferdig påvirket at vi hadde gått i feil retning vekk fra byen og det litt mer shabby miljøet rundt Canal Street, fremfor det Soho som viste seg å være en veldig sjarmerende bydel. Men siden ble alt bedre, til og med været. Fra Soho har man gangavstand helt ned til Lower Manhattan og i hvertfall så langt opp som til Chelsea. Skal man til Midtown og Central Park er transport vanskelig å unngå. T-banen fungerer bra, men det tar litt tid å lære seg systemet og at stasjoner som har navn etter gaten de ligger i ikke nødvendigvis er eneste stasjon med det navnet. Taxi er enklere, men ikke raskere hvis man havner i trafikkork. Annenhver bil man ser er en gul taxi, så det er verdens enkleste sak å finne en. En kul greie med drosjene i New York er at de har en skjerm i baksetet hvor man både kan se på nyhetene og et kart med med bilens posisjon avmerket. Dette må man ta i bruk hjemme også! En taxitur fra Soho til Central Park uten stor trafikk kostet 10 dollar, like mye som 4 enkeltbilletter med t-banen.

Hjem fra New York

Leaving New York is never easy...

Vi hadde sjekket ut tidligere på dagen og hatt bagasjen oppbevart bak resepsjonen. Kl.15 ble alle samlet for å kjøres i buss i til Newark. Trafikken mot Holland Tunnel var så å si stillestående, men da vi først kom inn i tunellen gikk det greit unna. Over inngangene på terminalen står lysskilt som forklarer hvor de ulike flyselskapene har sine skranker. Reiselederen hadde sjekket oss inn på forhånd, slik at vi kunne gå rett til bag-drop'en, noe som sparte oss for litt tid. Ved sikkerhetskontrollen var det som ventet lang kø, og det var høyere krav til hva man skal ta av seg og ut av bagasjen enn det pleier å være andre steder. På vei mot avgangshallen var det plassert små taxfree butikker lang gangen, nærmest som små salgsboder. For min del hadde jeg lite kontanter igjen og kommer heller til å handle på Gardermoen. Avganshallen hadde en liten kafe og noen kiosker, samt en bra utsikt mot flyene som tok av med Manhattans skyline i bakgrunnen.

Nå er frokosten servert på flyet og det vel ca en time til vi lander. Har vært lenger borte fra kone og barn enn jeg pleier, så det skal bli godt å komme hjem. Blir spennende å se hvordan døgnrytmen faller på plass etter å reist 6 timer frem i tid. Det blir hjemmekontor på mandag ihvertfall, det er sikkert.

Trump Soho

Trump Soho

Trump Soho er et godt utstyrt hotell med proff betjening. Skulle dog gjerne ha bodd i en høyere etasje med bedre utsikt når man først skal bo i en skyskraper. Noen løsninger syntes jeg var upraktiske, bl.a. at det ikke var en dør mellom soverom og bad (do og dusj var bak dører heldigvis, men ikke badekaret), og det tok meg noen dager før jeg forsto hvordan man får varmtvann i dusjen. Hotellfrokosten kommer i tillegg og serveres i hotellrestauranten hvor man bestiller retter fra en meny. Den eneste frokosten jeg spiste her besto av porserte egg, og det var ingen grunn til å klage på maten. Skulle jeg reist med egne penger hadde jeg nok aldri hatt råd til å bo her, men jeg liker gjerne litt mindre dimensjoner på hotellene også.

Seaport

Seaport historic district

Seilskuter til kai ved Pier 17

Den største positive overraskelsen på hele turen fikk vi da vi gikk fra Brooklyn Brigde og skulle forsøke å finne et spisested langs elven. Midt mellom broen og skyskraperne på Lower Manhattan havnet vi i en brosteinsgate med noen gamle lavblokker. Kontrasten mellom disse slitne husene og skyskraperne bare få meter unna var slående. Gaten endte i torg som ledet til Pier 17, et slags Aker Brygge med mange butikker og spisesteder.

Vi fant ut at det var koseligere på torget enn på piren (til tross for noen iherdige svovelpredikanter som 5 minutter etter at vi hadde satt oss ned forkynte sitt budskap om at Gud er svart på full guffe), så vi satte oss utenfor en Meksikansk restaurant som heter Red for å spise lunsj. Servicen her var ikke allverden å skryte av og vi ventet i evigheter på maten. Men maten, for min del en mais og kyllingsuppe, smakte overraskende bra da den omsider kom. Min suppe og en halv flaske mineralvann kostet 15 dollar hvis vi runder av litt oppover.

Brooklyn Brigde

Brooklyn Bridge - en studie i kabler

Utsikt mot Lower Manhattan

På vår siste dag i New York hadde vi såpass sen avreise at vi hadde god tid til en solid utflukt. Etter frokost i hotellrestauranten gikk jeg sammen med to kolleger nedover Broadway for å gå over Brooklyn Bridge, den eldste broen over East River. Broen er såpass lang at den begynner nesten på midten av øya, like ved byens City Hall og Tweed Courthouse.

Gangveien over brua går langs midten, mellom kjørefeltene, og hever seg etterhvert et nivå over bilene. Det er delt opp et felt for fotgjengere og et for syklister, så det gjelder å holde seg på riktig side. Så er det de som har funnet ut at de skal jogge over broen. Kan vel ikke si at det var like god plass til alle på en søndag formiddag. Gangveien får etterhvert et mer behagelig underlag av tre etterhvert som man kommer over vannet.

Ved hvert av tårnene utvider gangveien seg slik at det dannes et lite torg hvor noen var smarte nok til å selge vann, mens andre igjen heller forsøker å selge bilder. Man får flott utsikt mot skyskraperne både på Lower Manhattan og i Brooklyn, samt Frihetsgudinnen og Ellis Island. Bildene blir dog litt ødelagt av brokabler og stålbjelkene som går over kjørefeltene.

Tribeca Grill

Grillet andebryst. Hva det grønne er vet jeg egentlig ikke

Den siste kvelden var det ingen felles middag, så en i teamet hadde reservert bord til oss på Tribeca Grill, en restaurant som holdt til i et stort, gammelt lagerhus, og som eies av blandt andre Robert de Niro. Lokalet er stort og til dels støyende. Servicen var god og vi fikk maten mye raskere enn vi hadde blitt vant til, til tross for at vi var nesten 10 personer rundt bordet. Maten var også den klart beste vi hadde spist på hele turen. Min forrett var mozarella på toppen av en lekkert dandert blanding av ruccula og grillet aubergine. Hovedretten var grillet andebryst og desserten var is og sorbet. Prisen for maten, en Brooklyn Lager, en tredjedels vinflaske og en espresso ble rundet av oppover til 100 dollar.

På veien hjem ble det en liten stopp på en støyete bar for å betale 6 dollar for nok en Brooklyn Lager, et ølmerke som kan anbefales til de som i likhet med Monty Python mener at Budweiser er som å elske i en kano - fucking close to water.

High Line

High Line - endestasjon

En park 10 meter over gaten

Chelsea Market er et eksempel på hvordan ny bruk av gamle fabrikkbygninger har gitt liv til denne delen av Manhattan. På High Line har man trukket denne trenden enda lenger og bygget om en elevert jernbane til park. Resultatet er altså en flere kilometer lang park 10 meter over bakken. Hver strekning har sitt biologiske miljø. Et sted var det for eksempel rennende vann og enger med siv, et annet sted var det bjørkeskog. Parken går tvers igjennom bygninger som måtte stå i veien, deriblandt Chelsea Market. Utstikkere brukes som utsiktspunkter, om det så er mot byen, Hudson River eller biltrafikken som passerer under.

Parken tok slutt ved Meatpacking District, og vi fulgte Hudson Street, en koselig gate svært rik på italienske restauranter, for å komme hjem til hotellet.

Chelsea market

Chelsea Market

Fra Central Park tok vi banen til 14th Street i bydelen Chelsea. Min sans for matmarkeder fikk meg til å foreslå en titt på Chelsea Market, et ombygget fabrikklokale som nå inneholder små matbutikker. Det selges mest varer som ost, sjokolade og diverse garnityrer på glass, foruten et stort utvalg av spisesteder. Jeg tok meg tid til et mellommåltid med en svært saftig mozarella med tomat før vi gikk videre.

Central Park (uten å jogge)

John Lennon-minnesmerket, nå pyntet med jordbær og Liverpool-skjerf

The Lake

Street dance i parken

Etter å omsider ha kommet meg til en stasjon på 7th Avenue møtte jeg et par kolleger for en roligere tur gjennom Central Park enn jeg hadde på joggeturen noen dager tidligere. Vi gikk først mot Strawberry Fields, minnesmerket etter John Lennon. Det var noe helt annet å være her på en lørdag formiddag enn en grytidlig torsdag morgen. Mange pilgrimmer samles rundt mosaikken på veien for å legge ned blomster og Liverpool-skjerf, og lage fredssymboler av jordbær. Naturligvis er det også en fyr som spiller Lennon-klassikere på gitar mens en annen kar holdt et langt foredrag om Lennons liv fra hans New York periode mens han bodde i en bygning et steinkast unna.

På en plass nær Boathouse, hvor det leies ut robåter til ved et vann, var det en gjeng som holdt et street dance show hvor de fikk demonstrert sin spenst og evne til å gå på henda mens de hadde full guff på lydanlegget. En parkvakt likte tydeligvis ikke showet like godt som publikum, og de måtte avslutte før de hadde fullført sin grand finale.

På vei mot utgangen på vestsiden av parken passerte vi Belvedere Castle, et slags eventyrslott som ikke var så spennende i seg selv, men skilpaddene som solte seg i vannet under slottet var verdt en liten stopp.

Union Square

Bondemarked på Union Square

Jeg tok T-banen fra Canal Street i retning Times Square for å slå meg sammen med noen kolleger der. Toget jeg havnet på var ekspresstog som kjørte forbi flere stasjoner, og i et øyeblikks forvirring gikk jeg i stedet av på Union Square. Egentlig et lite lykketreff, for da fikk jeg ihvertfall med meg bondemarkedet som åpenbart finner sted her på lørdager. Blomster, grønnsaker og frossent kjøtt ble solgt fra salgsboder og noen leker for barn ble arrangert. En drikkeyoghurt fra en av bodene ble en foreløpig lunsj som faktisk mettet ganske lenge.

Chinatown og Little Italy

Chinatown

Vareutvalg i Chinatown. Haifinner, anyone?

Little Italy

Er du usikker på om du befinner deg i Little Italy? Sjekk brannhydrantene!

Etter å ha sikret meg en iPad og gjort unna noe mer shopping hadde jeg planer om å gå ned mot World Trade Center (ja, stedet kalles fortsatt det selv om skyskraperne er borte), men da jeg kom til Canal Street fristet det mer å ta til venstre og gå til Chinatown. Dette området er merkbart mer shabby enn i Soho, butikkene trekkes lenger ut i gata og selgerne er mer pågående. Vareutvalget gikk i stor grad på klokker og smykker av varierende autentisitet. Inn i sidegatene blir det mer matvarer, kafeer, massasje urter og te. Hadde egentlig tenkt å kjøpe meg en enkel lunsj til å ta med meg, men feiget ut da jeg så utvalget. Alt jeg fikk kjøpt her var en pakke med te og en pose med småkaker.

Når man svinger opp Mulberry Street gjøres det tydelig at man nå beveger seg inn i Little Italy. Dette hardt prøvede strøket som har krympet i takt med at Chinatown har vokst anstrenger seg åpnbart for å holde på sin identitet. Blandt annet har de farget brannhydrantene i italienske farger. Det spørs om de ikke har tatt for hardt i, for strøket minner veldig om en turistfelle, og salg av postkort ser ut til å være den store næringen. Ellers er det veldig tett med italienske restauranter og naturligvis delikatessebutikker.

Shopping iPad i Apple Store

Ikke alle selskaper er så heldige med kundene sine som Apple

Gratulerer, du er utvalgt til å bruke penger på en iPad 2

Det ligger Apple Stores flere steder på Manhattan, også i Soho. Ettersom prisene er en del lavere her enn hjemme bl.a. pga fravær av moms hadde jeg bestemt meg på forhånd for å kjøpe meg et nettbrett her. Det brettet jeg opprinnelig hadde tenkt meg viste seg å være utsolgt over hele byen, men en iPad 2 lar seg jo også gjøre. Også disse viste seg å være utsolgt i butikkene, men vi fikk vite at de fikk inn nye modeller hver morgen og startet salget av disse en time før vanlig åpningstid. Dermed dannet det seg lange køer utenfor butikkene hver morgen. Jeg og et par kolleger i samme ærend møtte derfor opp kl.7 om morgenen, og køen sto allerede da langt rundt hjørnet.

Da butikken åpnet kl.8 gikk betjeningen langs køen og spurte hva slags typer vi ønsket oss og delte ut kort påskrevet ønsket modell. Vel inne i butikken ble vi tatt godt hånd om og betjeningen aktiverte brettet for oss og hentet det vi måtte ønske av ekstrautstyr.

Men er det ikke drøyt å stå i lange køer tidlig om morgenen for å kjøpe en vare man ikke klarer å produsere nok av? Naturligvis, og hadde det ikke vært for en god souvenir og noen sparte hundrelapper hadde jeg styrt unna. Jeg får heller unnskylde meg med "When in Rome..." begrepet.

Middag på Dos Caminos

Dos Caminos i Meatpacking District

Den siste felles middagen ble holdt på den meksikanske restauranten Dos Caminos i Meatpacking District. Restauranten ligger i en liten, gammel bygning midt i dette utelivsstrøket. Servicen her kan ikke sies å være den aller raskeste, men de var påpasselige med å fylle opp med nachos og en veldig god guakamole, og ta bestillinger på drinker. Resulatet var at flere var i ferd med å spise meg mette på guakamole før forrettene kom. Min hovedrett var en fisk jeg ikke husker navnet på, og den smakte helt greit, mens de som hadde bestilt enchiladas var mindre førnøyde.

Etter middagen ble det en liten tur til en fullstappet bar like over gaten, men jeg fant fort ut at det var like greit å komme seg til hotellet.

Midtown

Times Square, mest imponerende om kvelden

St. Patrick's Cathedral - stor, men likevel litt liten

Trump Tower

5th Avenue møter Central Park

Da vi hadde kommet oss på land etter båtturen samlet vi en gjeng som ønsket å gå mot Midtown. Vi gikk langs 42nd Street mot Times Square, med en innlagt pause på en strategisk plassert Starbucks. Denne delen av Manhattan har praktisk talt skyskrapere hele veien, men veiene er likevel så snorrette at man kan se fra den ene sidene av øya til den andre. Ved Times Square, som var litt blekere i dagslys enn om natten, hadde vi et lite stopp med shopping før vi fortsatte til 5th Avenue. 5th Avenue går for å være en av de mer eksklusive handlegatene i New York, og er man på utkikk etter Gucci eller Armani, så er dette stedet å lete. Avenyen har også et par kirker, bl.a. den irske St. Pathricks Cathedral, som skal være den største kirken i byen uten at den akkurat ruver mellom skyskraperne av den grunn. En annen religiøs bygning for noen er Apple Store sitt flaggskip som ligger under en glasskube ved hjørnet av Central Park.

Etter på ha handlet noen "epler" gikk vi en kort tur innom parken før vi tok T-banen tilbake til hotellet. T-banen i New York er effektiv og fungerer veldig bra, men det trengs litt trening før man behersker den. En enkeltreise koster 2.50 dollar, og den kam brukes så mye man vil innen 2 timer. Jeg erfarte senere at den kun kan dras en gang for å komme inn på stasjonen, så ikke forlat stasjonsområdet før du er fremme. Billettautomatene er gniene på vekslepenger, noe som i praksis betyr at man ikke kan putte på mer 5 dollar for en enkeltbillett. Det enkleste blir da ofte på betale med kort.

Båttur rundt Manhattan

Frihetsgudinnen

Nyter utsikten mot Lower Manhattan, blandt annet.

Brooklyn Bridge

Midtown - med Empire State og Chrysler Building

FN-bygningen - en nærstudie

Harlem river

Etter at vi var ferdige med det faglige på fredag var det en felles sightseeing med båt som gikk rundt hele Manhattan. Vi ble fraktet med buss til en pir ved Hudson River hvor Circle Line har sine båter. Båten vår var ganske stor med god plass til 70 personer både under og på dekk.

Vi begynnte med å spise lunsj, som var en buffet med ganske gode spareribs og kylling. Problemet var at båten satte i gang en såpass høy fart at vi såvidt rakk å spise opp før vi måtte opp på dekk for å knipse.

Det er virkelig verdt en båttur for å se Manhattan fra sjøen og frihetsgudinnen på nært hold. Har man ikke lyst på noen sightseeing, så skal en tur-retur billett til Staten Island være et bra alternativ. Turen gikk først ut Hudson River til Liberty Island og Frihetsgudinnen, deretter langs Lower Manhattan, som står som en massiv vegg opp fra havet. Båten gikk så oppover East River og under bl.a. Brooklyn Bridge. Bygningsmassen blir en periode lavere før man kommer til Midtown, hvor man finner de peneste skyskraperne, som Empire State og Chrystler Building.

Siden svingte båten inn på Harlem River, som renner mellom bydelene Harlem og Bronx. Her er det mindre spektakulære blokker i murstein, og ikke fullt så mye å ta bilde av, med et mulig unntak av Yankee Stadium. Da vi igjen nærmet oss Hudson River tok det slutt på bebyggelsen og det var grønn skog på begge sider av kanalen. Ikke helt hva man forestiller seg av New York. Vel ute på Hudson igjen gikk båten i sneglefart langs de pene bygningene i Upper West før vi gikk i land igjen.

Manhattan sett fra Hudson

Middag på Barolo

Det ble spist felles middag på Barolo, en italiensk restaurant like i nærheten av hotellet. Det begynte med en enkelt salat, som det visstnok ofte gjør her borte. Foretten var en ganske god calamari, tatt i betraktning at jeg ikke er noen som spiser blekksprut veldig ofte. Hovedretten var en ytrefilet, som etter min smak var litt for godt stekt. Sjokoladekaken til dessert smakte bedre. Alt i alt var ikke denne restauranten noen høydare. Har smakt mye bedre mat og personalet var en smule klønete.

Shopping i Soho

Noho Market

Grace Church i Broadway

Den første hele dagen var i sin helhet satt av til faglige workshops og foredrag i hotellets møterom. Frokost ble servert utenfor møterommet og gjennom hele dagen ble det fyllt på med mat, mest av den usunne sorten, slik at flere av oss konstant følte seg i overkant mette.

Da arbeidsdagen omsider var over gjorde jeg en del shopping for å rettferdiggjøre at jeg reiser fra kone og barn i 5 dager. Det viste seg vanskelig å finne klær til barn - de fleste butikkene hadde bare klær fra 12 år og oppover. Noe fikk jeg likevel tak i etter å ha gått et stykke oppover Broadway. Enda vanskeligere var det å få tak i de nyeste nettbrettene, som virker å være utsolgt over hele byen, inkludert den lokale Apple Store. Har dog ennå ikke gitt opp jakten på dette.

De som liker salgsboder fulle av juggel kan også glede seg over Noho market, som ligger nesten umerkbart på en ubebygget tomt langs Broadway. Der kunne man også få kinesisk massasje for 10 dollar.

Soho

Man finner alltids veien

Broadway

Branntrapper

Obama kom til New York dagen etter oss, men om han drakk her vites ikke,

Etter å ha installert oss på rommet gikk vi en tur for å gjøre oss kjent i nærområdet. Uten å ha funnet ut av hva som er øst eller vest begynnte vi å gå mot Hudson River, og fant straks ut at i den retningen var det ingen ting interessant. Østover derimot var det mye mer butikker og servingssteder, og den største konsentrasjonen av butikker nå langs Broadway. Området er preget av lave bygninger til New York å være, hotellet vårt ser faktisk ut til å være den eneste skyskraperen. Gatebildet er kanskje mer ruskete enn hva jeg hadde forventet på det jeg trodde var fisefine Manhattan, med stedvis uelegante betongblokker til å skille fotgjengere fra trafikk og søplesekker som ligger på fortauet for å bli plukket opp. Man venner seg dog fort til dette. Bygningene varierer fra de koselige til de heller shabby. Flerre av bygårdene er "dekorert" med de utvendige branntrappene som vi er vant til å se på fluktscener fra utallige filmer.

I tillegg til butikker og spisesteder er området også rikt på gallerier etter at det trakk til seg kunstnere på 60-tallet. Som så ofte ellers i verden fikk Soho da trendstatus og mer bemidlede mennesker flyttet etter, med det resultat at de som hadde gjort området trendy ikke hadde råd til å bo her lenger. Men galleriene består fortsatt.

Den planlagte shoppingen kan se ut til å bli vanskeligere enn planlagt fordi nettbrettene jeg hadde tenkt å kjøpe viser seg å være utsolgt over hele byen. I stedet slo vi oss sammen med en gjeng kolleger på Manhatten Bistro for en øl og en liten matbit - chicken fingers med salat og en spenstig salsasaus. Dette kostet om lag 20 dollar. Det kan være vanskelig å beregne prisene på serveringsstedet her fordi det legges til en rekke avgifter som ikke oppgis i menyene.

Ankomst Newark flyplass

Terminalen på Newark Liberty Airport

Trump Soho ser ut til å være den eneste skyskraperen i området

Flyet måtte kretse rundt en stund før det fikk tillatelse til å lande på Newark, og kollegene våre som tok av fra Gardermoen en halv time etter oss var allerede gjennom passkontrollen da vi kom. Passkontroll i USA er noe man bør legge til når man beregner reisetiden. På flyet fikk vi utdelt et skjema vi måtte fylle ut og levere både i pass- og tollkontrollen. Ventetiden på flyplassene er allerede beryktet, og det var ikke mye til hjelp at sikkerhetsnivået var blitt hevet etter at Osama Bin Laden hadde blitt tatt av dage 3 dager tidligere. Da jeg endelig hadde kommet først i køen viste det seg å ikke være så skummelt som fryktet. En gravalvorlig og svært langsom mann sjekket papirene, tok et bilde og fingeravtrykk. Andre måtte visstnok svare på flere spørsmål enn jeg, så man er nok litt prisgitt hvilken vakt man havner hos. Da vi omsider var gjennom nåløyet hadde bagasjebåndet for lengst stoppet.

Vel ute i ankonsthallen sto en guide og ventet på oss, og da alle var samlet ble vi geleidet inn på en ventende buss som kjørte oss inn til Manahattan gjennom Holland-tunellen. Det regnet og var ikke varmere enn det ville vært hjemme på en tilsvarende dag. Selv løvspretten hadde kommet omtrent like langt som hjemme. Manhattans skyline kunne vi hele tiden se som en blek siluett gjennom disen.

Bussturen tok under en halvtime, men vi var nok også heldige med trafikken. Da vi kom frem til Trump Soho Hotel ble nøklene klokelig delt ut på bussen i stedet for at vi sto i en lang resepsjonskø. Køen kom i stedet ved de 4 heisene, som fikk veldig mange stopp per tur i denne 46 etasjer høye bygningen. Rommet vårt ligger i 15. etasje, ikke høyt nok til å se over nabobygningen, men vi kan ganske langt, bl.a. toppen av Empire State Building, hvis vi ser til sidene. Rommet er veldig godt utstyrt, med 4 telefoner (inkludert en på do), 2 TV'er (bl.a. en på badet), minibar, safe, dusj og badekar. Rommet er nok innredet mer for å være trendy enn praktisk. Bl.a. hadde det vært greit med en dør mellom soverommet og badet. Man bør også sette av litt tid til å lære seg hvordan alt utstyret funker.

Destinasjon: New York

Manhattan skyline sett fra bussen

Tid: 4.mai 2011, kl 12:00
Sted: På vei bort fra vestlandskysten

Det er et par byer i verden som ikke står på ønskelista mi rett og slett fordi jeg regner med å havne der på et eller annet vis uansett. New York er en av disse byene, og nå er jeg på vei dit. Anledningen er en bonus for oppnådde mål for både utviklings- og salgsteam på FINN eiendom. Opplegget er en og en halv dag med faglig innhold, en halv dag med felles sightseeing og ca halvannen dag med fritid. Etter å ha lest Lonely Planets iPhone-app for New York på bussen til og fra jobb de siste par månedene er det åpenbart at jeg ikke kommer til å rekke over alt jeg ønsker, så det er godt mulig at byen likevel kommer på ønskelisten etter at jeg har reist derfra.

Vi ble anbefalt å møte på flyplassen kl.9, to timer før avgang, noe som akkurat gav meg tid til å levere Ylva i barnahagen før jeg tok den vanlige ekspressbussen til Oslo for å deretter fortsette med Flytoget. En stygg ripe i planen ble det da jeg like etter å ha gått på bussen oppdaget at jeg hadde lagt igjen VISA-kortet hjemme. Jeg hoppet av bussen i panikk på første stopp og ringte hjem for å få Ina til å komme med kortet. Jeg hadde riktignok med meg et kredittkort også, men dette var ment som reserve i tilfelle rottefelle. Dermed kom jeg til Oslo litt senere enn planlagt, men likevel tidsnok til å rekke et flytog som kom til Gardermoen kl.9 presis.

Reglene for å komme inn i USA er strengere enn de fleste land jeg har vært i. Norge er med i et Visa Waver Program som gjør at vi i stedet for å søke om visum kan fylle ut et skjema på internett for å få godkjent innreise. Det koster 14 dollar å sende inn dette skjemaet, noe som bør gjøres i god tid. Alle spørsmål, krav om nøyaktighet og riktig type pass, samt beskjed om at endelig godkjenning ikke innvilges før man passerer tollen i USA kan ta motet fra en stakkar som skal over Atlanteren for første gang.

Innsjekking ble gjort på SAS sine automater hvor vi måtte taste inn bestillingsnummer og adresse for første overnatting, samt scanne pass og bonuskort. Det gjelder å holde orden på papirene. I retur fikk vi boardingkort før vi kunne levere bagasjen i skranken. Nå har man også begynnet å scanne boardingkortet i sikkerhetskontrollen. Endelig kontroll av boardingkort ble gjort da vi gikk inn på et venterom ved gaten, ikke ved ombordstigning som det pleier. Gardermoen har noen kiosker og kafeer etter passkontrollen, men før man passerer kontrollen av boardingkort bør man ha kjøpt det man trenger på reisen.

Flyet er av Airbus-typen med opptil 8 seter i bredden. Jeg ble plassert helt bakerst, så langt unna noe vindu som det er mulig å komme, men det er et fint plaster på såret med egen skjerm som viser filming fra et kamera i front og under flyet, selv under take-off. Man kan også velge blandt et stort utvalg av filmer, musikk og spill. I løpet av en 8 timers flytur vil nok selv jeg, som elsker å kjede meg, få bruk for noe av dette. Headsett ble delt ut av personalet etter take-off. Ellers var det lagt ut en flaske vann, et teppe og en pute til å ha i ryggen til hvert av setene. Maten vi ble servert, biffgryte med potetmos, smakte som flymat pleier. Drikke blir delt ut jevnlig. SAS er ikke kjent for å være spydspissen når det gjelder å senke prisene, men jeg må innrømme at det er deilig å slippe å dra opp lommeboka hver gang jeg skal ha noe (dessuten er det ikke jeg som betaler).