Denne bloggen er gammel

Alle innlegg er flyttet til min nye reiseblogg på wordpress.com.

tirsdag 25. mai 2010

Søndag kveld, ankomst Naxos

Fergen ankommer Naxos
Grilltaverna med nydelig mat og tragikomisk service
Lammekoteletter
Skrivende stund: 23. mai, kl 23:00, Pension Irene II, Naxos by

Da vi gikk av fergen på Naxos måtte vi gå et lite stykke innover havnen før vi møtte utsendingen fra Pension Irene II som ventet på oss slik som avtalt. Da vi og bagasjen vår var plassert i den store bilen hans kjørte han oss rundt byen for å komme til hotellet, med litt praktisk informasjon om de nærmeste butikkene underveis. Vel fremme ble vi hilst velkommen av Irene selv, som altså driver to pensjonater her i byen. Vi fikk som vi hadde bestilt en to-roms leilighet til oss selv og barna, mens svigers fikk et studio rett over gangen for oss. Leiligheten er relativt moderne innredet, med tv og kjøleskap på begge rom, kokeplater hos oss og balkong med utgang fra begge rom. Det er en gang mellom rommene og badet (her med dusjforheng!). Leiligheten er nok løst slik for at det skal være mulig å leie ut rommene enkeltvis med delt bad hvis markedet ønsker det slik. Det er et svømmebasseng på fellesområdet som er hakket større enn det på Markakis, men litt mer eksponert for vind, så jeg håper ikke vinden fra i går kommer tilbake. PC'en min rekker også hotellets trådløse internettforbindelse, ihvertfall fra balkongen, men jeg har ikke fått vite sikkerhetsnøkkelen ennå. Det eneste jeg egnetlig savner i forhold til Markakis er bougenvillaen som satte litt farge på bakgården. Beliggenheten er et lite stykke unna både standen, sentrum og gamlebyen, men da også unna de verste turistfellene. Vi er nok et steg nærmere den greske hverdagen i dette området.

Da vi hadde pakket ut sakene våre var det på høy tid med middag. Arne hadde hatt en liten ekspedisjon på egenhånd og funnet en chasapotaverna (grilltaverna) i nabokvartalet som virket koselig. Det var slettes ikke noe dårlig tips, men tavernaen var likevel en bipolar lidelse. Menyen er ganske lik hva man finner på de fleste greske tavernaer, men det var visst bare grillmenyen vi fikk lov til å bestille noe fra. Greit nok så langt. Problemet var at ingen som jobbet der kunne flere engelske ord enn de klarte å telle på en hånd. Å bestille viste seg å bli en større utfordring enn ønskelig. Det begynnte med at vi fikk hvitvin etter å ha bestilt rød, men det verste var at de ikke hadde fått med seg hva barna skulle spise, som dermed ble sittende uten mat. Da dette var klaret opp i fikk Ylva, som bare ville ha pommes frites (la gå for denne gangen), maten sin lenge før Brage, som i sin tur var møkk lei lenge før han fikk det han hadde forventet var en hamburger i McDonalds stil, men som viste seg å være en slags stor karbonade. Personalet forsto på humøret til Brage at vi ikke var like fornøyde som de hadde håpet og forsøkte å plastre på såret med å gi han en pinne med svinesouvlaki, noe som han faktisk likte, han som aldri har likt seigt kjøtt. Vi ble også tildelt hver vår yoghurt med rosiner sammen med regningen. Om dette også var et forsøk rette opp inntrykket eller en del av en utdøende tradisjon vi tidligere har sett rester av på Kreta er uvisst. Det er jo også vanskelig å la være å synes synd på personalet, særlig med tanke på at vi tydeligvis var de eneste gjestene der denne kvelden. Det er lett å glemme at maten faktisk var kjempegod. Alle oss som fikk mat i tide var fornøyde med det vi fikk. Både mine lammekoteletter og Brages burger, som tilslutt havnet hos meg, var veldig saftig og riktig krydret. Dessuten kostet den 44 euro, altså halvparten av vårt billigste måltid på Santorini. At barna ikke spiser maten de får i utlandet, eller hjemme for den saks skyld, er ikke noe nytt, men når de ikke får mat i det hele tatt blir det bare trist.

1 kommentar:

  1. Jeg sitter her og ler for meg selv:) du skriver som om jeg kan se det hele for meg:) Kjempebra! :) M

    SvarSlett

 
Blogglisten