Middag på Al Campiello

En Spritz Aperol før middagen kan anbefales.

På fredagskvelden gikk vi igjen i retning gamlebyen for å spise middag. Vi fant nok en gang en fristende restaurant på en av de mange piazza'ene i byen, Al Campiello. Det fine med disse torgene er at det er god plass til å la Ask løpe litt rundt i trygg avstand til trafikken.

 

For første gang valgte vi å bestille en antipasti før hovedretten. Det er tross alt her gullet ligger i den italienske maten. Ina bestilte sin gamle favoritt caprese (tomat og mozzarella-salat), mens jeg spiste tørket skinke med ruccula og parmesan. Mozzarellaen levde opp til forventningene, og all mat smaker godt med parmesan.

Alt blir bedre med parmesan.

Barna gikk rett på pizzaen. Brage prøvde igjen noe nytt og tok en med salami, mens Ylva valgte det trygge, en prosciutto. Hovedretten til Ina var et generøst grillspyd med salat og pommes frittes. Jeg valgte en entrecôte med enda mer ruccula og parmesan. Kjøttet var mer gjennomstekt enn hva som ville vært gangbart hjemme, men det var likevel saftig og godt. Jeg forsto det som det kom uten tilbehør, så jeg bestilte pommes frites og stekte grønnsaker som siderett. Det siste kunne jeg latt være, og pommes frites fikk jeg alt for mye av. Vi sliter stadig med å knekke koden for når vi trenger sideretter eller ikke, og når vi forsøker å spørre kelnerne blir vi bare mer forvirret.

Til å drikke hadde vi først to spritze, fire brus, en halv liter rødvin på karaffel og til slutt to espresso. Sluttsummen kom på 106 euro. Den dyreste middagen så langt, men så bestilte vi også mer enn vi klarte å spise.

ALT blir bedre med parmesan!