Kunsten å få seg pass i tide

I nøden reiser man med oransje pass

Når man skal reise er det egentlig kun tre ting man ikke må glemme. Pass, penger og billetter. Resten kan man alltids få kjøpt på turen. Derfor trodde vi at vi hadde god margin da vi booket time for pass til minstemann på tre år over en måned i forveien. Der tok vi feil, for første ledige time var først en uke før avreise. Politiets garanti er på ti dager, men vi håpet i det lengste at passet skulle komme dagen før. Det gjorde det ikke.

Det kan være forskjell på hva man sier og hva man gjør på passkontoret i Ski. Da vi bestilte passet fikk vi beskjed om at vi kunne få et nødpass dagen før vi skulle reise. Da intet pass var kommet og Ina ringte, kunne vi ikke få pass den dagen likevel. Vi måtte møte opp ved åpningstid kl 8 på avreisedagen. Vi takker høyere makter, i dette tilfellet SAS, for at vi ikke hadde en tidligere flight.

Vi var på politistasjonen kl 8:05, og det var allere mange folk på venterommet. Et kvarters tid etter at vi hadde trukket kølapp fikk vi meldt vårt ærend og fikk beskjed om at vi skulle bli ropt opp etter mellom en og halvannen time. Det holdt heldigvis med en.

Etter å ha blitt ropt opp gikk resten greit. Vi hadde med oss bilder og det gamle passet, samt fødselsattest, som vi riktignok ikke fikk bruk for. Etter drøyt fem minutter hadde vi et orange pass, og en streng beskjed om å levere det tilbake når det egentlige passet skal hentes.

Sett i ettertid gikk det vel egentlig greiere enn det føltes der og da. Man blir stresset når man må vente på ubestemt tid mens man skal rekke et fly. Når man i tillegg hører på nyhetene at det er problemer med bagasjebåndet på Gardermoen og at bør møte opp ekstra tidlig, så hjelper ikke det på nervene. Litt penger røk også med, ikke så mye for selve passet, men at vi måtte kjøre bil direkte fra Ski og dermed et uvisst beløp for parkering, i stedet for å reise med buss og flytog for et par hundrelapper i stedet.

At politiet skryter av at de har en leveringsgaranti på ti dager hjelper lite når de har en ubestemt ventetid på timebestillingen.

(De som ikke liker dårlig humor kan slutte å lese nå)

Noen burde på passet sitt påskrevet 😄😄😄😄😄

Epilog:

Vi kom etterhvert frem til Kreta, uten å vise frem noe pass en eneste gang. Man kan spørre seg hva en treåring egentlig trenger pass til innenfor Schengen. Kunne vi ha vært alt bryderiet foruten?

Epilog 2:

Da vi skulle hjem igjen ble vi bedt om å vise pass både ved innsjekking og boarding. Om vi hadde blitt nektet ombordstigning uten vet jeg ikke, men Ask fikk ihvertfall bruk for nødpasset sitt til slutt.

Bademoro på Aquafollie

Hovedbassenget på Aquafollie.

Etter å ha vært på stranden i to dager, varierte vi med en tur til byens badeland, Aquafollie. Det ligger ikke lenger unna enn at vi kunne ha gått dit, men vi valgte å ta bilen. Vi rotet med å finne veien og det var ganske fullt på parkingsplassen. Denne parkeringsplassen brukes visst også av dagsturister til Caorle.

Barnebassenget med en sklier for de litt større barna.

 

Det kostet 80 euro å komme inn med to voksne og to barn. Ask gikk gratis. I tillegg betalte vi 8 euro for en parasoll med solsenger og en låsbar oppbevaringsboks. Det var langt i fra fullt der, så vi hadde god plass og det var lite køer å snakke om.

De største skliene.

 

Området er ganske lite, men det var nok å ta seg til for Brage og Ylva. Ask koste seg mest med de mindre skliene i barnebassenget eller svømte sammen med oss i det store. Det er sklier her for de aller minste og gradvis mer vågale sklier, samt rafting og en "boble" man kan klatre opp med tau. Men de aller villeste skliene finner man ikke her. Det var også noen "tørre" leker, som trampoline og ballrom.

Her kan man klatre opp med tau.

 

De kunne gjerne ha spilt litt mindre slitsom musikk på høyttalerne, og vannaerobic'en for barn, som knapt noen fulgte med på, kunne de spart seg for.

 

Mat var det også å få kjøpt der, som som forventet holdt fornøyelsesparkkvalitet.

Rafting kan man også gjøre.

 

Destinasjon: Caorle, Italia.

Flyreisen

Tid: 28. juni 2016, kl 11:35

Sted: Over Danmark

Den billigste måten å reise til Gardermoen på er med Rutes busser og NSBs tog, og det tar ikke mye mer tid enn med bil.

I år lot vi lommeboka bestemme hvor vi skulle fly. Med tre barn begynner flyreisene å bli veldig dyre, og et par hundrelapper i forskjell for en enkeltbillett kan bety flere tusenlapper når hele reisen er betalt. Derfor søkte vi på diverse nettsider etter de billigste flyreisene og endte tilslutt opp med et par alternativer. Så var det opp med Google maps for å finne koselige byer innenfor rimelig avstand til flyplassene. Rundt Venezia fant vi flere kandidater, og da en venn av oss varmt anbefalte Caorle, et stykke øst for flyplassen, valgte vi å reise dit.

For første gang reiste vi hele familien kollektivt til flyplassen. Når vi uansett må kjøpe billett for alle soner for å ta buss til Oslo, blir det veldig billig å ta NSB sine tog videre til Gardermoen, særlig for en som allerede har månedskort. En liten strek i regningen var at Ruter allerede hadde innført sommertider, noe de færreste av pendlerne hadde. Og da vi måtte reise hjemmefra midt i rushtiden, ble det veldig fullt på bussen.

Vi hoppet av bussen i Bjørvika gikk til Oslo S og tok toget derfra mot Eidsvoll. Det var langt mer behagelig, nesten uten andre passasjerer i vogna. Vi gikk av toget på Gardermoen ca halvannen time etter at vi gikk på bussen i Drøbak. Det hadde ikke gått mye raskere å kjøre gjennom Oslo i rushen og parkere på en av de avsidesliggende parkeringsplassene.

Innsjekking av bagasje gikk veldig greit. Litt mer trøblete ble det i sikkerhetskontrollen, da vi ikke hadde helt kontroll på hva vi hadde i bagene av drikke til Ask, antibac og våtservietter(!). Når man oppe i alt dette skal passe på en utålmodig toåring er det greit å ha større barn som kan hjelpe til.

Utsikt over Alpene.

Vi hadde beregnet god tid og kunne uten stress innta dagens andre frokost på Upper Crust mens vi ventet på boarding. Nå er vi vel plassert på flyet, Ask har fått en liten lur i en ikke alt for god liggestilling, og nå er han godt i gang med å hacke Inas mobiltelefon. Og flyet har wifi, så jeg får blogget underveis. Usikker på hvordan nettilgangen blir under oppholdet.

Et lite glimt av Venezia før landing.

Fra flyplassen til Caorle

Etter å ha fløyet over noen vakre alper i solskinn, landet vi på Marco Polo utenfor Venezia. Vi satt dessverre på feil side for å få en fin utsikt over selve kanalbyen. Vi ble busset inn til terminalen, og bagasjen kom til oss uten dramatikk.

Bilutleie er derimot noe jeg aldri blir dreven i. Jeg trodde en bil som er angitt til å inneholde 4 kolli burde ha plass til våre 2 kofferter. Det var feil. Leiebilen vår var en Fiat 500x, noe som skal tilsvare en Ford C-max, og vi fikk ikke igjen bakdøra før vi hadde demontert bagasjerommet. Barnevogna er heldigvis så liten at den fikk plass foran baksetet. Byået vi brukter heter Thrifty, som holdt til i samme disken som Hertz. I valget av byrå veide det tungt at noen holdt til så langt unna terminalen at man trengte skyttelbuss for å komme dit. Det ville jeg unngå med to kofferter og en barnevogn. Likevel var det en solid fottur som tilsynelatende gikk i en stor ring til vi nesten var tilbake ved terminalen. Leie av barnesete kostet nesten like mye som bilen gjorde før forsikring var lagt til. Det er med bilutleie som med flybilletter, du vet ikke hva prisen er før sjekker kontoen etter ferien. Til gjengjeld var barnsetet enkelt å montere, men jeg saver de mindre, lokale byråene vi brukte i bl.a. Portugal og Hellas som gjør alt dette for deg.

Vi kom oss etterhvert inn i bilen og fant veien mot Caorle. Det er ganske godt skiltet hele veien, men vi havnet nok snarere the scenic route enn den raskeste. Landskapet nord for Venezia er padde flatt, men langt borte kan man skimte noen fjell gjennom disen. Det er et svært frodig jordbrukslandskap, gjennomskåret av flere mindre elver og kanaler. Etter en passe lang tur kom vi frem til Caorle, hvor vi parkerte bilen i et parkeringshus under bakken i påvente av at vi kunne overta leiligheten.

 

Myk overgang til norsk sommer

Utsikt innover elven

Blomster

I den nedre delen av byen

Skoddene er lukket i gamlebyen

Bygninger i Omis' bakgater

På lekeplassen

Byens eldste kirke fra 1100-tallet, nær lekeplassen

Ost til forrett

Tid: 30. juni 2011, kl. 23:30
Sted: I leiligheten, hører på regnet

Denne siste dagen i Kroatia hadde vi tenkt å bruke i sin helhet på stranden for å sikre brunfargen for resten av sommeren. Da vi sto opp og så at himmelen manglet blåfarge forsto vi at det heller burde ha vært i dag vi skulle ha reist til Split.

I stedet startet vi med å rusle en tur rundt den nedre delen av byen, først langs elven til vi kom til en småbåthavn, så over til stranden hvor vi satte oss på en kafe for is og kaffe. Etterpå tok Brage og jeg en ny tur til Fort Mirabela, mest kjent som Piratborgen, etter sterkt ønske fra Brage. Det ble nærmest en joggetur opp og ned, ihvertfall hvis han skulle ha bestemt tempoet.

Etterpå krysset vi elven og lot barna få tiden til å gå på en lekeplass. Ikke verdens best utstyrte eller vedlikeholdte lekeplass, men nok til at ungene koste seg. Så etter en lunsj i leiligheten dro vi igjen til stranda for å ta et siste bad i Adriaterhavet. Observerte med glede at begge barna har blitt mye tøffere i vannet i løpet av ferien, og i dag klarte også Ylva å ta noen svømmetak uten svømmeføtter. Tidligere har svømming for begge barna kun blitt gjort i basseng.

Ina var ikke form til å bli med på middagen denne siste kvelden som vi skulla spise på Pod Odrnom, som vi hadde konkludert var det beste stedet vi hadde spist, og hun var bekymret for hva som skulle skje med kunaene hun hadde tatt ut tidligere på dagen. Jeg fikk derfor beskjed å bruke så mye penger som mulig, noe jeg tror jeg klarte ganske bra. Jeg unnet meg derfor en drink før maten og litt ost til forrett. Barna slo også ut håret og hadde skinke på pizzaen de delte. Jeg hadde til hovedrett en lokal gryterett med gnocchi, en noe mer spicy affære enn den sedvanlige grillmaten. Vi hadde selvsagt også dessert, is til barna og jordbærsorbet til meg, dvs et glass med knust is med noe rosa flytende i mellom. Regningen kom på ca 360 kuna, inkludert to sprite, en flaske vann og en kvart liter rødvin.

Etter middagen kjøpe jeg en "funny chips" til hver av barna, potetsnacks dandert i spiralform rundt et spidd som man selger på markedet. Det smaker en mellomting av potetgull og pommes frites. Helt til slutt tok vi en siste tur til tivoliet for at barna skulle hoppe av seg sukkeret fra desserten i hoppetårnet. Da de hadde hoppet sine tilmålte 10 minutter begynnte det å regne såpass seriøst at hele tivoliet måtte stenge. For oss var det bare å komme seg hjem.

Destinasjon: Kroatia

Mellomlanding på flyplassen i Frankfurt

Lekeplass for barna

Tid: 22. juni 2011, kl: 07:00
Sted: På flyet, på bakken, Gardermoen

Årets sydentur går til Kroatia, et land som lenge har vært på ønskelisten. Grunnen til at dette landet ble valgt akkurat i år var at Split var en av destinasjonene som dukket opp blant de billigste flyreisene da vi søkte på nettet etter rimelige billetter like før jul. Ettersom vi nå har fått skolebarn har vi nå blitt slaver av skoleferien, som myndighetene av en eller annen grunn har bestemt skal begynne på en tirsdag. Vi ønsket å ta ferien så tidlig som mulig før det blir for varmt og før høysesongen setter inn. Vi må også sørge å være hjemme før svigers feirer 60-årslag neste lørdag. Derfor blir det en litt utradisjonell en uke og to dagers ferietur. Ulempen med denne løsningen er at vi må bytte fly i Frankfurt underveis, men på vei hjem har vi heldigvis direktefly.

Ønsket om å bo nær en sandstrand, noe det ikke er mye av i Kroatia, gjorde at vi ikke hadde så mange byer å velge mellom. Da vi fant den lille byen Omis ved utløpet av en elv noen mil syd for Split trengte vi imidlertid ikke lete lenger. Her skal det både være en fin gamleby og en sandstrand i byen. Merkelig nok er det ikke mer enn to hoteller i selve byen, og begge kostet mer enn vi kunne ta oss råd til. Til gjengjeld er det rikelig med private leiligheter til utleie. Dermed slapp vi det problemet vi ofte har med å finne et hotell med 2-roms leiligheter. Vanskeligere var det å finne fine leiligheter med sentral beliggenhet i det virvaret av nettsider hvor leilighetene annonseres. Et annet problem er at det normalt kun finnes en leilighet per utleier, noe som ofte gjorde at leiligheten vi hadde plukket oss ut allerede var utleid, slik at vi måtte starte søket forfra igjen. Det lønner seg med andre ord å være tidlig ute, og februar var tydeligvis ikke tidlig nok. Etter et par slike nedturer fikk vi til slutt en leilighet gjennom Apartment Nikola Tomasovic, riktignok hos en nabo etter at de hadde dobbeltbooket sin egen. Har ikke sett noen bilder av denne, så litt ekstra spennende blir det denne gangen.


Tid: 22. juni 2011, kl 08:25
Sted: Over et eller annet land

Flyet til Frankfurt skulle ta av til den ukristelige tiden 6:35, noe som gjorde at vi måtte stå opp 3 timer tidligere. Etter en times kjøretur på en lite trafikert E6 i sommernatten leverte vi bilen til VIP Parkering utenfor avgangshallen - en særdeles behagelig og ikke spesielt kostbar ordning sammenliknet med vanlig parkering. Innsjekking ble gjort på SAS sine automater og bagasjen levert i skranken. Det var ingen ledige seter ved siden av hverandre da vi sjekket inn og vi ble bekymret for at barna måtte sitte alene, men personalet ved gate'n klarte heldigvis å ordne det slik at vi kom på samme rad likevel. Denne bekymringen hadde vi vært spart for hvis innsjekkingen på SAS sine nettsider hadde fungert som de skulle.

Etter en lang kø ved sikkerhetskontrollen og uttak av kroatiske kuna, som er verdt litt mer enn norske kroner, kom vi oss etterhvert på flyet som tok av 45 minutter forsinket på grunn av dårlig vær og nytt flyvelederutstyr i Frankfurt. Litt drikke ble servert mens vi ventet på avgang og noen muffins da vi kom i lufta. Ellers er det svært lite fasiliteter på dette Lufthansa-flyet.


Tid: 22. juni, kl 13:20
Sted: Over Tyskland

Da flyet fra Oslo landet i Frankfurt ble vi effektivt busset til terminal 1. Vi fant ut at neste fly skulle gå fra en gate i fløy B (kunne gjerne ha blitt opplyst tidligere om nøyaktig hvilken gate det skulle være), som vi måtte gjennom passkontrollen for å komme til. Det var rikelig med butikker og spisesteder på begge sider av passkontrollen, så vi fikk svidd av noen euro som vi hadde til overs fra tidligere turer. Barna fikk også lekt litt fra seg på et klatretårn som var satt opp nær gate B24, ustrategisk ved siden av et stort område med feltsenger hvor reisende kunne ta igjen tapt søvn.

Etterhvert var det på tide å komme seg på neste fly, denne gangen med Croatian Airlines. Bussingen til flyet gikk ikke like effektivt denne gangen, så det ble litt venting ved gate'n. Enda mere venting ble det på flyet. Åpenbart var alle fly påvirket av innkjøring av nytt flyveledersystem på flyplassen. Nesten en time forsinket kom vi oss i lufta, hvor vi nå blir servert baguetter, drikke og pepperkaker. Noen skjermer viser noe turistreklame, ellers er det lite fasiliteter også her.

Hellas, mini-øyloffing med barn

Hellas er definitivt det landet vi har reist mest i, med unntak av fedrelandet. Koselige byer, fine strender og rikelig med historie gjør at man aldri blir helt ferdig med dette landet. Likevel er det den avslappede atmosfæren og en litt udefinerbar sjarm som aller mest gjør at vi stadig lengter tilbake hit. Foreløpig er det kun en mini-øyloffing til Santorini og Naxos som er jeg ferdig med å samordne notater fra, med tiden håper jeg å få publisert notater fra ytterligere 2 loffeturer, samt 2 opphold på Kreta.

Santorini

Alle fotografers favoritt, hvor kombinasjonen av tradisjonelle byer og spektakulært landskap gjør dette til et av stedene alle bør se før man dør. Bare synd at det er så alt for mange andre som har funnet ut nettopp dette. Mer egnet til en romantisk ferie for to enn en familietur med barn.

Naxos

Øya som har alt, både fine byer, barnevennlige strender og vakker natur. Et egnet sted både for opplevelser og rekreasjon.

Tidligere reiser uten barn

Serifos

Småsøvnig, men veldig koselig øy med veldig fine strender og en pittoresk Chora.

Syros

Stedet å reise når man ønsker et snev av byferie midt i øyloffingen.

Mer om Santorini

Santorini fikk sin nåværende geologiske form etter det som kanskje var det kraftigste vulkanutbruddet i historisk tid og som regnes blant årsakene til den minoiske kulturens undergang på Kreta. Når man i ettertid har bygget byer med små, hvitkalkede kubiske hus på kanten av krateret, kalderaen, kan øya by på en spektakulær skjønnhet som bare må oppleves. I tillegg til de vakre byene Fira og Oia er det nok av opplevelser til å slå i hjel et par dager, som vulkanen Nea Kameni, kulturminner fra antikk og minoisk tid eller naboøya Thirasia. Baksiden er at denne ikke alt for store øya har blitt til virkelighetens Bethselamin, som mottar flere turister enn det egentlig er plass til. Derfor kan det være lurt å unngå høysesongen, og gjerne også mellomsesongen, når man reiser til Santorini. Santorini er ikke det beste stedet for en badeferie, så hvis man ikke skal øyloffe er det lite man går glipp av ved å reise utenfor sesongen.

Turistkatalogene skryter av Santorinis sorte strender. Den eneste stranden vi har testet selv er den rødsandete Red Beach, som var enn bedre naturopplevelse enn badeopplevelse. Man skal uansett ikke la seg lure til å tro at strendene på Santorini er de beste i Hellas. Særlig hvis man skal bo i de peneste byene som Fira og Oia, som ikke akkurat har noen enkel vei til kysten, vil man ikke angre på at man har bestilt et hotell med svømmebasseng etter en lang og varm dag med utflukter.

Med flere direkte flyreiser fra Norge er Santorini det beste utgangspunktet for øyloffing på Kykladene, men hvis man skal utenfor den vanlige lysløypa Paros - Naxos - Ios - Santorini bør man studere fergerutene ekstra grundig. Vi var en gang nær ved å miste flyet hjem da det plutselig viste seg at den planlagte fergen fra Mykonos ikke gikk likevel. På Greek Travel Pages får du bra oversikt over fergerutene.

Vi har vært på Santorini 3 ganger, i 1999, 2002 og i 2010. Vi har nok gjort mesteparten av øya nå, men på grunn av flyrutene hit er det fort gjort å havne her igjen på vei til andre øyer. Til tross for gjentatte besøk og stor mengde turister slutter vi ikke å la oss sjarmere av denne særegne øya.

Santorini

Motiv fra Oia

Flesteparten de greske postkort, altså de med en hvit kirke mot et blått hav, er fotografert på Santorini. Øya fikk sin form etter det kraftigste vulkanutbruddet i historisk tid og bidro samtidig til undergangen til den minoiske kulturen på Kreta. Senere bygget man de nydeligste byer på kanten av det gamle krateret som har gjort øya både spektakulær og vakker. Santorini må oppleves!

Mer om Santorini

Santorini sett fra fergen

Steder på Santorini hvor vi har vært:

Fira

Santorinis største by er pittoresk, har utsikten og er knutepunktet på øya.

Oia

Romantisk og vakker by med både utsikt og flott solnedgang.

Akrotiri

Søvnig, liten by med bra utsikt og minoiske utgravninger.

Mesaria

Hvis du bare trenger en overnatting mellom flyplassen og fergehavnen.

Vulkan og varme kilder

Det er fortsatt liv i vulkanen som gjorde Santorini til hva den er.

Fottur langs kalderaen

En naturopplevelse langs det gamle vulkan-krateret for de som liker å gå en tur.

Mini-øyløffing i Hellas

Skrivende stund: 22. mai, kl. 10:30, over Slovakia.

Reisen går altså til Hellas, med både barn og svigers på slep. Planen er å fly til Santorini og ha en overnatting der før vi reiser videre til Naxos. På slutten av ferien blir det noen dager på Santorini igjen. Dette er vår første loffetur etter at vi fikk barn, og i motsetning til i våre unge, bekymringsløse dager har vi nå bestilt alle hoteller på forhånd. Hoteller med bra beliggenhet, svømmebasseng (badevannet er ikke nødvendigvis veldig varmt såpass tidlig i sesongen) og til en fornuftig pris er tross alt ikke så lett å finne først når man kommer frem. Skal man bestille en 2 ukers tur for 6 personer har jeg aldri nok is i magen til å vente på restplassene, så flybillettene ble bestilt for flere måneder siden til en pris jeg har valgt å glemme.

Bussen gikk som planlagt fra hotellet kl. 5:34 på morran og turen inn til flyplassen gikk uten problemer. Innsjekkingen for Apollos reiser ble først gjort ved noen automater, deretter ble bagasjen levert ved innsjekkingsskranken. Automatene var enklere å bruke enn tilsvarende automater jeg har brukt tidligere og køen gikk greit unna. På vei mot gate'n snappet vi opp en halv flaske med Jägermeister - den magemedisinen som smaker best :-). Vår gate var nummer 44, praktisk beliggende nær et lekefly hvor barna fikk resten av ventetiden til å gå. Det varte uansett ikke lenge før det ble boarding, og da klokken hadde blitt 7:25 suste flyet allerede bortover rullebanen.

Vi hadde forhåndsreservert flyseter med litt ekstra benplass for 100 kroner ekstra per person. Jeg angrer ikke på det nå, med en sekk under stolen foran med med leker og mat som blir kommandert ut og inn av sekken av den rastløse frøknen ved siden av meg. Barna fikk noen tegnesaker sammen med maten (kjøttboller og potetmos, litt frukt og juice) like etter at vi lettet, men det gikk hun fort lei av. Litt medbrakt underholdning i form av bøker, leker og Kometkameratene på iPod hjalp mer til med å få tiden til å gå. Snipp og Snapp på TV var også insteressant en liten stund (hodetelefoner kr. 60,-). Men heldigvis har barna nå blitt så store at det er mulig å ha dem sittende i setet hele veien uten at vi må tråkke opp og ned midtgangen hele tiden. Vi voksne fikk mat etter at de minste barna hadde spist. Gulasj med potetmos smaker som flymat ellers, og er en litt vel kraftig kost så tidlig på dagen.