Stranden i Grado

Det kostet penger å komme inn på stranden i Grado. Vi håper den andre stranden er mer liberal.

Det er egentlig to strender i Grado, men vi fikk bare testet den som ligger øst for gamlebyen, nedenfor de største hotellene. Hvis noen har vært på den vestligste stranden og har andre erfaringer derfra, skriv det gjerne i kommentarfeltet.

 

For den østlige stranden appelerte veldig lite til oss. Ikke på grunn av stranden i seg selv, men måten den var organisert på. For det første er hele stranden inngjerdet, og det koster penger å komme inn. Ikke at to euro per person er noen blodpris, men det rokker ved prinsippet om at strender skal være åpne for alle. Dessuten må man ut med to euro ekstra i depositum for inngangskortene, så man må passe på å levere de tilbake når man drar. Det blir rett og slett for mye bryderi for å komme inn på en strand. Skal man ha solsenger må man ut med 14 euro ekstra. Denne prisen fikk vi fordi vi kom kl. 15. Hadde vi kommet tidligere hadde det kostet mer.

 

Vi skal ikke gi drifterne av stranda skylda for at Brage brant seg stygt på en manet, eller medusa, som de kalte det. Da fikk vi ihvertfall litt valuta for inngangspengene våre ved å benytte strandens førstehjelpskontor. Der fikk han en lindrende salve, og en times tid senere var smertene helt over. Det er faktisk første gang noen av oss har vært i nærheten av maneter i Middelhavet, til tross for etterhvert veldig mange ferier her. Men da det først skjedde, svei det virkelig. Det såret Brage fikk så ikke godt ut.

 

Ellers er stranden på mange måter like den i Caorle. Sanden er enda finere, og bunnen litt mykere, nesten mudrete. Det er steinfritt og så langgrunt at man sikkert kunne ha vasset til Slovenia hvis vi hadde prøvd.