Dagstur til Petra

Hva venter bak neste sving?

Tid: 20. februar 2012, kl:17:30
Sted: På bussen på vei tilbake fra Petra

Denne dagen var viet til feriens høydepunkt Petra, nabateer-folkets 2500 år gamle hovedstad som er hugget ut av fjellet. Utflukten er arrangert av Apollo og startet med en chartret buss fra hotellet kl.7:20 om morgenen, hvilket betød at var vi var oppe allerede kl.6 for å spise frokost og gjøre oss klare. Vi skal nå også være glade for at bussen ikke kjørte av gårde uten oss.

Bussturen langs desert hightway var en humpete affere, og etter at vi svingte over på kings' highway etter ca en time ble turen i tillegg svingete. Det endte med at stakkars Ylva kastet opp den lille frokosten hun hadde spist. Vi bør nok bli mer restriktive med å la dem se filmer på iPad på bussturer heretter.

Utsikten fra bussen var hele tiden ørken og fjell, bl.a. et glimt av Wadi Rum. Vi hadde et stopp halvveis på en restaurant/basar på veiens høyeste punkt, med snø på bakken og kun noen få plussgrader. Toalettfasilitetene kan man fint stå over hvis man klarer å holde seg i en time til.

Enklere, men ikke bare behagelig, å komme inn til Petra med hest

Etter drøyt to timer kjørte bussen gjennom Wadi Musa, som er den byen som ligger nærmest Petra. Bussen stoppet nær besøkssenteret. Der fikk man en ny mulighet til å gjøre sitt fornødne før guiden, som på gebrokkent svorsk hadde utredet om Jordans og Petras historie nesten ustanselig under bussturen, delte ut billetter og fikk alle gjennom billettkontrollen. Han ordnet så en ferdig prutet hestedrosje (20 JD inn til Petra, 10 JD for å komme tilbake). Det førte dog til at vi måtte gå glipp av den dyktige guidens fortellinger om attraksjonene uverveis. Så i stedet for å tvinge barna til å gå de to kilometrene som er inn til selve Petra, satte vi oss på to ristende hestevogner som raste av gårde på den humpete veien mens fotgjengerne skvatt til side.

Allerede etter noen få meter kunne vi se noen hint om hva vi hadde i vente, da vi allerede her kunne se noen slitte fasader og huler i fjellveggen. Etter kort tid kom vi til Siq'en, en høy og smal kløft som leder resten av veien. Siq'en og terrenget forøvrig kunne være verdt turen alene, men når man ser skattkammeret komme til syne når kløften åpner seg blir det som å åpne den aller fineste gaven på julaften.

Skattekammeret i Petra. Hugget ut av fjellet.

Skattkammeret er egentlig et tempel viet en nabateisk gud, men har fått navnet fordi noen røvere trodde at urnen på toppen av tempelet inneholdt en skatt, og skjøt den derfor i stykker. Denne imponerende fasaden som altså er hugget ut av fjellveggen er tydelig inspirert av gresk arkitektur, med doriske søyler og relieffer av greske guder og sagnfigurer.

Fasader til graver som er hugget ut i fjellsiden hele veien innover Petra.

Noen av de enklere gravene i Petra

Da vi omsider hadde hadde blitt gjenforent med resten av turfølget og guiden hadde fortalt det som var å fortelle om skattkammeret, gikk vi videre gjennom kløften i retning av det antikke bysenteret. I fjellveggene på begge sider var det nå tett med gravkammere. Noen var staselige med uthuggede fasader, andre var bare bare enkle hull som i en ost. En artig gjenganger var at det var hugget ut trapper over gravene slik at sjelene til de avdøde fikk en enklere vei opp til himmelen.

En av de finere gravene - med utsikt

På veien passerte vi også et amfiteater som var bygget i nabateernes glanstid og som hadde blitt utvidet av romerne til å romme 4000 mennesker etter at de overtok makta 100 år etter kristus. Alt hugget ut av fjellet, naturligvis.

Amfiteateret som hadde 4000 sitteplasser

På trappen til det store tempelet

Reisefølget skilte etterhvert lag og alle gikk hvert til sitt. Mens resten av slekta gikk for å se på bysantinsk mosaikk og gravene fra innsiden, holdt vi oss i det antikke bysenteret og spesielt "det store tempelet". Navnet til tross er ikke dette tempelet lenger blant de største attraksjonene i Petra.  Denne delen av Petra er bygget opp fra bunnen av, ikke hugget ut av fjellet, og har dermed vært mer utsatt for jordskjelv og tæring gjennom tidens løp. Den opphøyde beliggenheten og de lange trappene opp til de gjenværende søylene tyder likevel på at dette i sin tid må ha vært en imponerende bygning. Her fikk barna også endelig sjangs til å slippe seg litt løs, klatre litt og hoppe fra sokkel til sokkel.

Petra gamle bysentrum. Legg merke til "kamelen" over byen.

For at barna skulle få litt mer igjen for turen enn å se rester av bygninger de ennå ikke har lært betydningen av, lot vi dem ri på esler tilbake til skattkammeret. Man får hele tiden tilbud om å ri på kameler eller esler, men de er heldigvis veloppdragne nok til å godta et nei til svar, i motsetning til tilsvarende folk i Egypt eller en gjeng med kamelfolk vi ble utsatt for i Aqaba sentrum i går. Vi fikk forhandlet oss til en pris på 12 JD for to esler, og Brage og Ylva klatret opp på hver sin. Ikke vanskelig å se at de nøt rideturen, og jeg håper dette gjorde det verdt turen for dem også.

Enklere å komme tilbake igjen når man har noen til å gå for seg.

Vel tilbake til skattkammeret kom vi oss på hestedrosjene våre igjen og ble ristet godt på veien tilbake til besøkssenteret. Barna syntes denne ristingen og humpingen bare var moro, men litt større hjul (eller fjæring) på disse vognene hadde ikke vært å forakte.

Da hele følget hadde kommet seg inn på bussen ble vi kjørt til en restaurant i Wadi Musa hvor vi spiste lunsj fra en stor buffet. Denne buffeten var stor og god nok til at middag også i dag ble overflødig. Så var det to nye timer i bussen for å komme tilbake til Aqaba, uten noen uhell denne gangen heldigvis.

Så hvordan var det å følge en guidet tur for noen vanligvis foretrekker å rusle rundt på egenhånd? Må innrømme at det er behagelig å bare sette seg på en buss å bli kjørt dit man skal og at guiden ordner praktiske ting som billetter og hestetransport. Skal også være ærlig nok til å innrømme at guiden kan peke ut detaljer som jeg aldri kan lese meg opp til å finne på egenhånd. Men med barn på slep ble det litt pes å hele tiden ligge en halv langside etter resten av reisefølget. Gir ikke så lett slipp på friheten til å legge opp hele dagen slik vi selv ønsker det og i vårt eget tempo.