Stranden vest for gamlebyen.

Det bør være plass til alle på stranden i Caorle.

Når man ser på Google maps sine satellittbilder kan man få inntrykk av at hele østkysten av Italia er en eneste lang strand. Strendene i Caorle virker også endeløse, kun avbrutt av en odde ved gamlebyen.

Det er stranden vest for gamlebyen som ligger nærmest vår leilighet. Den er delt opp i nummererte seksjoner, hver tilhørende diverse hoteller og andre utleiere. Vi kjøper "billetter" til våre solsenger hos Agenzia Arcatours, noe som er billigere enn å kjøpe dem på stedet. En parasoll med to senger koster 14 euro per dag, mens det koster 10 hos Arcatours. Nederst ved vannet er det fritt frem for alle å sette opp sine egne parasoller.

Det skal godt gjøres å finne noe å klage over på selve stranden. Sanden er finkornet hele veien, og det finnes knapt steiner på bunnen. Noen småskjell helt innerst må man regne med. Stranden er langrunn, uten områder hvor det brått blir dypere. Orker man å svømme litt, kommer man til noen flåter man kan stupe fra. Bortsett fra at den lange, rette stranden sikkert er litt utsatt på en dag med mye vind, har vi ennå ikke sett store nok bølger til å skremme to år gamle Ask.

Solsenger så langt øyet kan se.

 

Skal man klage over noe, må det være den skyhøye sydenfaktoren. Det er nesten komisk med de brede og endeløse rekkene med solsenger plassert med nesten militær presisjon. Det går stadig rundt selgere som tilbyr massasje, håndklær, solbriller, frukt, drager og gud vet hva, men de er sjelden veldig pågående. Det er også lekeplasser, dusjer og garderober her. En og annen snackbar finnes det også, men jeg hadde egentlig forventet flere.

Kort oppsummert er dette en super og lett tilgjengelig strand for de store massene. Men den mangler sjarmen og de spektakulære opplevelsene fra strendene langs Algarve-kysten i Portugal. Men alle strender kan jo ikke være som Algarve heller.

 

After beach på stranda.